Hopp til innhold

Paul Tillich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Tillich
Født20. aug. 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Starosiedle (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike)[5]
Død22. okt. 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Chicago[6]
BeskjeftigelseTeolog, filosof, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradPh.d. (1911)[7]
Licentiate of Theology (1912)
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
Eberhard-Karls-Universität Tübingen
Universitetet i Wrocław (–1911)
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (–1912)
Friedrich-Wilhelms-Gymnasium
EktefelleHannah Tillich[8]
BarnRené Johannes Stefan Tillich
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Weimarrepublikken
USA (1940–)
GravlagtNew Harmony
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Hallenser Wingolf
Berliner Wingolf
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1961)
De tyske bokhandlernes fredspris (1962) (taler: Otto Dibelius)[9]
Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1956)
Messenger Lectures (1957)
Goethe-Plakette des Landes Hessen (1961)

Paul Tillich (født 20. august 1886, død 22. oktober 1965) var en tysk-amerikansk teolog og religionsfilosof. Han regnes som en av de største teologer i det 20. århundre. Tillichs tenkning kjennetegnes av kombinasjon mellom en ontologisk fundert teologi og en eksistensiell filosofi. Koblingen mellom menneskets eksistensielle spørsmål og teologiens svar på disse, utlegger han gjennom det han kaller for «korrelasjonsmetoden».

Paulus Johannes Tillich ble født 20. august 1886 og vokste opp i en konservativt luthersk prestefamilie i den lille østtyske byen Starzeddel. Han viste tidlig interesse for teologi og filosofi, og han begynte å studere teologi 18 år gammel. Tillich studerte ved flere store universiteter i Tyskland, og mens han studerte i Halle og Berlin kom han i kontakt med kritisk filosofi og bibelvitenskap. Etter å ha fullført teologistudiet ble han ordinert som prest i den protestantiske statskirken, men han fortsatte å studere for å bli teologisk professor. I hans tidlige år var det fortsatt den klassiske idealisme som dominerte i filosofien, og Tillich ble påvirket av denne, samtidig som han var orientert ut fra en naturlig mystisisme og ontologisk tankegang. Spesielt var han påvirket av Schelling, som han skrev to doktorgrader om, og slik ble han drevet i retning av eksistensialismen.

Verdensbegivenhetene grep imidlertid drastisk inn i Tillich' liv. Som en følge av første verdenskrig avbrøt han sine studier, og tjenestegjorde som feltprest ved fronten. Krigen med all dens død og grusomhet ledet Tillich inn i en alvorlig troskrise, og førte til at han fikk to nervøse sammenbrudd. Dette snudde om på Tillich’ syn på livet og Gud, og var dermed avgjørende for hans videre teologiske tenkning .

Første verdenskrig markerte den klassiske liberalteologiens endelige fall, og for Tillich førte den til et endelig brudd med en idealistisk tankegang. I 1920-årene fortsatte han sin karriere, og underviste ved forskjellige universiteter (bl.a. som professor i filosofi), samtidig som han ble en størrelse i det akademiske miljøet i Tyskland. I denne tiden tok han også et klart politisk standpunkt, og utgav boken The socialist decision. Hans politiske engasjement fikk en avgjørende betydning for hans videre liv da nazistene kom til makten. Tillich ble erklært ”fiende av staten” og The socialist decision ble brent offentlig. Sannsynligheten er stor for at Tillich ville ha endt i en konsentrasjonsleir, hvis det ikke var for at han ble invitert av Reinhold Niebuhr til å flytte til USA for å undervise ved Union Theological Seminary i New York. Tillich tok imot invitasjonen og ble boende i USA resten av livet. Han underviste ved Union Theological Seminary i 23 år og, ble etter hvert utnevnt til æresdoktor ved en rekke universiteter og teologiske utdanningsinstitusjoner.

Den klassiske liberale teologi ble avløst av ny-ortodoksien, som anført av Karl Barth ble den ledende retningen i teologien. ”Det ny- ortodokse opprøret mot den klassiske protestantiske liberalisme dominerte teologien fra 1920- årene og fram til ca.1960.” Tillich var på mange måter Barths teologiske motsetning, i og med at Tillich så det som sin oppgave å reformulere den liberale tradisjonen på en slik måte at kristen teologi kunne møte utfordringene fra det 20. århundrets filosofi og vitenskap. Han gikk til opprør mot den kerygmatiske teologi, som han mente glemte situasjonen budskapet skulle formidles inn i. Tillich forsøkte å bygge bro fra teologien til filosofien og moderne vitenskap. Denne broen var i hovedsak konstruert av den ontologiske eksistensialismen som ifølge Tillich bandt sammen filosofi og teologi.

Paul Tillich døde 20. oktober 1965. Han så seg selv som en apologet for den kristen tro og tanke og ble anerkjent utenfor teologiens grenser. ”I sin livstid ble Paul Tillich anerkjent av sekulær kultur som en av de største tenkerne som kristen teologi har frembrakt.” Han var populær blant sine tilhengere og ble blant annet kalt «de intellektuelles apostel» og «en filosof blant teologer og en teolog blant filosofer». Samtidig var han en av det forrige århundrets mest omdiskuterte teologer, nettopp for sin forståelse av forholdet mellom teologi og filosofi.

  • «Den Gud som er et Vesen, blir trancendert av den Gud som er det å Være, grunnlaget og utgangen for hvert menneske. Gud eksisterer ikke, Han er det å være hinsides essens og eksistens. Å hevde at Gud eksisterer, er derfor å forenkle ham.»
  • «Den som vet om de store dyp, vet noe om Gud.»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Tillich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002889, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 24108[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Catalogus Professorum Halensis[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тиллих Пауль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.fembio.org, besøkt 9. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]