Pål Steigan
Pål Steigan | |||
---|---|---|---|
Født | 31. mai 1949[1] (75 år) Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, skribent, journalist, forretningsdrivende | ||
Ektefelle | Kari Austbø | ||
Far | Oliver Schjerven Steigan | ||
Parti | Arbeidernes kommunistparti (1972–2007) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Nettsted | steigan | ||
Formann for AKP(m-l) | |||
1975–1984 | |||
Forgjenger | Sigurd Allern | ||
Etterfølger | Kjersti Ericsson | ||
Formann for Rød Valgallianse | |||
1975–1979 | |||
Forgjenger | Sigurd Allern | ||
Etterfølger | Hilde Haugsgjerd | ||
Formann for SUF(m-l) | |||
1969–1971 | |||
Forgjenger | Sigmund Grønmo (for SUF) | ||
Etterfølger | Sverre Knutsen |
Pål Steigan (født 1949) er en norsk tidligere politiker, industriarbeider, forlagsredaktør, forfatter, aktivist, blogger og selvstendig næringsdrivende innenfor områdene kultur og informasjonsteknologi. Steigan var partileder i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP m-l) fra 1975 til 1984, og i Rød Valgallianse (RV) fra 1975 til 1979.[2] Sammen med Trond Øgrim medvirket han ved etableringen av månedsskriftet Klassekampen i 1969, og AKP utviklet i hans ledertid i 1977 publikasjonen til en dagsavis.[3] Senere etablerte han sitt eget nettsted Steigan.no. Steigan har også etablert og drevet ulike virksomheter innen kulturbransjen.[trenger referanse]
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Pål Steigan ble født 31. mai 1949 i Oslo[4] som sønn av filmprodusent Oliver Schjerven Steigan og Helga Borgny Schjelderup Dynna.[5] Steigan vokste opp på Ulsrud og Høyenhall i Oslo.[6] Han gikk realskole og gymnas på Teisen skole, som var kjent for sitt radikale miljø.[7]
Høsten 1968 ble Steigan immatrikulert ved Universitetet i Oslo. På grunn av sitt politiske virke var han ingen aktiv student, men han endte opp med en mellomfagseksamen i histore i 1971.[8] Han begynte så som transformatorvikler ved elektrobedriften ASEA Per Kure på Hasle, der han var inntil han ble valgt til formann i AKP(m-l).[9] Dette vervet hadde han fram til 1984.
Fra 1985 til 1999 arbeidet Steigan som forlagsredaktør og systemkonsulent i Cappelen forlag, der han i en årrekke sto ansvarlig for utgivelsen av Caplex. Han var også ansvarlig for utgivelsen av Europas første leksikon på CD-ROM i 1987 og Nordens første multimedia-leksikon i 1991.[10]
I 1999 etablerte Steigan selskapet Artemisia AS som har levert konsulenttjenester i forbindelse med IT-strategi til blant andre Statens informasjonstjeneste, Norsk språkråd, Verdikommisjonen, Telenor, NRK og Norad. Han har vært leder av Forum for Kultur og Multimedia siden 2000. Steigan har også vært styremedlem i web-TV-selskapet VISP AS.
Fra 2002 har han vært involvert i driften av Parkteatret i Oslo.[11]
Politikk
[rediger | rediger kilde]På Teisen skole kom Steigan fra 1965 inn i miljøet rundt SUF-laget på Bryn/Hellerud, sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Astor Larsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund.[12] Fra januar 1966 var han medlem i laget, som da var i ferd med å utvikle seg til å bli en revolusjonær, marxistisk-leninistisk og maoistisk opposisjon innen Sosialistisk Folkepartis ungdomsorganisasjon.[13] Denne opposisjonen fikk stor fremgang utover i 1967. De fikk kontrollen i Oslo/Akershus SUF, der Steigan fikk varaplass i fylkesstyret. På landsmøtet samme høst ble han også valgt til varamedlem til landsstyret.[14]
I 1969, etter bruddet mellom ungdomsorganisasjonen SUF og Sosialistisk Folkeparti (SF), ble han valgt til ny formann for SUF, et verv han hadde i to år. I 1970 ble han valgt inn i ledelsen for Marxist-Leninistiske Grupper, forløperen til AKP(m-l), og i august 1975 overtok han som AKP-formann etter Sigurd Allern.
Steigan hadde dette vervet frem til han frasa seg gjenvalg til sentralstyret i 1984, og ble med dette AKPs siste mannlige leder. Frem til 1979 var han i egenskap av dette også leder for Rød Valgallianse. Han sto også som redaktør for partiets teoretiske tidsskrift Røde Fane mellom 1970 og 1973, samt i årene 1981–1983.
Etter at han gikk av som partiformann skrev Steigan boka På den himmelske freds plass – om ML-bevegelsen i Norge. Han har senere skrevet flere bøker, hvorav Veiskille fra 1990 er Norges første systematiske økomarxistiske verk. Han har også jevnlig bidratt til Røde Fane og andre revolusjonære publikasjoner, og var medlem av AKP frem til partiet ble slått sammen med RV til Rødt.
Som formann for AKP(m-l) sto Steigan sentralt i en rekke politiske saker på 1970-tallet. Han er en av få vestlige personer som har møtt både Mao Zedong, Enver Hoxha og Pol Pot, og han var i 1976 en av fire ml-ere som var valgt som delegat på LO-kongressen.
Forholdet til Røde Khmer
[rediger | rediger kilde]I ettertiden er det særlig AKPs støtte til Røde Khmer i Kambodsja, og Steigans rolle i dette, som har vært omtalt. Statsviteren Bernt Hagtvet har hevdet at «Pål Steigan må personlig stå til rette for det som skjedde».[15] Deres maoistiske retorikk bidro til en særlig interesse fra AKP(m-l)s side, og blant andre Steigan dro på studietur til Kambodsja, der han i 1978 møtte Pol Pot.[16]
Da anklager om folkemord begynte å komme mot Røde Khmer ble ikke disse anklagene tatt alvorlig av Steigan og AKP, ifølge Steigan fordi han hadde erfaring med at tilsvarende anklager blant annet i Vietnam hadde vært grunnløs propaganda. Da Vietnam i 1979 invaderte Kambodsja sto Steigan sammen med det meste av det politiske Norge, med unntak av Norges Kommunistiske Parti som åpent støttet invasjonen, i sin støtte til Røde Khmer som den legitime representanten for Kambodsja.[trenger referanse]
I På den himmelske freds plass skrev Steigan om erfaringene fra Kambodsja, der han anslo dødstallene til å ligge mellom 50 000 og 300 000, anslag som på det tidspunktet kom fra henholdsvis Central Intelligence Agency og Amnesty International og som Steigan omtalte som «uhyggelige tall». Blant annet dette bidro til anklager fra blant andre Hagtvet om at Steigan bidro til å relativisere folkemordet i Kambodsja. I samme bok omtalte han også deler av Røde Khmers aktivitet som terrorisme. Etter hvert som omfanget av folkemordet i Kampuchea har blitt mer kjent, har Steigan omtalt dette som «uhyrlig» og «diametralt motsatt av det vi trodde og hadde håpet på». Han har også skrevet at det Røde Khmer sto for, ikke har noe med marxisme å gjøre.[17][18][19]
Kina og Mao
[rediger | rediger kilde]Pål Steigan møtte som SUF-leder Mao Zedong, og kulturrevolusjonen i Kina var en viktig faktor bak SUFs og Steigans radikalisering. Etter Maos død støttet AKP de nye makthaverne med Dèng Xiǎopíng i spissen, og Steigan skrev i 1983 en artikkel i Røde Fane der han leverte en omfattende ideologisk kritikk av kulturrevolusjonen og omtalte prinsippene bak den som umarxistiske. AKP beholdt for øvrig båndene til Kina i hele Steigans ledertid, og de ble ikke endelig brutt før massakren på Den himmelske freds plass i 1989.
Steigan.no
[rediger | rediger kilde]Steigan startet opp nettstedet Steigan.no i forbindelse med boken Sammenbruddet (2011). Fra januar 2014 utviklet han bloggen til et elektronisk tidsskrift, en «fullverdig nettavis» med fokus på «seriøs, kritisk og etterrettelig journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av imperialisme og krig, utbytting, undertrykking og miljøtrusler», ifølge egenomtalen.[20]
Nettstedet har fått omfattende negativ kritikk fra flere hold, blant annet fordi det sprer konspirasjonsteorier[21] om at Bill Gates påvirker og smører verdens medier,[22] at Bashar al-Assad ikke har gasset sivile under borgerkrigen i Syria,[23][24] og at 5G-stråling påvirker sykdom.[25]
Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no konkluderte i mai 2020 at påstander om Bill Gates kontrollerer vaksineorganisasjonene var feilaktige.[26] Steigan hevdet i sitt tilsvar at Faktisk.no misforsto hvordan eierskapsmakt utøves, og at det slettes ikke var behov for et flertall for å ha en kontrollerende posisjon.[27] Steigan mente dessuten at faktasjekkerne var inhabile. Han pekte på at Faktisk.no tilhører stiftelsen The Poynter Institute for Media Studies som er ett av mange undersøkende medier som har mottatt pengestøtte fra Bill & Melinda Gates Foundation.[28]
I mai 2021 skrev Steigan på nettstedet sitt at vaksiner mot Covid-19 har ført til 10.000 dødsfall og at over 400.000 personer har blitt skadet i EU. Faktisk.no analyserte utspillet i ettertid, og kom til den konklusjonen at antagelsene om dødsfall var «helt feil» og basert på en misforståelse av tall fra et EU-kontor.[29]
Den 16. august 2022 publiserte Steigan en artikkel med tittelen «Rapport viser at Covid19-vaksinene er dødelige og dreper mennesker i tusenvis». «[Den britiske] rapporten viser at dødeligheten per 100.000 er lavest blant de uvaksinerte i alle aldersgrupper. De vaksinerte, dobbeltvaksinerte og trippelvaksinerte har større sannsynlighet for å dø enn de uvaksinerte i alle aldersgrupper», ifølge Steigan.no.[30] Faktisk.no analyserte påstandene. De konkluderte med at tallene ikke viser at uvaksinerte hadde lavest dødelighet i alle aldersgrupper. De viser heller ikke at covid-19-vaksinene dreper mennesker i tusenvis. «Det er definitivt ikke slik man kan tolke disse dataene», sier Jon Michael Gran, førsteamanuensis i biostatistikk ved Universitetet i Oslo.[31]
Ifølge Ronny Kjelsbergs kronikk i Klassekampen den 23. april 2016 har Steigan.no formidlet teorier om at vestlig etterretning står bak IS.[32] Steigan skrev i sitt tilsvar at Kjelsberg hadde misforstått poenget, hvilket var at «[de vestlige] etterretningsorganisasjonene har mistet kontrollen over de monstrene de har skapt» i forbindelse med den afghansk-sovjetiske krigen fra 1979 til 1989.[33]
Steigan har også uttalt at mangemilliardæren George Soros utgjør en farlig innflytelse rundt om i verden, hvilket har blitt tolket og kritisert som et uttrykk for en antisemittisk konspirasjonsteori.[34][35][36][37][38][39][40] Nettstedet er kjent for å tiltrekke seg antisemittisme i kommentarfeltet.
En rapport fra Institutt for samfunnsforskning fra 2019 konkluderte med at Steigan selv ikke hadde lagt ut antisemittiske kommentarer, men at den kritiske innstillingen til Israel åpnet for antisemittiske innlegg under dekke av Israel-kritikk.[41]
Steigan har søkt om medlemskap i Norsk Redaktørforening, men fikk avslag 5. oktober 2021.[42]
Avslaget var begrunnet med at styret i Redaktørforeningen ikke ser på Steigan.no som en nettavis for fri og uavhengig publisering av nyheter, aktuell informasjon og debatt, men at det i stedet er en aksjonistisk nettside som i ikke forholder seg til alminnelige journalistiske prinsipper. Steigan svarte med at Norsk Redaktørforening er ukritiske, servile og en sekt av rettroende propagandister.[43]
Medieviteren John Færseth skrev boken Fyrtårnet i øst: Putins Russland og vestlige ekstremister (2021). Der beskrev han Steigan.no som en plattform for prorussisk desinformasjon og propaganda i Norge.[44][45]
Faktisk.no skrev 26. juni 2021 at Steigan.no er del av et høyreradikalt ekkokammer på internett.[46] Den 25. mars 2022 beskrev Faktisk.no Steigan som «den største sprederen av russisk-kontrollert innhold» i Norge.[47]
Generalsekretær i partiet Rødt Benedikte Pryneid Hansen (f. 1982) sa 11. april 2022 at partiledelsen i Rødt mener Steigan formidler «ensidig russisk krigspropaganda, driver med konspirasjonstenkning, fremmer rasisme og transfobi».[48]
Før og under Russlands invasjon av Ukraina 2022 den 24. februar 2022, publiserte Steigan.no innhold til støtte for Russland.[49] Få dager før det russiske angrepet publiserte Steigan.no en kommentar der det ble hevdet at Ukraina var fast bestemt på å sette i gang krig.
Faktisk.no skrev 25. mars 2022 at kildene til Steigan.no har klare koblinger til Russlands statsapparat og deres publikasjoner. Mellom januar 2021 og mars 2022 sto nettstedet for 87 % av bruken av kilder som «åpenbart tilhører russiske myndigheter» blant norske alternative medier.[50]
Den spionasjedømte politikeren Arne Treholt (1942–2023) var blant aksjonærene i selskapet Mot Dag AS som står bak Steigan.no. Den 6. april 2022 kom det frem at det samme gjaldt skribenten Kari Jaquesson (f. 1962), stortingsrepresentanten Per-Gunnar Skotåm (f. 1953) fra Rødt og syv andre Rødt-politikere.[51] Skotåm trakk seg 19. april 2022 fra landsstyret i partiet Rødt fordi hans rolle som aksjonær var skadelig for partiet.[52]
Skotåm uttalte 23. april 2022 at Steigan.no har publisert materiale med rasistisk tilsnitt og materiale med opphav hos russiske myndigheter uten tydelig kildeangivelse.[53]
Nei til EU tok 10. mai 2022 avstand fra Steigan.no fordi «nettstedet sprer konspirasjonsteorier, vaksinedesinformasjon, antisemittisme og unnskyldninger for Russlands invasjon av Ukraina». Samtidig oppfordret de tillitsvalgte til å avvikle sine eierinteresser i Mot Dag AS og ikke skrive for Steigan.no.[54]
Kronologisk oversikt
[rediger | rediger kilde]- 1965 Medlem av Sosialistisk ungdomsforbund (SUF)
- 1968 Examen artium fra Teisen gymnas
- 1968 Medlem av SUFs sentralstyre
- 1968–1971 student
- 1969–1971 formann i SUF(m-l)
- 1971–1975 fabrikkarbeider, Asea-Per Kure i Oslo
- 1975–1979 formann i RV
- 1975–1984 formann i AKP(m-l)
- 1985–1999 leksikonredaktør i J.W. Cappelens Forlag
- 1999–2012 Daglig leder av rådgivningsfirmaet Artemisia AS
- 2001 Leder av Forum for Kultur og multimedia (FKoMM), nå Amfora – Art and Media Forum
- 2002 Grunnla sammen med Geir Johnson Parkteatret Scene AS
- 2004 Daglig leder i Grünerløkka Kulturhus as (Parkteatret)
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Steigan, Pål (2017). Steigans lille røde. Oslo: Ford Forlag. ISBN 978-82-93512-01-1.
- Steigan, Pål (2014). Blod, olje og våpen – Norsk imperialisme. Oslo: Rødt. ISBN 978-82-91778-79-2.
- Steigan, Pål (2013). En folkefiende. Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203292606.
- Steigan, Pål (2011). Sammenbruddet. Oslo: Spartacus. ISBN 82-43006-20-6.
- Steigan, Pål (2004). Iran : mullakapital og geopolitikk. Oslo: Arbeidernes kommunistparti. ISBN 82-91778-39-6.
- Steigan, Pål og Austbø, Kari (2001). Det store spillet - enda en gang : geopolitikk og olje ved Kaspihavet. Oslo: AKP.
- Ustvedt, Yngvar og Steigan, Pål (1999). Yngvar Ustvedt og Pål Steigan, red. Dette er Norge : radioens århundre 1900-2000. Oslo: Norsk rikskringkasting / Cappelen. ISBN 82-02-17053-2. [CD-ROM]
- Steigan, Pål (1998). Kina 1999 - quo vadis?. Oslo: Arbeidernes kommunistparti. ISBN 82-91778-12-4.
- Steigan, Pål (1997). Pål Steigan, red. Caplex : leksikon, atlas, tabellverk. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-15990-3, ISBN 82-02-17668-9.
- Steigan, Pål og Larsen, Astor (1995). Indonesia - en ny tiger?. Oslo: Internasjonalt utvalg i AKP. ISBN 82-992848-5-6.
- Steigan, Pål (1995). Pål Steigan, red. Verdenslitteraturen : minileksikon. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-15964-4.
- Borch, Christian og Steigan, Pål (1992). De styrer verden : 1992-1993 : biografiske nærbilder av 45 ledende politikere fra hele verden. Oslo: Boksenteret. ISBN 82-7683-000-5.
- Steigan, Pål (1992). Vargtid, eller Myten om en fredelig verdensorden. Oslo: Oktober. ISBN 82-7094-590-0. [Oktobers grønne serie]
- Steigan, Pål (1990). Veiskille : finnes det noen vei ut av miljøkrisa?. Oslo: Oktober. ISBN 82-7094-519-6. [serien Oktober 90]
- Steigan, Pål (1985). På den himmelske freds plass : om ml-bevegelsen i Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-15179-5, ISBN 82-7350-020-9.
- Steigan, Pål (1982). Svar på tiltale : forsvar av marxismen. Oslo: Oktober. ISBN 82-7094-316-9.
- AKP(m-l), Steigan, Pål (1981). Kapitalisme - sosialisme : studiebok fra AKP(m-l). Oslo: Oktober. ISBN 82-7094-303-7.
- Steigan, Pål og andre (1980). Krig i vår tid. Oslo: Oktober. ISBN 82-7094-268-5. [Oktober rapport]
- Allern, Sigurd; Steigan, Pål og andre (1974). Hvor går SV ? : reform eller revolusjon. Oslo: Oktober. ISBN 82-7094-065-8.
- Lenin, V.I.; Steigan, Pål (1973). Pål Steigan, red. Om valgtaktikk. Oslo: Oktober. ISBN 82-7094-054-2.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alf Skjeseth: En kampens mann - Pål Steigan 70 år - Klassekampen 31. mai 2019
- ^ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
- ^ Tvedt, Knut Are (21. april 2023). «Pål Steigan». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. mai 2024.
- ^ Steigan, Pål (9. mai 2014). «Fattern». steigan.no. Besøkt 14. august 2020.
- ^ Pål Steigan: En folkefiende, Aschehoug 2013, s. 43, 46.
- ^ Steigan, En folkefiende, s. 63 ff.
- ^ Steigan, En folkefiende, s. 149, 216.
- ^ Steigan, En folkefiende, s. 216 ff, 321.
- ^ Steigan, En folkefiende, s. 427 ff.
- ^ Steigan, En folkefiende, s. 444 f.
- ^ Steigan, En folkefiende, s. 95.
- ^ Steigan, En folkefiende, s. 107 ff.
- ^ Steigan, En folkefiende, s. 131 ff.
- ^ Hagtvet, Bernt; Statsvitenskap, Professor I.; UiO (17. juli 2003). «Det unnvikende oppgjøret». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 14. august 2020.
- ^ Bernt Hagtvedt (17. juli 2003). «Det unnvikende oppgjøret». Dagbladet. Besøkt 31. mars 2021. «Den tidligere AKP-formannen besøkte Kambodsja og Pol Pot i 1978, i spissen for en delegasjon av politiske pilegrimer. Som tidligere tiders livssynsturister til Stalin kom Steigan oppglødd hjem med rapporter om Røde Khmers løfterike sosiale eksperimenter.»
- ^ «Pål Steigan slår tilbake mot folkemord-anklager». dagbladet.no (på norsk). 17. juli 2003. Besøkt 10. mars 2021. «I Dagbladet i går og i dag angriper statsviter Bernt Hagtvet Pål Steigan, og mener han som leder av partiet AKP på 1970-tallet har et personlig ansvar for folkemordene i Kambodsja. (---) - Hagtvet beskylder deg for konkret støttearbeid til folkemord? - Hagtvet holder systematisk USAs folkemord i Kambodsja utenfor den offentlige debatten. Amerikanere drepte 500000 mennesker med teppebombing. Det vil han ikke snakke om. | - Er ikke dette å svare med motanklager? | - Nei, jeg hevder at Pol Pots regime aldri var marxistisk. Det bryter på grunnleggende punkter med hele teorigrunnlaget til Marx. Det skjønte jeg ikke da, men det har jeg skjønt i 20 år nå.»
- ^ «Røde Khmers ideologi og terroren i Kambodsja»
- ^ «Pål Steigan slår tilbake mot folkemord-anklager». dagbladet.no (på norsk). 17. juli 2003. Besøkt 14. august 2020.
- ^ «Om steigan.no». steigan.no. 16. august 2011. Besøkt 27. juni 2021.
- ^ Bonde, Aslak (2021). «Grønn politikk og falske nyheter». Stat & Styring. 01 (på norsk). 31: 10–13. ISSN 0809-750X. doi:10.18261/ISSN0809-750X-2021-01-05. Besøkt 2. november 2021.
- ^ «Søkeresultater for «bill gates»». steigan.no. Besøkt 24. mai 2020.
- ^ «Liberalt demokrati i krise?» (PDF) (pressemelding) (24 utg.). Civita. 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 1. november 2021. Besøkt 1. november 2021.
- ^ John Færseth (12. juni 2018). «´Tåpenes antiimperialisme». www.minervanett.no (på norsk). Besøkt 1. november 2021.
- ^ Says, Smurfen52 (8. april 2020). «Korona + 5G = Sant: Kan det stemme?». steigan.no. Besøkt 24. mai 2020.
- ^ «Bill Gates kontrollerer ikke vaksineorganisasjonene som får penger av Norge». Faktisk (på norsk). Besøkt 26. mai 2020. «Ifølge en artikkel på Steigan.no har Gates-stiftelsen en «kontrollerende posisjon» i CEPI, vaksinealliansen GAVI, The Global Fund og Unitaid. CEPI er en organisasjon som skal fremme utviklingen av vaksiner. Det er ikke riktig. Gates-stiftelsen er ikke representert i CEPI-styret, og stiftelsen har bare ett styremedlem i GAVI, The Global Fund og Unitaid. Stiftelsen er heller ikke i nærheten av å være den største økonomiske bidragsyteren til CEPI, The Global Fund eller Unitaid. Siden 2011 har Storbritannia dessuten gitt langt større bidrag til GAVI enn Gates-stiftelsen.»
- ^ Steigan, Pål (23. juni 2020). «Egeberg snakker Faktisk usant til Klassekampen». steigan.no. Besøkt 26. juni 2021.
- ^ Steigan, Pål (19. mai 2020). «Er Faktisk.no habile når de rykker ut til forsvar for Bill Gates?». steigan.no. Besøkt 29. mars 2021.
- ^ Morten Langfeldt Dahlback (21. mai 2021). «Nei, EU-database viser ikke at over 10 000 har dødd av koronavaksinene». www.faktisk.no (på norsk). Besøkt 2. november 2021.
- ^ Pål Steigan: Storbritannia: Rapport viser at Covid19-vaksinene er dødelige og dreper mennesker i tusenvis, steigan.no, 16. august 2022
- ^ Nei, britisk rapport viser ikke at covid-19-vaksinene dreper tusenvis, journalisten.no, 20. september 2022 kl 11:23
- ^ «Konspirasjonsbloggeren». Klassekampen. 23. april 2016. Besøkt 14. august 2020.
- ^ Steigan, Pål; Blogger, Skribent Og. «Kritikk uten grunnlag – sluttreplikk til Kjelsberg». Klassekampen. Besøkt 27. juni 2021.
- ^ Holtås, Vegard (16. april 2020). «Kva er det Pål Steigan driv med?». Raud Tid. Arkivert fra originalen 2. november 2021. Besøkt 2. november 2021.
- ^ «Verdibørsen». NRK. 18. november 2017. «Soros er en farlig mann!, sier Pål Steigan»
- ^ John Færseth (18. november 2017). «Steigan: Jødisk nazikollaboratør vil oversvømme Europa med migranter». Minerva.
- ^ Borgersrud, Elling (25. juli 2020). «Steigan.no er blitt en rasistisk blogg som ødelegger for venstresida. Her er hvorfor». Gatas Parlament (på norsk). Besøkt 2. november 2021.
- ^ Didrik Søderlind. «Ytre høyre og ytre venstre omfavner de samme sterke mennene». www.vg.no. Besøkt 2. november 2021.
- ^ Kvilhaug, Thomas (21. juli 2017). «Holder Steigan døra åpen for ytre høyre?». Radikal Portal. Besøkt 2. november 2021.
- ^ Steigan, Pål (28. november 2016). «George Soros: – Det var ikke noe problem for meg å hjelpe nazistene under krigen». steigan.no. Besøkt 2. november 2021. «"Hør den jødiske ateisten fortelle til det kjente amerikanske programmet 60 Minutes hvor lett det var for ham som 14 åring å hjelpe nazistene å konfiskere eiendommer og eiendeler til ungarske jøder som akkurat hadde blitt sendt til konsentrasjonsleire." Dette skriver Hanne Nabintu Herland på sin blogg. Jeg har tidligere lagt ut intervjuet på steigan.no, men dette er for viktig til ikke å dvele ved. Soros er en av verdens mektigste menn. Han støtter all verdens prosjekter for regimeskifter.»
- ^ Brekke, J. P., Beyer, A., & Enjolras, B. (2019). Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge: Kjennetegn, avsendere og motvirkning. Rapport nr 5, 2019, Institutt for samfunnsforskning, s.42.
- ^ «Steigan.no fikk avslag på søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening: – Patetisk». Medier24. 5. oktober 2021.
- ^ «Redaktørforeningen vil ikke ha Steigan som medlem», Steigan.no, 30. september 2021
- ^ Færseth, John (2021). Fyrtårnet i øst: Putins Russland og vestlige ekstremister. Humanist forlag. ISBN 9788282821704.
- ^ «Flere norske alternativmedier fungerer som «kanaler» for russisk desinformasjon og propaganda». Journalisten.
- ^ «SIAN sentrale i spredningen av innhold fra alternative medier». Faktisk.
- ^ «Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier». Faktisk.no.
- ^ «Ikke alle liker at Moxnes tar oppgjør med Steigan.no». Aftenposten.
- ^ «11 Rødt-politikere har skrevet på Steigan.no. Noen av dem sier de vil fortsette med det.». Aftenposten. 25. april 2022.
- ^ «Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier». Faktisk.no. 25. mars 2022.
- ^ Suvatne, Steinar Solås (6. april 2022). «Hevdes å spre russisk propaganda: Kari Jaquesson medeier». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 7. april 2022.
- ^ NRK (19. april 2022). «Rødt-topp trekker seg fra landsstyret». NRK. Besøkt 19. april 2022.
- ^ Krekling, David Vojislav (23. april 2022). «Styreleder innrømmer problematisk rasisme på Steigan.no». NRK. Besøkt 23. april 2022. «– Han har brakt en del russiske kilder som er knyttet til russiske myndigheter uten å tydeliggjøre på noen punkt at dette er faktisk der det kommer fra. Der burde nettavisen vært bedre. Også er det noe som har med innvandring, fremmedfrykt å gjøre, for ikke å si at det kan også ha islett av rasisme i seg, sier Skotåm til NRK.»
- ^ «Nei til EU tar avstand fra Steigan.no». Nei til EU. Besøkt 12. mai 2022.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Norsk elektronisk innhold og tjenester – dokument fra Odin.no
- Yohan Shanmugaratnam (15. juli 2004). «Reiser i rosens navn». Klassekampen: 6-7. «sommerintervju»
- Henrik Vogt (17. august 2003). «Agurkdebatter er verst». Dagsavisen: 39. «Sommerintervju»
- Pål Steigan (1985). På den himmelske freds plass. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-15179-5.
- Håkon Kolmannskog (Våren 2006). Ideologisk leiarskap i den norske ml-rørsla (PDF) (Hovedoppgave). Universitetet i Oslo.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (no) Offisiell blogg
- (no) Parkteatret Scene
- (no) Artemisia AS Arkivert 22. mars 2023 hos Wayback Machine.