Parlamentsvalget i Spania april 2019
| 28. april 2019 | |||
|---|---|---|---|
| 350 mandater på valg, 176 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 71,44 % av 36,9 millioner stemmeberettigede | ||
.jpg) |
.jpg) |
.jpg) |
|
| Partileder | Pedro Sánchez | Pablo Casado | Albert Rivera |
| Parti | PSOE | Partido Popular | Ciutadans |
| Stemmer | 28,4 %
|
16,5 %
|
15,7 %
|
| Mandater | 123
 38 |
66
 71 |
57
25 |
.jpg) |
.jpg) |
.jpg) |
|
| Partileder | Pablo Iglesias Turrión | Santiago Abascal | Oriol Junqueras |
| Parti | Unidos Podemos | Vox (parti) | Esquerra Republicana de Catalunya-Sobiranistes |
| Stemmer | 11,8 %
|
10,2 %
|
3,9 %
|
| Mandater | 35
10 |
24
24 |
15
6 |
| Parti | Andre partier | ||
| Mandater | 30
|
||
| Statsminister før valget: | Pedro Sánchez | ||
| Statsminister etter valget: | Pedro Sanches, forretningsministerium | ||
 Valget til deputertkammeret foregikk i 50 valgkretser. | |||
Parlamentsvalget i Spania april 2019 ble avholdt 28. april 2019. Valget gjaldt 350 seter i deputertkammeret (Congreso de los Diputados) i det spanske parlamentet, og 208 av 265 seter i senatet (Senado de España). Valget var et nyvalg, etter at sittende regjeringssjef Pedro Sánchez hadde meddelt at hans parti PSOE ikke lenger hadde tilstrekkelig støtte i deputertkammeret. Ved valget passerte PSOE Partido Popular som deputertkammerets største parti. Valgdeltakelsen var på 75,75 %, mot 66,48 % ved valget i 2016.
Utgangspunkter
[rediger | rediger kilde]Etter valget i 2016 hadde Partido Popular 137 medlemmer av deputertkammeret. Deretter fulgte PSOE med 85 medlemmer, Unidos Podemos med 45 og Ciutadans med 35 medlemmer.[1]
Det tre største partiene i senatet var etter valget i 2016 Partido Popular med 151, PSOE med 63 og Unidos Podemos med 23 medlemmer. Fjerde størst var det katalanske partiet Esquerra Republicana de Catalunya-Catalunya Sí, med 12 medlemmer.[2]
Det viktigste valgkamptemaet var Catalonias bestrebelser på å oppnå selvstendighet. Det ble før valget antatt at det høyreorienterte Vox ville profittere mest på dette. Vox gikk inn for å oppheve Catalonias status som autonom region. Nasjonal politikk ble i økende grad satt i sammenheng med politikk på europeisk plan.[3]
Valgordningen
[rediger | rediger kilde]Deputertkammeret er det viktigste av de to kamrene. Det er deputertkammeret som velger regjeringen og som har det siste ord i lovsaker.[4]
Deputertkammeret består etter grunnloven av minst 300 maksimalt 400 deputerte, og er etter gjeldende valglov bestemt til å være 350 deputerte. Det finnes 50 valgkretser som er identiske med landets provinser, medregnet de to autonome byene Ceuta og Mellila. Valgene holdes som forholdstallsvalg. Fordelingen av mandater skjer på valgkretsnivå, og begunstiger derfor store partier og partier med et regionalt tyngdepunkt.[4]
Senatet består av 266 medlemmer, hvorav 208 velges etter flertallsprinsippet i Spanias provinser. De øvrige 58 medlemmene av senatet velges av regionalparlamentene i de 17 autonome regionene.[4]
Begge kamrene velges for fire år av gangen.[4]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]Deputertkammeret
[rediger | rediger kilde]Etter opptelling av 99,99 % av stemmene var det klart at PSOE ble valgets vinner med 123 mandater og dermed deputertkammerets største parti. Også det liberale Ciutadans og det høyreorienterte Vox opplevde stor fremgang. Det konservative Partido Popular og venstrepartiet Unidos Podemos gikk tilbake sammenliknet med valget i 2016. Ingen av de tradisjonelle blokkene fikk flertall.[5]
Senatet
[rediger | rediger kilde]| Parti | Senatorer totalt | Direktevalgte senatorer | Valgt gjennom provinsene | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | +/− | Antall | +/− | Antall | ||
| Partido Socialista Obrero Español (PSOE) | 139 | +76 | 121 | +78 | 18 | |
| Partido Popular (PP) | 75 | −76 | 56 | −74 | 19 | |
| ERC | 13 | +1 | 11 | +1 | 2 | |
| EAJ-PNV | 10 | +4 | 9 | +4 | 1 | |
| Ciudadanos (C's) | 10 | +4 | 4 | +4 | 6 | |
| Unidas Podemos (UP) | 6 | −17 | — | −16 | 6 | |
| JuntsxCat | 4 | +2 | 2 | +2 | 2 | |
| Navarra Suma (UPN/Ciudadanos/PP) | 3 | nytt parti | 3 | nytt parti | — | |
| CC-PNC | 2 | ±0 | 1 | ±0 | 1 | |
| EH Bildu | 2 | +1 | 1 | +1 | 1 | |
| ASG | 1 | ±0 | 1 | ±0 | — | |
| VOX | 1 | ±0 | — | — | 1 | |
| Tilsammen | 266 | — | 208 | — | 58 | |
| Kilde: Elecciones Generales Senado Arkivert 28. april 2019 hos Wayback Machine. | ||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Consulta de resultados electorales. Ministerio del Interior». www.infoelectoral.mir.es. Besøkt 16. april 2019.
- ^ «Elecciones Generales 2015. Elecciones al Congreso y Senado 2015». www.historiaelectoral.com. Besøkt 16. april 2019.
- ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Neuwahl in Spanien | bpb». bpb.de (på tysk). Besøkt 28. april 2019.
- ^ a b c d Bildung, Bundeszentrale für politische. «Regierungsbildung gescheitert: Neuwahlen in Spanien | bpb». bpb.de (på tysk). Besøkt 16. april 2019.
- ^ «Elecciones Generales España 2019». www.resultados.eleccionesgenerales19.es. Arkivert fra originalen 29. april 2019. Besøkt 28. april 2019.