Panslavisme
Panslavisme er en politisk og kulturell idé om å samle alle slaviske folk. Panslavismen har både en russisk imperalistisk tradisjon og en demokratisk-nasjonalistisk tradisjon som oppstod innenfor Det østerrikske keiserrike (austroslavisme).[1][2]
Den russiske panslavismens oppkomst på slutten 1800-tallet hang sammen med det osmanske rikets svekkelse, og den russiske tsarens uttrykte vilje til å forsvare kristne trosfeller på Balkan. Panslavismen ble Russlands første politiske massebevegelse.[1][2]
Nikolaj Danilevskij argumenterte i sitt verk Russland og Europa (1869) for at den slaviske og den europeiske sivilisjonen var vesensforskjellige, og slaverne var ment, ved forsynets hjelp, å «avløse europeerne som det dynamiske element i historiens utvikling».[1][2]
Selv om panslavismen er kulturelt og åndelig og ikke geopolitisk orientert, har panslavistiske forestillinger blitt brukt til å begrunne russisk utenrikspolitikk, kanskje mest kjent ved at Russland gikk inn på Serbias side i den første verdenskrig.[1][2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Nistad, Bjørn (2004). Russisk politisk idéhistorie fra opplysningstiden til idag. Oslo: Solum forlag. s. 182–196. ISBN 82-560-1446-6.
- ^ a b c d Karl, Lars og Skordos, Adamantios (2013). «Panslawismus». Europäische Geschichte Online (på tysk). Mainz: Leibniz-Institut für Europäische Geschichte. Besøkt 29. januar 2025.