Passipassalus
| Passipassalus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Passipassalus Reyes-Castillo & Fonseca, 1993 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Passalidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 5 | ||
| Habitat: | terrestrisk, i skog | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Passipassalus er en slekt av biller som lever i død ved. De tilhører gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore (16-33 millimeter), langstrakte, jevnbrede biller. På farge er de svarte eller mørkebrune. Hodet er stort og bredt med små, runde fasettøyne. Midt i pannen sitter det et kort horn. Overleppen (labrum) og kjevene (mandiblene) er sterkt utviklet, de sistnevnte godt synlige ovenfra. Antennene er 10-leddete, C-formede, men ikke knebøyde, de ytterste fem leddene har bladlignende utskudd og danner en løs vifte som ikke kan lukkes. Brystskjoldet (pronotum) er avrundet firkantet sett ovenfra, bredere enn langt, blankt, med en lengdefure i midten. Det er et tydelig, smalt skille mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingene er ganske lange, parallellsidige, blanke, med kraftige punktrader.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Voksne og larver lever sammen i råtnende ved, og danner en slags samfunn. Dette kalles subsosialitet og er uvanlig hos biller. De voksne billene tygger trefliser som de fôrer til larvene, og hjelper dermed fordøyelsen. Både voksne og larver spiser dessuten de voksne billenes avføring (såkalt koprofagi). Dette øker næringsutbyttet siden avføringen har blitt infisert med mikroflora (bakterier og andre mikroorganismer) som frigjør næringsstoffer fra treet. De voksne billene hjelper også larvene til å bygge et puppekammer der de kan forvandle seg til en puppe. Voksne og larver kommuniserer seg imellom med lyd, og minst 14 forskjellige lydytringer er identifisert. De voksne billene lager lyd ved å gni bakkroppen mot vingene, larvene ved å gni det bakre beinparet mot hoftene til det midtre beinparet.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Arten er utbredt i Sør-Amerika (Brasil), alle artene lever i Amazonas-bekkenet.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien Skarabider, Scarabaeoidea
- Familien Passalidae - totalt 70 slekter
- Underfamilien Passalinae
- Slekten Passipassalus Fonseca & Reyes-Castillo, 1993
- Passipassalus brevicornis Jíménez-Ferbans, Reyes-Castillo & Fonseca, 2016
- Passipassalus buhrnheimi Fonseca & Reyes-Castillo, 1993
- Passipassalus corniculatus (Fonseca, Gouveia & Fernandez, 2008)
- Passipassalus macrocerus (Reyes-Castillo & Fonseca, 1992)
- Passipassalus nukak Jíménez-Ferbans & Reyes-Castillo, 2015
- Slekten Passipassalus Fonseca & Reyes-Castillo, 1993
- Underfamilien Passalinae
- Familien Passalidae - totalt 70 slekter
- Overfamilien Skarabider, Scarabaeoidea
- Underordenen Polyphaga
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- L. Jimenez-Ferbans og P. Reyes-Castillo (2015) Phylogeny and Taxonomy of Paxillus MacLeay and Passipassalus Reyes-Castillo and Fonseca (Coleoptera: Passalidae: Passalini), with the Description of New Species. Annals of the Entomological Society of America 108: 415-434. [1]
- L. Jimenez-Ferbans, P. Reyes-Castillo og Fonseca (2016) Passipassalus brevicornis n. sp.: a New Passalidae (Coleoptera) from Brazilian Amazonian, with a Key to the Species of Passipassalus Reyes-Castillo & Fonseca. Neotropical Entomology 45: 288-290. [2]
- Oversikt over artene
- (en) Passipassalus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Passipassalus hos NCBI
- Passipassalus – detaljert informasjon på Wikispecies
