Paul Häfliger
| Paul Häfliger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. nov. 1886 Steffisburg | ||
| Død | 15. nov. 1950 (63 år) Mühlheim am Main | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Sveits | ||
Paul Friedrich Häfliger (1886–1950) var medlem av ledelsen i I.G. Farben og ble dømt som krigsforbryter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter å ha fullført skolegangen i Bern, studerte Häfliger, sønn av den bolivianske generalkonsulen Johann Friedrich Häfliger, ved École de commerce supérieure i Neuchâtel fra 1903 til 1905. Etter å ha arbeidet i flere handelsbedrifter, ble han salgskorrespondent ved kjemiselskapet Griesheim-Elektron, hvor han i 1924 oppnådde stillingen som assisterende fabrikksjef i Griesheim. Under første verdenskrig ledet han fra 1915 Krigssyreskommisjonen i Berlin.[1]
Da den kjemiske fabrikken Griesheim-Elektron i 1925 ble en del av I.G. Farbenindustrie AG, overtok han salgsansvaret for tungkjemikalier. Fra 1926 var han visepresident og fra 1938 ordinær styremedlem i I.G. Farben, hvor han også satt i det kommersielle og kjemiske utvalget.[1] Samtidig ble han utnevnt til æreskonsul i Frankfurt av den sveitsiske regjeringen den 1. februar 1934. Han trakk seg fra stillingen den 30. april 1938.[2]
Häfliger, som hadde vært gift med Ria Jende siden 1928 og var far til tre barn, ble tysk statsborger i 1941. Han ble tildelt Krigsfortjenstkors (1939) 1. klasse i 1942. Etter krigens slutt ble han i 1945 og 1947 arrestert av den amerikanske hæren og ble under Nürnbergprosessene anklaget i I.G. Farben-saken sammen med 22 andre tiltalte. Den 30. juli 1948 ble han dømt til to års fengsel for "plyndring og ran" i Norge. I dommen ble det uttalt:
«Häfliger var […] på en straffbar måte involvert i planene om utplyndring av Norge […] Vi er overbevist om at Häfliger, på grunn av sitt omfattende engasjement i denne saken, visste at Norsk Hydro ble tvunget til å delta i dette prosjektet mot sin vilje og uten eiernes samtykke, et prosjekt som innebar bruk av deres fabrikker til fordel for fiendtlig opprustning under en militær okkupasjon.»[1]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jens Ulrich Heine: Mind & Fate: The men of IG Farbenindustrie AG (1925–1945) i 161 korte biografier. Verlag Chemie, Weinheim 1990, ISBN 3527281444 .
- Dokumente von und über Häfliger, Paul databasen
Nettlenker
[rediger | rediger kilde]- Wollheim Memorial – Biografi Paul Häfliger
- Markus M. Haefliger: Sveitseren Paul Häfliger er den eneste utlendingen som sitter i kaien til Nürnberg-militærdomstolen etter andre verdenskrig. Påstandene: plyndring, slaveri, deportasjon, drap. I: Neue Zürcher Zeitung, 21. juli 2020.