Peloniinae
| Peloniinae | |||
|---|---|---|---|
 Chariessa pilosa
| |||
| Nomenklatur | |||
| Peloniinae Opitz, 2010 | |||
| Populærnavn | |||
| maurbiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Gnag- og maurbiller[2] | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 230 | ||
| Habitat: | terrestrisk, i død ved, planter eller lagrede matvarer | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Peloniinae er en underfamilie av bmauriller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små til middelsstore (2 – 20 mm) biller, tydelig delt i tre kroppsavsnitt (hode, bryst, bakkropp). De er aktive i solskinn, løper rundt og kan ha en fjern likhet med maur. De er gjerne brokete farget i gult, rødt, brunt og svart, og kroppen har lange, utstående, fine hår (ikke børster). Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, vanligvis med små, utstående fasettøyne. Kjevene er ganske kraftige og fremoverrettede. Antennene er 11-leddete, tykkere mot spissen, av og til med en 3-6 leddet kølle. Brystskjoldet er omtrent så langt som bredt eller lengre enn bredt. Dekkvingene har tydelige skuldre og er mer eller mindre parallellsidige. Av og til dekker de ikke hele bakkroppen. De har mer eller mindre tydelige rekker av punktgroper. Beina er slanke, føttene består av 5 ledd, men det fjerde leddet er svært lite slik at det tilsynelatende bare er fire ledd (pseudotetramere føtter). Det andre og tredje leddet er tolappede.
Larvene er avlangt sylindriske, tynnskinnede og lyse (ofte rosa), ryggplatene på framkroppen og hodekapselen er tydelig mørkere. Kroppen er kledt med fine, oppstående hår, beina er ganske korte.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter. Stor maurbille (Thanasimus formicarius) og liten maurbille (T. femoralis) er vanlige i barskog og lever av særlig av barkbiller (Scolytinae). De er lette å kjenne på fargene: hodet og den fremre del av brystkjoldet er svarte, bakre del av brystskjoldet og fremre del av dekkvingene klart røde, bakre del av dekkvingene svarte med to bølgete, hvite tverrbånd. En voksen bille spiser gjerne 3-5 barkbiller om dagen, og larvene er også grådige. De er derfor regnet som nyttedyr i skogbruket, fordi de hjelper til å holde bestandene av barkbiller i sjakk. Man ser ofte disse billene løpe omkring på nyfelte tømmerstokker. Sannsynligvis blir de tiltrukket av barkbillenes feromoner, siden de ofte går tallrikt i feromon-feller satt ut for å fange barkbiller. Stor maurbille har blitt innført til Nord-Amerika i et forsøk på å kontrollere skadedyr i skogen.
De slanke, brunlige artene i slekten Opilo lever av treborende insekter på løvtrær, særlig eik og bøk. De kan også finnes innendørs i hus angrepet av tyvbiller og borebiller (Anobiidae). Den fargerike arten bikubebille (Trichodes apiarius) er ikke funnet i Norge, men finnes i Mellom-Europa nord til Sør-Sverige. Den er mørk blåfiolett med tre oransjerøde tverrbånd på dekkvingene. De voksne billene finnes på blomster, larvene lever i bolene til ulike slags bier, også honningbier. Skinkebiller (slekten Necrobia) lever ulikt de fleste artene i familien mest av dødt materiale. De kan finnes på tørket kjøtt og fisk, og spiser også på inntørkede kadavere. De kan noen ganger være svært tallrike i hønsehus.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Gruppen er utbredt i den Nye verden, på Madagaskar, Ny-Guinea og Australia.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]Arten har inntil nylig vært plassert i Enopliinae
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
- Familien maurbiller, Cleridae
- Underfamilien Peloniinae Opitz, 2010
- Slekten Akonesis Opitz, 2014
- Slekten Ambitus Opitz, 2016
- Slekten Amphelissus Opitz, 2017
- Slekten Ampleris Opitz, 2016
- Slekten Antennactis Opitz, 2017
- Slekten Antennosus Opitz, 2014
- Slekten Apolopha Spinola, 1841
- Slekten Australoclerus Opitz, 2017
- Slekten Boschella Barr, 1980
- Slekten Chariessa Perty, 1832
- Slekten Corinthiscus Fairmaire & Germain, 1861
- Slekten Cornimolossus Opitz, 2017
- Slekten Cregya LeConte, 1861
- Slekten Crusbatus Opitz, 2014
- Slekten Diutius Opitz, 2014
- Slekten Enoplioides Fairmaire, 1886
- Slekten Eriviriosus Opitz, 2017
- Slekten Falsoeurymanthus Pic, 1941
- Slekten Gnidmus Bartlett, 2013
- Slekten Goyasanum Pic, 1936
- Slekten Hautenerus Bartlett, 2013
- Slekten Inconnexus Opitz, 2017
- Slekten Isoparis Opitz, 2017
- Slekten Katacompsus Opitz, 2017
- Slekten Labasiella Spinola, 1849
- Slekten Lasiodera Gary, 1832
- Slekten Macilentus Opitz, 2017
- Slekten Merickelus Opitz, 2017
- Slekten Muisca Spinola, 1844
- Slekten Neotenerus Schenkling, 1906
- Slekten Oncochelyna Opitz, 2017
- Slekten Pelmatus Opitz, 2017
- Slekten Pelonium Spinola, 1844
- Slekten Phymatophaea Pascoe, 1876
- Slekten Pichincha Opitz, 2017
- Slekten Pseudichnea Schenkling, 1901
- Slekten Pujoliclerus Pic, 1950
- Slekten Pyticeropsis Schenkling, 1916
- Slekten Ramosus Opitz, 2017
- Slekten Salarium Fairmaire, 1903
- Slekten Silvanoclerus Opitz, 2017
- Slekten Sirpa Opitz, 2016
- Slekten Stenoplium Fairmaire, 1903
- Slekten Tanycorpus Opitz, 2017
- Slekten Thomasius Opitz, 2017
- Slekten Troxoides Opitz, 2017
- Underfamilien Peloniinae Opitz, 2010
- Familien maurbiller, Cleridae
- Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Underordenen Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 10. oktober 2020. Besøkt 10. oktober 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- bugguide.net - bildedatabse over nordamerikanske insekter [1]
- (en) Kategori:Peloniinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Peloniinae – detaljert informasjon på Wikispecies
