Hopp til innhold

Pandita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Paṇḍita (sanskrit; tibetansk: khepa; wylie: mkhas pa) var en tittel i indisk buddhisme som ble tildelt lærde som hadde mestret de fem vitenskaper i hvilket en lærd person tradisjonelt var ansett å være godt bevandret i. Begrepet brukes fortsatt i tibetansk buddhisme.

Autoritetsdata