Peder Jarl Hansen
| Peder Jarl Hansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juni 1890 Stavanger | ||
| Død | 25. juli 1986 (96 år) Stavanger | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, kunstmaler, politiker, litograf | ||
| Barn | Helge Hansen Vesla Vetlesen Ingeborg Bækholt | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peder Håkon Jarl Hansen (1890–1986) var en norsk motstandsmann, Litograf og kunstner, som spilte en sentral rolle i motstandsbevegelsen i Rogaland under andre verdenskrig.[1] Han var en ledende skikkelse i den illegale avisproduksjonen av «Stritt Folk» og «Frihet». Den 15. november 1942 ble han arrestert av Gestapo på Bakken Gård av den fryktede gestapisten Arnold Höllscher, og utsatt for brutal vold og tortur. Senere ble han deportert til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Hansen var også en anerkjent ekspert innen den grafiske industrien og en engasjert kommunist. Han var også far til den velkjente motstandsmannen Helge Hansen.[2][3]
Tidlig liv og bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hansen ble født i Stavanger som sønn av maskinist Johan Bernhard Hansen og Marie Elisabeth Hansen (født Tønnessen). Familien bodde i Hjelmelandsgaten 1 på Storhaug. Hansen mistet sin far som 12-åring, da Johan Bernhard døde av lungebetennelse i Cape Town etter å ha blitt satt i land der på grunn av et motorhavari. Familien Hansen var preget av økonomisk utfordrende kår, men Marie Elisabeth klarte å beholde huset ved å leie ut rom, ofte til tyskere som arbeidet i den grafiske industrien i Stavanger.[2]
Utdanning og yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]
Hansen begynte i lære hos Dreyer Litografiske Anstalt som 16-åring, og fortsatte senere sin utdannelse på Statens Kunstakademi i Oslo som kunstmaler. Han møtte sin fremtidige kone, Sigrid Jakobsdatter Berger, under studiene. De giftet seg i 1919 og fikk fire barn sammen.[2]
Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
Hansen var en mann med sterke politiske overbevisninger. Han var med på å stifte Norges Fritenkerforbund i 1911 og Norges Kommunistiske Parti (NKP) i 1923. Hans politiske engasjement og kamp for arbeiderklassens rettigheter preget hele hans liv.[2]
Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig ble Hansen involvert i motstandsbevegelsen i Rogaland. Familien hans var sentral i produksjonen av de illegale avisene «Stritt Folk» og «Frihet», som ble trykket hjemme hos dem i Hjelmelandsgata 1 ved hjelp av en duplikator. Hele familien bidro til motstandsarbeidet, til tross for den store risikoen dette medførte.
Torturen og fangenskapet satte dype spor på Peder Jarl, både fysisk og psykisk. Etter frigjøringen i 1945 ble han krigspensjonist. Han var 55 år gammel da han vendte tilbake fra tysk fangenskap.[2]
Arrestasjon og fangenskap[rediger | rediger kilde]
Hansen ble arrestert ved Bakken Gård, som tidligere hadde vært en tilfluktssted for folk som var etterlyst for sitt illegale arbeid, av Gestapo den 15. november 1942. Han ble brutalt slått og mishandlet av den beryktede Gestapisten Arnold Höllscher da han ble ført ned i kjelleren. Etter å ha gjennomgått grov tortur i Stavanger, ble han sendt til Grini fangeleir den 20. januar 1943. Han ble så den 28. juni 1943 transportert videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.[2][4][5]
Den umenneskelige behandlingen Hansen ble utsatt for, spesielt av Gestapo-offiseren Höllscher, påførte ham alvorlige og varige skader.[2]
Liv etter krigen[rediger | rediger kilde]
Etter frigjøringen i 1945 vendte Peder Jarl og Johan tilbake til Sverige med de hvite bussene. Peder kom først hjem til Stavanger, mens sønnen Johan var sterkt avmagret og plaget av dobbeltsidig lungetuberkulose. Han måtte gjennomgå sykehusopphold og kom ikke hjem før utpå sommeren. Peder Jarl var dypt preget av krigens strabaser og påkjenninger da freden kom, og han trakk seg tilbake en periode. Det var først i 1963 at han ble anerkjent som krigspensjonist. Til tross for dette fortsatte han å være en aktiv deltaker i samfunnet og forble trofast mot sine idealer om rettferdighet og kampen mot undertrykkelse. Hansen gikk bort i Stavanger i 1986, 96 år gammel.[2]
Referanse[rediger | rediger kilde]
- ^ Melkevik, Johs (2004). Syng høyt kamerater : Arbeidernes historielag i Rogaland 20 år. Arbeidernes historielag i Rogaland.
- ^ a b c d e f g h Gjerde, Jan (2005). Ingeborgs tid : Ingeborg Marie Bækholt (1925-1998). Rogaland forlag. ISBN 8292507221.
- ^ Vetlesen, Vesla (2008). Kommunist og sabotør : Helge Hansens krig. Aschehoug. ISBN 9788203291432.
- ^ Berge, Gerd Marie (1995). "Heis flagget krigen er slutt" : krigsåra 1940-1945 i Forsand. Forsand skulekontor.
- ^ Hansen, Halvdan Magnus (2000). Bakken i Lysefjorden : historia om folket på ein fjellgard. Samlaget. ISBN 8252156959.