Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«På Vossevangen der vil eg bu» er et dikt som først ble skrevet på dansk av Carsten Hauch i 1861. Det ble senere oversatt til nynorsk av Hulda Garborg . Vossevangen er sentrum i Voss kommune i Vestland fylke .
Diktet ble tonesatt av Niels Peter Hillebrandt i 1876. Sangen «På Vossevangen der vil eg bu» er brukt en del til sangleker .
I Donald Duck -historien Eggemysteriet Firkantfolket . Firkantfolket har i den norske oversettelsen lært å sette pris på alt som har med Voss å gjøre. Blant annet synger de «På Vossevangen der vil eg bu», i stedet for sørstatssangen «Dixie » som de gjorde i den amerikanske originalutgaven. Dette og bruken av nynorsk skapte såpass furore hos målfolket at det avstedkom mange avisinnlegg og bladet ble i en periode trukket tilbake hos Deichmanske bibliotek i Oslo mens det ble vurdert om innholdet var diskriminerende.
Norsk versjon ved Hulda Garborg (1862-1934):
På Vossevangen der vil eg bu,
der veks det kløver på heia;
der gjeng kvar ungkar med blanke skor,
og sylvknapp hev han i trøya;
der dansar gjenta med band i hår,
og fletton` radt nedpå marki når, -
ja tru du meg, eg segjer deg:
Der er det fagert å leva. Og der veks hassel og bjørk og eik,
og der veks blåbær i lia;
der kliver geiti i urd og kneik,
og elvi fossar ved sida;
på marki vekser den grøne lauk,
i skogen gjeler den ville gauk ;
ja trur du meg, eg segjer deg:
Der er det fagert å leva. Der stend ei selje i dalen trong,
der bur ei hulder attum steinar.
Der feller tidi meg aldri long,
um enn eg sit der åleina;
for marki angar av blom og lyng,
og elvi susar, og huldri syng;
ja trur du meg, eg segjer deg:
Der er det fagert å leva.
Opprinnelig dansk tekst ved Carsten Hauch (1790-1872), fra Lyriske Digte og Romancer , 1861
På Vossevangen der vil jeg bo,
der vokser kløver over høje,
der går hver ungkarl med blanke sko
og med en sølverknappet trøje.
Der danser piger med bånd i hår,
de lange fletninger til jorden når.
Ja, tro du mig,
jeg siger dig,
der er det fagert at leve! Og dér står hassel og birk og el,
og dér står blåbær på lien,
og dér står geden så højt på fjeld,
og elven løber forbi 'en.
På marken vokser den grønne løg,
og hjorden vogtes af den vilde høg.
Ja, tro du mig,
jeg siger dig,
der er det fagert at leve! Dér står en seljepil i dalen trang,
dér bor en huldre bag stene,
dér falder tiden mig aldrig lang,
selv når jeg sidder dér alene,
for engen dufter, og droslen slår,
og huldren synger, mens elven går.
Ja, tro du mig,
jeg siger dig,
der er det fagert at leve!
Rosa Hjorth med piano. Innspilt i København i april 19096. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 73053.
