Peder Hersleb
| Peder Hersleb | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mars 1689[1][2] Steinkjer | ||
| Død | 4. apr. 1757[1][2] (68 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peder Hersleb (født 25. mars 1689 på Stod prestegård nær Steinkjær, død 4. april 1757 i København) var biskop i Akershus stift i Norge fra 1730 – 1737 og biskop over Sjælland fra 1737 til sin død.
Oppvekst og utdanning
[rediger | rediger kilde]Herslebs slekt kan føres tilbake til reformasjonstiden, da en korsbror Jens i Viborg gikk over til den lutherske lære, giftet seg med en tidligere nonne og ble deretter prest i Herslev og Viuf ved Kolding
Prestekallet gikk i arv gjennom flere år i slekten uten at man knyttet til seg stedsnavnet. Det skjedde først på midten av 1600-tallet,da noen flyttet til Norge. De tok navnet Hersleb, til minne om sitt tidligere hjemsted Herslev.
Til denne slektslinjen hører Peder Hersleb, sønn av presten Christopher Hersleb og Sophie Borch, en prestedatter fra Stod.
Han gikk først på skole hjemme og fikk en sterk religiøs påvirkning fra sin mor. Seinere kom han til Trondheim, ble student i 1703 og tok bachelor grad i 1704. Han deltok i en rekke disputaser og ble av konsistoriet valgt til den første elev i det nylig opprettede Elers' Kollegium.[3]
I 1707 tok han teologisk eksamen og reiste deretter hjem for å undervise sine yngre søsken. Samtidig øvde han seg på å holde prekener og katekisere, men følte seg ikke trygg på å satse på en prestegjerning. Likevel lovte han sin far at han ikke skulle ta et yrkesvalg før han fylte 30 år, som kunne hindre ham i å bli prest.
Hersleb tenkte først på å utdanne seg innen juss og reiste sammen med sin bror til København i 1713. Her deltok han i en disputas på en slik måte at han av konsistoriet fikk magistergrad.
Etter forslag fra kongefamiliens prest, Peder Jespersen, ble han i 1714 utnevnt til feltprest. Han fulgte deretter kronprinsens regiment til Holsten og lå senere med forskjellige troppeavdelinger i nordtyskland, hvor han overvar Stralsunds erobring.
Mens han tjente som feltprest fikk han god trening i å snakke tysk, og det betydde mye for ham seinere i livet. Han måtte ofte holde prekener for Frederik IV, som den gang oppholdt seg ved hæren.
I 1718 ble han kalt til prest i Gunslev på Falster, men allerede samme år ble han utnevnt til slottsprest på Frederiksborg og sogneprest i Hillerød og Herlev, selv om stillingen ikke var ledig. Den forrige presten måtte derfor flyttes til et annet sted og Hersleb tiltrådte først embedet i 1719. Det samme året giftet han seg med Bolette Hjort (død 1767), en slektning og pleiedatter til kongefamiliens prest, Peder Jespersen (Rickerts) (1647 Helgeland-1714), kgl konfess. nr. 28 hos Wiberg
I de sju årene han virket i denne stillingen måtte han ofte preke for det kongelige herskap på Frederiksborg slott, Fredensborg slott og Hirschholm slott, oftest på tysk.
Møte med den tyske pietismen
[rediger | rediger kilde]Men i 1725 ble han flyttet til København som dansk hoffpredikant, og han ble i 1727 medlem av misjonskollegiet og meddirektør for Waisenhuset, som han innviet våren 1728.
Kort etter fulgte han kronprins Christian og kronprinsesse Sophie Magdalene på en badereise til Carlsbad. På tilbakereisen kom de i forbindelse med flere av de såkalte «fromme Grevefamilier», også med grev Zinzendorf. Under noen dagers opphold i Halle besøkte de de store pietistiske stiftelsene Waisenhuset og Pedagogiet.
For Herslebs religiøse utvikling skal denne reisen hatt stor betydning. Han fikk mulighet til å se den tyske pietismen på nært hold, men følte seg ikke knyttet til den.
Biskop i Christiania fra 1730 og biskop over Sjælland fra 1737
[rediger | rediger kilde]
Da Frederik IV i 1730 lå dødssyk i Odense, ble Hersleb kalt til ham og tjente ham på hans dødsleie. Dagen etter kongens død, da Christian VI besteg tronen, var en av hans første regjeringshandlinger å avskjedige biskop Bartholomæus Deichman i Christiania[4] og utnevne Hersleb til hans etterfølger. Hersleb ønsket ikke denne stillingen, men lot seg overtale av kongen. Han ble likevel en tid i Danmark, til han som Norges øverste biskop skulle delta i kroningen 6. juni 1731.
Hans virksomhet i det nye embete ble av stor betydning for Den norske kirke og skapte en åndelig vekkelse som virket lenge etter hans levetid. På høsten 1737 ble han kalt tilbake til Danmark, hvor han 27. oktober ble utnevnt til Sjællands biskop.
I 1738 innviet han Vår Frue kirke i København etter brannen. Samme år ble han opptatt i generalkirkeinspektionskollegiet, ble medlem av generaldireksjonen for de fattige, og ble utsending for de fransk-tyske reformerte menighetene.
Han ble også medlem av komiteen for De lærde Skoler og hadde stor påvirkning av den nye skoleordningen av 1739.
Den 4. september 1747 salvet han Frederik IV og dronning Louise. Men på grunn av sykdom og svakhet fikk han i 1748 utnevnt sin svigersønn biskop Ludvig Harboe i Trondheim til sin medhjelper og etterfølger.
Hersleb døde 4. april 1757 og ble begravd i Holmens kirkes kapell i København.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- «Livets Ord udi Dødens Stund» (1729)
- «Prædikener over adskillige Søndags- og andre Texter» (1741)
- «Offentlige Taler ved Kirke-, Bispe- og Præstevielser» («I ere Jordens Salt») (1740–1756)
- En samling av hans oppbyggelige taler ble utgitt på tysk i 12 bind (1743–1757)
- «Guds Børns daglige Adgang til Naadestolen» (1748)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Peder_Hersleb[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Peder_Hersleb[Hentet fra Wikidata]
- ^ (IV, 491) Runeberg
- ^ (IV, 237) Runeberg
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lindhardt, P. G. (1939). Peder Hersleb: studier over dansk-norsk kirke- og kulture i første halvdel af det 18. århundrede. Disputats. 1: 1689-1737 (eneste udkomne). Forlag: Gad. DK5=99.4 Hersleb, Peder
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Denne artikkelen bygger på S. M. Gjellerups biografi i 1. utgave av Dansk biografisk leksikon, tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814, utgitt av C. F. Bricka, 19 bd, Gyldendal, 1887-1905
- Om Peder Hersleb hos: Roskildehistorie.dk