Paul Émile Léger
| Paul Émile Léger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. apr. 1904[1] Salaberry-de-Valleyfield[2] | ||
| Død | 13. nov. 1991[3][4][5][6] (87 år) Montréal | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1929–), misjonær, katolsk biskop (1950–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Loyola-medaljen (1967)
Companion of the Order of Canada Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Chomedey-de-Maisonneuve award Malteserordenen Æresdoktor ved université Laval (1951)[7] Pearson Medal of Peace (1979)[8] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Paul Émile Léger (1904–1991) var en katolsk kardinal. Han var erkebiskop av Québec (1950–1968), og arbeidet deretter i et leprosarium i Kamerun.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Léger ble ordinert til prest 25. mai 1929 i Montreal og ble sendt til Frankrike (1930 til 1933), deretter til Japan (1933-1939), hvor han var administrator for sulpicianernes seminar i Fukuoka.
Han returnerte til Canada under andre verdenskrig. I 1947 ble Léger rektor ved Pontifical Canadian College i Roma og forble det til han ble utnevnt til erkebiskop av Montreal, da han etterfulgte Joseph Charbonneau, som hadde trukket seg av helsemessige årsaker.
Erkebiskop av Montréal
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XII utnevnte ham til erkebiskop av Montréal den 25. mars 1950. Han ble ordinert til biskop av sekretæren for Konsistorialkongregasjonen, kardinal Adeodato Giovanni Piazza O.C.D., den 26. april samme år; medkonsekratorer var erkebiskopen av Québec, Maurice Roy, og biskopen av Strasbourg, Jean-Julien Weber P.S.S.
Erkebiskop Léger fikk raskt et rykte som en stor taler og han nøt bred anerkjennelse for sitt engasjement i religiøse og sosiale spørsmål, langt ut over Quebecs grenser.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble kreert til kardinal av Pius XII i 1953. Titulærkirken Santa Maria degli Angeli ble tildelt ham. Han var pavelig legat til Lourdes (1954), ved St. Josephsoratoriet (1955) og i Sainte-Anne-de-Beaupré (1958). Han deltok under konklavet 1958 som valgte Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte Paul VI til nye paver. I forkant av Det andre Vatikankonsil var han medlem av en av de forberedende kommisjonene.
Han deltok i alle fire sesjoner i konsilet. Der ble an oppfattet som en av de særlig sterkt liberaliserende av konsilsfedrene. I en tale holdt den 29. oktober 1964 om dokumentet som senere ble kunngjort som konstitusjonen om kirken i den moderne verden, Gaudium et Spes, reiste han spørsmålet om en mulig endring i kirkens lære om prevensjonsmidler. I den samme tale oppfordret han til at dokumentet skulle legge mer vekt på ekteskapelig kjærlighet som et mål eller formål med ekteskapet.[9] Med assistanse fra kardinalene Antonio Caggiano og Norman Gilroy fremførte han en avslutningstalene på konsilet den 8. desember 1965.[10]
Etter hjemkomsten etter konsilet arbeidet Léger for å implementere konsilets beslutninger i sitt erkebispedømme.
Den 20. april 1968 trakk han seg sin oppgave som erkebiskop, fordi han ville arbeide slik som en vanlig enkel prest[11] i Vest-Afrika for å ta seg av spedalske og trengende. Etter sin avgang i 1968 dro han til Yaoundé i Kamerun i Afrika for å virke som misjonær ved et leprosarium.
Han vendte tilbake til hjemlandet i 1974, og bosatte seg på Séminaire de Saint-Sulpice i Montréal.
Han deltok under konklavet august 1978 som valgte Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte Johannes Paul II til nye paver. Siden 1989 var han den lengstsittende kardinalpresten og med dette kardinalprotopresten.
Han døde den 14. november 1991, da som den siste kardinal som var blitt kreert av Pius XII.
Hans bror Jules Léger var generalguvernør i Canada fra 1974 til 1979.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1896
- Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1911
- Kardinal Adeodato Giovanni Piazza (1884-1957) *1930
- Kardinal Paul-Émile Léger (1905-1991) *1950[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 121643506, besøkt 29. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119218577, besøkt 29. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, oppført som Paul-Emile Léger, BNF-ID 121643506, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ IdRef, IdRef-ID 030172691, besøkt 29. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Paul Kardinal Leger, Munzinger IBA 00000005149, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.unac.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ History of Vatican II, Giuseppe Alberigo (ed.), vol. IV, pp.309f. Cf. TIME Magazine. No More Galileos 6. november 1964
- ^ Christus Rex. To Men of Though and Science Arkivert 2007-04-03 hos Wayback Machine
- ^ «Roman Catholics: A Cardinal for a Leper Colony». Time Magazin (på engelsk). 17. november 1967. Arkivert fra originalen 23. november 2013. Besøkt 2. juni 2024.
- ^ www.catholic-hierarchy.org blegerp, lest 5. januar 2021