Norman Thomas Gilroy
| Norman Thomas Gilroy | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. jan. 1896[1] Sydney[2] | ||
| Død | 21. okt. 1977[1] (81 år) Sydney[3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1923–), katolsk biskop (1935–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana Marist College Kogarah | ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the British Empire Australian of the Year (1970) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Norman Thomas Gilroy (1896–1977) var en av Den katolske kirkes kardinaler og var erkebiskop av Sydney 1940–1971. Han ble kreert til kardinal av pave Pius XII i 1946, med Santi Quattro Coronati al Laterano som tittelkirke. Han deltok under konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og deltok under konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han deltok også under Annet Vatikankonsil 1962–1965.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Norman Thomas Gilroy ble født i Sydney i januar 1896, som det andre av seks barn til de irskættede William James Gilroy og kona Catherine (née Slattery). Tretten år gammel sluttet han på skolen for å jobbe som løpegutt for Postmaster-General's Department. Året etter besto han telegrafoperatøreksamen og ble til slutt overført til Bourke i 1912.
Da første verdenskrig brøt ut, ønsket Gilroy å bli med i den australske samveldestyrker, men foreldrene hans forbød ham å gjøre det. I stedet ble han telegrafist i transporttjenesten og deltok som sådan i slaget ved Gallipoli på troppetransportskipet Hessen utenfor Gallipoli and Imbros.[4][5]. Under et seks uker langt opphold i England møtte han fader Davidson, som han snart ble nære venner med, noe som hadde en varig innflytelse på Gilroy.
Etter hjemkomsten til Australia jobbet han igjen som telegrafist i Lismore i New South Wales. Der kom han i kontakt med Terence Bernard McGuire, katedralens administrator. McGuire prøvde å fremme australskfødte prestekall. Under hans innflytelse bestemte Gilroy seg for å bli prest. Fra 1917 gikk han på St Columba's Seminary and Foreign Missionary College i Springwood for å forberede seg til presteutdannelsen. Fra 1919 til 1924 deltok Gilroy på Det pavelige Athenaeum De Propaganda Fide i Roma. Der tok han teologisk doktorgrad i 1924.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 24. desember 1923 ble han presteviet av kardinalprefekten for Kongregasjonen for troens utbredelse, Wilhelmus Marinus van Rossum C.Ss.R.
Fra 1924 til 1931 arbeidet han for den apostoliske delegasjon i Australia. Fra 1931 til 1935 var han personlig sekretær for biskopen av Lismore, John Joseph Carroll, og var bispedømmets kansler.
Biskop av Port Augusta
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XI utnevnte ham til biskop av Port Augusta den 10. desember 1934. Han ble ordinert til biskop av den apostoliske delegat til Australia, erkebiskop Filippo Bernardini, den 17. mars 1935 i Saint Mary's Cathedral i Sydney; medkonsekratorer var biskopen av Lismore, John Joseph Carroll, og biskopen av Townsville, Terence Bernard McGuire.
Koadjutor, så erkebiskop, av Sydney
[rediger | rediger kilde]Den 1. juli 1937 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Cypsela og koadjutorerkebiskop av Sydney. Med Michael Kellys død den 8. mars 1940 ble Norman Thomas Gilroy hans etterfølger som erkebiskop av Sydney.
Som erkebiskop håndhevet Gilroy streng disiplin i samsvar med den kanoniske rett overfor sitt presteskap, som hadde blitt ledigere i meget Kelly på hans eldre år. Mewd dette fikk han tilnavnet jernmannen. Han opprettholdt alltid sine strenge standarder, men viste medfølelse for de som ikke klarte å oppfylle dem.[4]
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Den 18. februar 1946 eleverte pave Pius XII ham til kardinalprest med titulærkirken Santi Quattro Coronati. Gilroy var den første australskfødte kardinal.
Splittelsen av Australian Labour Party i 1954 synliggjorde en markant meningsforskjell mellom Gilroy og erkebiskop Daniel Mannix fra Melbourne, som støttet BA Santamarias Movement (den bispesponsede katolske samfunnsstudiebevegelsen). Gilroy unngikk direkte politiske kommentarer og mente at kirken ikke burde bli involvert i politikk. Imidlertid, som de fleste andre irske katolikker i Sydney, hadde han vokst opp som tilhenger av Labour. Dessuten var han fortrolig med den katolske Labour-statsminister for New South Wales, Joseph Cahill. Han motsatte seg bestemt Santamarias bevegelse, og forbød distribusjon av bevegelsens litteratur i kirker i Sydney. Som et resultat av det nære forholdet mellom Gilroy og Cahill, kom det ikke til noen splittelse i New South Wales Labour Party, slik det hadde skjedd i Victoria og Queensland.
Gilroy var deltaker i 1958-konklavet og 1963-konklavet. Fra 1962 til 1965 deltok han på Det andre Vatikankonsil, hvor han også utførte administrative oppgaver i presidiet.
Meget av erkebiskop Gilroys energi ble viet til å etablere flere kirker og skoler. I 1971 hadde han i erkebiskpedømmet 366 skoler med 115.704 elever, bemannet av 751 ordensbrødre og 2.992 ordenssøstre, samt leklærere. Han var ikke i stand til å virkeliggjøre sin plan å etablere et katolsk universitet, lyktes til en viss grad i sitt prosjekt om å grunnlegge et teologisk fakultet i Manly.[4]
Han trakk seg fra ledelsen av erkebispedømmet i Sydney den 9. juli 1971.
Kardinal Norman Thomas Gilroy døde den 21. oktober 1977 i Sydney og ble gravlagt i katedralen der.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Erkebiskop Filippo Bernardini (1884-1954) *1933
- Kardinal Norman Thomas Gilroy (1896-1977) *1935[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008502, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Australian Dictionary of Biography, Boland, T. P.: Gilroy, Sir Norman Thomas (1896–1977) id2=gilroy-sir-norman-thomas-10308/text18241, lest 23. desember 2011 }}
- ^ «Norman Thomas Gilroy war diaries, February 2-October 7, 1915». Catalogue. State Library of NSW. Besøkt 14. juli 2014.
- ^ gilroy, lest 16. desember 2021
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Norman Thomas Gilroy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church