Peder Morset
| Peder Morset | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. apr. 1887 Selbu | ||
| Død | 19. mai 1943 (56 år) Kristiansten festning | ||
| Beskjeftigelse | Folkeskolelærer | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peder Morset (født 4. april 1887 i Selbu, henrettet 19. mai 1943 på Kristiansten festning i Trondheim) var lærer, motstandsmann og kurér i Selbu under annen verdenskrig.
Motstandskamp 1942–1943
[rediger | rediger kilde]Som lærer, lokal formann[1] i Norges Lærerlag, og klokker opponerte Peder mot nazismen og okkupasjonen av Norge. I etterkant av læreraksjonen i 1942 ble han og andre lærere sendt på tvangsarbeid på Ørland i Sør-Trøndelag, våren 1942. Et opphold på Falstad fangeleir ved Skogn i Nord-Trøndelag, etterfulgte. Han og andre ble løslatt. I juni 1942 rådførte Peder seg med sønnene Oddmund og Tormod fordi Peder «hadde fått henstilling om å utføre et meget spesielt oppdrag i kampen mot fienden. De som spurte ham sto i direkte kontakt med de lovlige norske myndigheter i London», hevdet Per Hansson.[2] «Det ble Tormod som fikk jobben med å transportere radiosendere fra svenskegrensen til Selbu og videre til Trondheim».[3] Fra høsten 1942 gikk Peder og sønner inn i kurer-, etterretnings- og flyktningvirksomheten mellom Neadalen i Norge og Funäsdalen i Sverige. Gruppen «Sonderabteilung Lola» («Rinnan-banden»), tilknyttet Tysklands Sicherheitsdienst, skaffet informasjon som førte til at Tormod skulle arresteres.
Flukt, arrestasjon og henrettelse
[rediger | rediger kilde]Natta til 1. mars 1943 troppet Gestapo opp på Klegset gard med ordre om å arrestere Tormod Morset for illegal virksomhet og sabotasje. (Tormod greide å utgi seg for å være dreng på garden og overhørte Henry Rinnans telefonsamtale til Statspolitiet i Selbu der de ble beordret til «øyeblikkelig utrykning med fullt mannskap» for å foreta arrestasjoner på Klegset-gården.[4]) Gestapo forlot gården, og Morset-familien flyktet (før Statspolitiet unnagjorde den cirka tre kilometer lange reisen til gården).[5]
I løpet av natta til 2. mars, i dårlig vær, kom Peder, Oddmund og Helge seg opp til Heggensetra ved Østrungen i Selbu. Her ble de hentet inn av tyske skitropper. (At Oddmund «skulle redde seg unna først», var blitt avgjort på forhånd av Peder, Oddmund og Helge, ifølge Per Hansson.[6] Oddmund flyktet ut døra med ski på beina og maskinpistol i hendene. Peder fulgte ut døra, og sprang i snøen «i en slags siksak» som avledet ildgivning mot Oddmund, hevdet Per Hansson.[7] Helge ble skutt i venstre underarm av «en salve fra en maskinpistol» i det han skulle hoppe ut gjennom en vinduskarm.[8] Peder og Helge ble tatt til fange. Omtrent en time seinere ble Oddmund skutt og drept.[9] Peder og Helge ble ført til en «større sportshytte» hvor de holdes i «mer enn tretti timer», skriver Per Hansson.[10] Peder og Helge ble sendt til Trondheim (etter å ha blitt torturert på en sportshytte i Selbu). Helge ble sendt på sykehus hvor den ene armen ble amputert, og så til Vollan-fengselet. Peder ble fraktet til Gestapo-hovedkvarteret (på Misjonshotellet) der han ble torturert[11]. Etter flytting til Vollan-fengselet ble ikke Peder mishandlet, skriver Per Hansson.[12] Den 4. mai ble han stilt for tysk krigsrett og dømt til døden. Den 19. mai ble Peder Morset og tre andre fanger henrettet, i påsyn av de gjenværende sju dødsdømte (som ble henrettet minutter seinere, i to puljer). (De drepte medfangene var Henry Thingstad og de ni kommunistiske partifellene Godtfred Lervaag, Arvid Knutsen, Gustav Bergquist, Thorleif Dahl, Egil Mogstad, Odd Nilsen, Thorleif Olsen, Einar Trønsdal, Johan Flønes – omtalt som medlemmer av Thingstad-gruppen i Trondheim.)
Etter henrettelsen ble likene lagt i en massegrav ved Udduvollbrua. Denne ble åpnet, og likene identifisert etter krigen.
Peder Morset ble offisielt gravlagt 29. mai 1945 med asken til sønnen sin Oddmund på kirkegården i Selbu. De seks gjenlevende sønnene bar da kisten, og senere ble en bauta reist.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han og ektefellen Marit var foreldre til Ola, Oddmund, Tormod, Einar, Reidar, Helge og Trond.
Henrik[13] Morset var broren hans, og odelsgutt på Morset-gården i Selbu. I tillegg til disse to var det åtte jenter og to gutter i søskenflokken fra Morset. Foreldrene het Ole Henriksen Morset og Ingeborg Berntine Petersdatter Furan, og de var begge født i 1864. [14]
Livssyn
[rediger | rediger kilde]Om tilknytningen til kristendom skrev Per Hansson om Morset at «Det eneste han nevnte mer enn én gang» til sine medfanger på Vollan-fengselet «var tornekronen som tyskerne hadde presset ned på hodet hans, og tvunget ham til å gå med i to døgn. Han skalv om munnen av sorg og smerte da han fortalte at de hadde brukt ham til å håne Kristi lidelse og død.»[15]
Peder Morset var klokker i Selbu kirke.
Heder
[rediger | rediger kilde]Det var sønnen til Peder Morset, Helge Morset, som tok initiativ til folkehøgskolen i Selbu til minne om faren: Peder Morset folkehøgskole. Tomten fikk Peder Morset stiftelse gratis i gave av Selbu kommune.
Peder Morset har fått en isbre oppkalt etter seg, den heter Morsetbreen og ligger i Heimefrontfjella i Dronning Maud Land.
I 2013 satte Elisabeth Matheson opp forestillingen Snømørkt i Selbu kirke delvis basert på Per Hanssons bok.[16]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hansson, side 35
- ^ Hansson, side 38
- ^ Hansson, side 39
- ^ Hansson, side 71
- ^ Hansson, side 74
- ^ Hansson, side 121
- ^ Hansson, side 122
- ^ Hansson, side 124
- ^ Hansson, side 126
- ^ Hansson, side 127 og 129
- ^ Per, Hansson (1995). Og tok de enn vårt liv. (5. utg utg.). Oslo: Gyldendal. s. 146. ISBN 8205230277. OCLC 925568072.
- ^ Hansson, side 154
- ^ http://nbl.snl.no/Peder_Morset
- ^ «Selbuboka - Morset». Arkivert fra originalen 11. juli 2021. Besøkt 11.07.2021.
- ^ Hansson, side 146 og 147 (Medfangene var overrettssakfører Thorvald Smestad og Johan Cappelen, ifølge side 146.)
- ^ Adresseavisen 2. mars 2013
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Lyng (1948). Forræderiets epoke. Steensballes boghandels eftg.
- Per Hansson (1963). Og tok de enn vårt liv (4 utg.). Oslo: Gyldendal. ISBN 8205193398.