Hopp til innhold

Paul Fjermstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Paul Andreas Olsen Fjermstad»)
Paul Fjermstad
Født8. nov. 1841[1]Rediger på Wikidata
Strinda
Død12. mars 1921Rediger på Wikidata (79 år)
Strinda
BeskjeftigelseBonde, lærer, klokker, forretningsdrivende, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKlæbu seminar
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
GravlagtStrinda kirke
Utmerkelser7. juni-medaljen
Stortingsrepresentant
1886–1888; 1898–1909; 1913–1915
ValgkretsSøndre Trondhjems amt
Strindas ordfører
1899–1907
ForgjengerAnton Julius Sand
EtterfølgerHans Wingaard Finne

Paul Andreas Olsen Fjermstad (født 8. november 1841 i Strinda i Sør-Trøndelag, død 12. mars 1921 samme sted) var en norsk gårdbruker, forretningsmann, lærer og politiker (V) som var ordfører i Strinda 1899–1907 og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1886–1888, 1898–1909 og 1913–1915.

Familie og yrke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på slektsgården Fjermstad i Bratsberg sogn i Strinda prestegjeld som sønn av gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad og hustru Marit Pedersdatter Qvammen.[2][3][4] Han giftet seg i Lade kirke i 1866 med Johanna Tvereggen, datter av gårdbruker Lars Rasmussen Tvereggen (opprinnelig Sommervold) og hustru Marit Asphjell.[2][5]

Han begynte ved lærerseminaret i Klæbu som 18-åring, og ble i 1861 lærer i Børsa, i 1862 lærer ved bruksskolen ved Trolla Brug, og i 1866 lærer og klokker i Nesset i Romsdalen samt annenlærer ved lærerskolen[6] der. I 1868 kom han tilbake til Børsa, men måtte søke avskjed som lærer i 1870 på grunn av sykdom. Deretter forpaktet han Børsa prestegård.[2][7]

Fra 1873 til 1878 var han gårdbruker på Mo i Melhus prestegjeld.[2][8] I 1879 kjøpte han Søndre Reitgjerdet i Strinda, hvor det var mye god leire, og hvor han planla teglverksdrift. Gården ble i 1899 så solgt til AS Strinden Teglverk, hvor Fjermstad var styreformann.[9] Han flyttet til Vestre Moholt. Gården ble rammet av brann i 1901 og solgt i 1905, men han bodde der frem til sin død i 1921.[7][10] Moholt studentby er fra 1960-årene bygget på gårdens grunn.

Ved siden av gårdsdriften etablerte Fjermstad i 1882 en større forretning i eget navn i Nordre gate i Trondhjem med omsetning av landbruksredskaper, fôr, gjødsel med mer, og agentur i landbruksmaskiner.[11][12]

Politiske og offentlige verv

[rediger | rediger kilde]

Fjermstad var innvalgt i herredsstyrene i Nesset, Børsa, Melhus og Strinda; han var ordfører i Strinda 1899–1907. Han var medlem av amtsskolestyret og formann i overstyret for Skjetlein landbruksskole, medlem av tilsynskomiteene for Meråkerbanen og Hell–Sunnanbanen, nestformann i direksjonen (styret) for Strindens Sparebank, medlem av avdelingsstyret for Norges Hypotekbank i Trondhjem og medlem av representantskapet i Norges Bank mens hovedkontoret fortsatt lå i Trondhjem.[2]

Han var innvalgt på Stortinget fra Søndre Trondhjems amt 1886–1888, 1898–1909 og 1913–1915 (i periodene 1907–1909 og 1913–1915 fra Strinda krets innenfor amtet). Han hadde imidlertid møtt allerede i 1884 som varamann for Diderik Iversen Tønseth. Fjermstads viktigste innsats i komitéarbeidet ble lagt ned i Stortingets veikomité, hvor han i sin siste stortingsperiode var formann. Fjermstad ble oppnevnt av Knudsen-regjeringen som medlem av vassdragskommisjonen av 1909, som uttalte seg i konsesjonssaker, og til medlem av stortingskomiteen som forberedte vassdragsreguleringsloven av 1917.[2][7]

Fjermstad var både avholdsmann og misjonsmann. Han og hustruen var barnløse. Da han døde i 1921, noen år etter sin hustru, var deres arv testamentert til et legat til bekjempelse av tuberkulosen i Strinda. Det ble også gitt av boets midler til misjonen.[12]

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt 7. juni-medaljen.[13]

Paul Fjermstads veg på Tyholt i nåværende Trondheim kommune er oppkalt etter ham.[12][14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 247[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Biografier, A–K. Kristiania. s. 247. 
  3. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 568–570. 
  4. ^ Hugås, Kåre G. (2000). Bygdebok for Bratsberg annex-sogn. Trondheim. s. 140–144. 
  5. ^ «Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1860–1877 (1660P)». Digitalarkivet. Besøkt 14. desember 2018. 
  6. ^ Øverland, Per (2005). «Lærerskolene i Molde og Nesset». I Austigard, Bjørn, Skarstein, Dag og Strand, Rolf. Romsdal sogelag årsskrift 2005. Molde. s. 288–289. 
  7. ^ a b c «Paul Fjermstad». Trondhjems Adresseavis: 3. 14. mars 1921. 
  8. ^ Rød, Per O. (1978). Melhusboka. 2. Melhus kommune. s. 132–138. ISBN 82-7175-018-6. 
  9. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 295–298. 
  10. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 304–306. 
  11. ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1949). Det Norske næringsliv. Sør-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 562. 
  12. ^ a b c Brissach, Ingrid J. (5. november 2001). «Paul Fjermstads veg». Adresseavisen. Besøkt 24. september 2022. 
  13. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 17. 
  14. ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Et topografisk-historisk leksikon. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 243–244. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paul_Fjermstad&oldid=23488505»