PPD-40
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| PPD-40 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Opphavsland |  Sovjetunionen | ||
| Type | Maskinpistol | ||
| Innført | 1934 | ||
| Utfaset | 1945 | ||
| Bruker(e) | Sovjetiske militære | ||
| Tekniske data | |||
| Kamring | 7,62 x 25 mm Tokarev | ||
| Mekanisme | Masseretardert, åpent sluttstykke | ||
| Skuddtakt | 1000 skudd/min | ||
| Vekt | 3.2 | ||
| Lengde | 788 | ||
| Magasinkapasitet | 25 / 71 | ||
PPD-40 (Pistolet-Pulemyot Degtyaryova) er en sovjetisk maskinpistol.
Den ble utviklet av våpendesigner Vasily Degtyaryov i 1934, og er nesten en direkte kopi av den tyske Bergmann MP28. Den har en vanlig trestokk og skyter med åpent sluttstykke. Den er kamret for å kunne bruke den dengang nye pistolpatronen 7,62 x 25 mm Tokarev. Den har et våpenmagasin som er en kopi av det finske trommelmagasin til Suomi M-31, men kom også med stavmagasin. Den har omstiller for halv- og helautomatisk ild.
PDD kom først i militær tjeneste i 1935 som PPD-34, men i kun i et lite antall. Den ble modifisert i 1938 og 1940, og kom ut som PDD-34/38 og PDD-40, med mindre endringer. Uansett så var PDD-40 for komplisert og kostbar for masseproduksjon, så selv om den ble brukt i de innlederne rundene av andre verdenskrig var det den rimeligere og bedre PPSj 41 som offisielt erstattet den i slutten av 1941. Ca 90 000 enheter ble laget. PPD-34/38 og PPD-40 maskinpistoler som ble tatt av Wehrmacht fikk modellnavnet MP.715(r) & MP.716(r).
Varianter
[rediger | rediger kilde]- PPD-34
- PPD-34/38
- PPD-40
