Panzer 38(t)
| LT vz. 38 Panzerkampfwagen 38(t) | |||
|---|---|---|---|
_Ausf._S.jpg) | |||
| Produsent | ČKD, Škodaverket | ||
| Produsert | 1 414 | ||
| Designer | ČKD | ||
| Mannskap | 5 | ||
| Forgjenger(e) | Panzer 35(t) | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 4 610 | ||
| Bredde | 2 140 | ||
| Høyde | 2 400 | ||
| Toppfart | 42 km/t | ||
| Motor | Praga EPA, 6-sylinders bensinmotor | ||
| Motoreffekt | 95 kW 125 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Hjuloppheng | Bladfjæring | ||
| Vekt | 9 500 kg | ||
| Rekkevidde | 200 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 37 mm Škoda A4 vz. 34 kanon | ||
| Annen bestykning | 2 × 7,92 mm ZB vz. 37 mitraljøse | ||
| Pansring | Front: 25 mm Sider: 16 mm Bakside: 16 mm Underside: 8 mm Topp: 8 mm | ||
LT vz. 38 eller LT-38 var en tsjekkoslovakisk produsert lett stridsvogn som ble brukt i den tyske hæren under andre verdenskrig under betegnelsen Panzerkampfwagen 38(t) eller Pz.Kpfw. 38(t). Produsentens betegnelser var blant annet TNH, TNHPS, LTP, LTL og LTH. Stridsvognen var pålitelig og blant de mest moderne stridsvognene i sin tid og populær blant soldatene som brukte dem. Stridsvognen ble eksportert til land verden over, blant annet Sveits, Sverige, Peru og Iran og brukt av de fleste aksemaktenes hærer, inkludert Tyskland, Ungarn og Slovakia.
Produksjon
[rediger | rediger kilde]I 1935 søkte den tsjekkoslovakiske våpenfabrikkanten ČKD etter en stridsvogn som skulle erstatte LT vz. 35 som de produserte sammen med Škodafabrikken i Plzeň. The LT vz. 35 var kompleks og hadde en rekke feil, og ČKD mente at det ville komme bestillinger både fra den tsjekkoslovakiske hæren (som var i stadig i forøkning) og fra utlandet.
ČKD besluttet seg for å anvende en suspensjon med fire store hjul for den nye stridsvognen. På utsiden lignet den Christie-suspensjon, men det var egentlig en konvensjonell bladfjæringsuspensjon. Resultatet var en pålitelig stridsvogn og eksportsuksess: 50 ble eksportert til Iran og 24 hvert til Peru og Sveits. Litauen hadde også bestilt omkring 21 eksemplarer av varianten LTL, som var spesialbygd for den litauiske hæren. Storbritannia evaluerte et eksemplar, men avviste den.
1. juli 1938 bestilte den tsjekkoslovakiske hæren 150 eksemplarer av varianten TNHPS, men ingen av dem var tjenesteklare da Tyskland okkuperte Böhmen og Mähren den 15. mars 1939. Etter at tyskerne hadde opprettet Protektoratet Böhmen og Mähren beordret de at produksjonen av stridsvognen skulle fortsette, da de anså stridsvognen for å være utmerket, i særdeleshet sammenlignet med Panzer I og Panzer II som da var de tyske stridsvognsstyrkenes (Panzerwaffe) hovedstridsvogner. Den ble først introdusert i den tyske hæren under navnet LTM. 38, som ble endret til Panzerkampfwagen 38(t) den 16. januar 1940. Produksjonen av stridsvognen for den tyske hæren fortsatte til 1942, og mere enn 1 400 ble produsert. Eksemplarer av stridsvognen ble også solgt til tyskernes allierte, blant annet Ungarn (102), Slovakia (69), Romania (50) og Bulgaria (10). I tysk tjeneste var 38(t) en erstatning for Panzer III.
Panzer 38(t)s skrog ble også basisen for en rekke panserjagere og stormkanoner, blant annet den meget suksessfulle panserjageren Jagdpanzer 38(t) Hetzer.
Varianter
[rediger | rediger kilde]Det fantes flere varianter og betegnelser for stridsvognene, som varierte fra land til land.
- TNH/TNHPS – Betegnelsen for prototypen som skulle masseproduseres for den tsjekkoslovakiske hæren
- TNHP – Eksportversjon til Iran
- LTP – Eksportversjon til Peru
- LTH – Eksportversjon til Sveits
- LTL – Spesialbygget eksportversjon for den litauiske hæren med en Oerlikon 20 mm maskinkanon. Ingen levert innen Sovjetunionens okkupasjon.
- LLT – Betegnelsen for LTL som skulle eksporteres til den litauiske hæren.
Ingen levert innen Sovjets okkupasjon og brukt av Slovakia under navnet LT vz. 40.
- LT vz. 38 – Den tsjekkoslovakiske (og senere den slovakiske) betegnelsen
- Strv m/41 – Versjon bygget på lisens i Sverige
- Sav m/43 – Stormkanon basert på skroget til TNH, bygget i Sverige
- LTM. 38 – Betegnelsen brukt av den tyske hæren inntil 16. januar 1940
- Pz.Kpfw. 38(t) Ausf. A-D – Den tyske betegnelsen for LT vz. 38
- Pz.Kpfw. 38(t) Ausf. E-G – Panzer 38(t) med 50 mm frontpansring
- Pz.Kpfw. 38(t) Ausf. S – Bestilt av Sverige, men overtatt av Tyskland
- Sd.Kfz. 138 Marder III – Panserjager med en tysk PaK 40 75 mm panservernkanon
- Sd.Kfz. 139 Marder III – Panserjager med en sovjetisk 76,2 mm panservernkanon
- Sd.Kfz. 138/1 Grille – Stormkanon med en tysk 150 mm infanterikanon (en ammunisjonstransportversjon fantes også)
- Sd.Kfz. 140 Flakpanzer 38(t) – Selvdrevet luftvernartilleri med en 20 mm luftvernkanon
- Sd.Kfz. 140/1 – Rekognoseringsstridsvogn
- Sd.Kfz. 141/1 – Rekognoseringsstridsvogn med en 20 mm automatkanon i tårnet fra en SdKfz. 222
- Jagdpanzer 38(t) Hetzer – Panserjager med en 75 mm L/48 panservernkanon
- G-13 – Sveitsisk betegnelse for LTH stridsvogner solgt til Sveits av Tsjekkoslovakia etter krigen
Operativ tjeneste
[rediger | rediger kilde]_und_Infanterie.jpg)
Pz.Kpfw. 38(t) medvirket i felttoget i Polen i 1939 og i felttoget i Frankrike i 1940. Den ble også brukt i felttoget mot Sovjetunionen i 1941, men den var ikke kraftig nok i kamp mot de tyngre, sovjetiske stridsvognene som T-34. Etter 1941 ble den brukt til rekognosering og til bekjempelse av partisaner i en periode.
Flakpanzer 38(t) var ikke en suksess fordi den var for dårlig pansret, og ble ofte målet for allierte jagerbombere. Men panserjagerne Hetzer og Marder viste seg å være meget suksessfulle, Hetzer i særdeleshet. 2 584 Hetzer panserjagere ble produsert under krigen og produksjonen fortsatte for den tsjekkoslovakiske hæren etter krigen. 158 av dem ble solgt til Sveits etter krigen og tjenestegjorde i den sveitsiske hæren til 1960-tallet.
Flere panservogner ble bygget om til andre formål, og i alt 351 tårn endte på bunkere i tyskernes forsvarslinjer omkring i Europa. Nesten halvdelen av disse (150) ble brukt i Sørvest-Europa, 78 ble sendt til Østfronten, 75 ble sendt til Norge, 25 ble brukt i Italia, 20 i Danmark og 9 ble brukt i atlanterhavsvollen (tyskernes forsvarsstilliner langs Atlanterhavet).
Som erstatning for tap blant tyskernes alliertes stridsvogner ble et antall av dem solgt av tyskerne. Ungarn fikk 102, Slovakia fikk 69, Romania fikk 50 og Bulgaria fikk 10.
Felttog
[rediger | rediger kilde]- Felttoget i Polen i 1939 i den 3. lette divisjon,
- Felttoget i Frankrike i 1940 i den 7. og 8. panserdivisjon,
- Operasjon Barbarossa i den 6., 7., 8., 12., 19., 20. og den 22. panserdivisjon,
- Østfronten i den rumenske, ungarske og slovakiske hæren.
Anvendt av
[rediger | rediger kilde]
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Se også
[rediger | rediger kilde]- LT vz. 35/Pz.Kpfw. 35(t) – forgjengeren til LT vz. 38/Pz.Kpfw. 38(t)
- LT-34
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Panzerkampfwagen 38(t) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Panzer 38(t) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Panzerworld om Pz.Kpfw.38(t)
- WWII Vehicles om Pz.Kpfw. 38(t)
- Tanxheavens fotogallerier: [1], [2].
- Panzerkampfwagen 38(t) Arkivert 7. mars 2007 hos Wayback Machine. Achtung Panzer! om Pz.Kpfw. 38(t)
- Captured German vehicles – A PDF file om tyske kjøretøyer og artilleri basert på materiell tatt fra fienden (PzKpfw. 35(t), PzKpfw 38(t), 10.5 cm leFH 18(Sf) auf Geschützwagen, Marder I, Panzerjäger I, Marder III, Grille, Munitionspanzer 38(t)) som stadig eksisterer
