Overnaturlige vesener

Alv i moderne tolkning

Overnaturlige vesener er en samlebetegnelse for skapninger som ikke er dyr eller mennesker fra den kjente naturen, men har spesielle egenskaper som er overnaturlige, det vil si bryter med vanlige naturlover, og som forekommer i fortellinger og forestillinger innen religion, mytologi og folketro over hele verden. Begrepet brukes særlig om dyre- og menneskeliknende vesener i myter, legender og sagn, for eksempel guddommer, ånder, demoner, fabeldyr, vetter og spøkelser, men kan også betegne oppdiktede fantasiskikkelser fra eventyr, litteratur, film og populærkultur. Overnaturlige vesener kan være metafysiske og usynlige eller konkrete og personlige. Flere kan også skifte form eller skikkelse. Slike vesener kan dessuten tilhøre generelle typer eller kategorier, eller være enkeltindivider med egennavn.

Innen norsk folketro omtales ofte vesener som troll og nisser, men også hulder, draug, nøkken og andre vesener er en del av folketroen. Handlinger knyttet til forholdet mellom mennesker og mytiske skikkelser er ofte forbunnet med at de fører til ulykke eller bringer flaks. Mange slike handlinger er knyttet til viktige hendelser i livet, som barnefødsler og bryllup.

Man brukte også overnaturlige vesener som en del av barneoppdragelsen, for å få barn til å holde seg unna farlige ting kunne man skremme dem. Blant de pedagogisk fiksjonsvesenene var busemann og nøkken som fikk barn til å holde seg borte fra farlige vann og myrer, draugen som fikk barn til å holde seg borte fra sjøen og brunntore som man skremte barn med så de ikke lekte ved brønnen.

Overnaturlige vesener holder til i skoger og fjell, ofte under jorden, men det finnes også mange av dem til sjøs. Vettene lever ikke bare på land men det finnes også havvetter. Typiske havvetter er draug, havfrue, havmann, marmæle og margyge, det finnes også store sjøuhyrer som hafgufa og kraken. I gresk mytologi finnes det vakre og farlige skapninger fremstilt som kvinnelige vesener, sirener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av øya deres. Også i bekker, elver og vann var det overnaturlige skapninger, nøkken er vel den mest kjente men det fantes også andre skapninger som fossegrim og kvernknurr.

Det finnes en rekke skapninger som kan forandre seg, de kalles hamløper. De kan frivillig eller ufrivillig opptre i en annen ham (skikkelse, framtoning) enn sin egen, ofte som et dyr. Forestillinger om overnaturlig hamskifte er vanlig i myter, sagn og eventyr over hele verden. Den mest kjente skikkelsen av disse er vel varulven som forekommer i de fleste land i Europa, i norsk folketro har vi også varbjørn (mannbjørn). Andre vesener som kunne skifte ham var for eksempel Frøya som kunne fly med en falkeham og Loke som kunne ta ulike former som en gammel trollkjerring, en flue og en gang lånte han Frøyas falkeham.

Innen norrøn mytologi har man en rekke overnaturlige vesener i flere grupperinger som jotner, gygrer, æsene, åsynjene og valkyrjer. Gudinner som Norne, åndevesen som diserne og de to første menneskene Ask og Embla. Dyreskikkelser finnes også innen mytologien som Fenrisulven og Midgardsormen. Alver, dverger, troll er vesener som finnes også her. Denne gudelæren var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid. De norrøne fortellingene og forestillingene utviklet seg over tid, og det har vært store regionale forskjeller. Det finnes derfor mange ulike og likeverdige versjoner av mytene.

Innen gresk mytologi har man også en rekke overnaturlige vesener blant de antikke grekernes guder og helter. Kyklop var store menneskelignende vesener som bare hadde et øye, mens sirene var vakre kvinnelige vesener. Medusa hadde slanger til hår og kunne forvandle folk til stein med blikket, mens skogsguden Satyr var en bukkeaktig skapning i menneskeskikkelse og et mannlige motstykket til nymfene. De to store havmonstrene Skylla og Kharybdis voktet hver side av et trangt sund til fare for skipstrafikken og en trehodet hund, Kerberos, voktet inngangen til underverdenen, bare for å nevne noen.

I gresk mytologi finner man også flere vesener som som er en blanding av flere dyr eller dyr og mennesker. Minotauros var et vesen med kroppen til en mann og hodet til en okse, kentaurer var vesener med hestekropp og menneskehoder, Pegasus var en bevinget hest, kimære var sammensatte vesener av løve, geit og drage eller slange. Sfinksen, et fabeldyr fra Midtøsten og middelhavsområdet, hadde menneskehode på en løvekropp, og innen indisk mytologi finner man skapninger som Garuda, en mytisk fugl med kroppen til en ørn og ansiktet til et menneske. Qilin finner man i kinesisk mytologi, den kan ha trekk fra forskjellige dyr, inkludert drage, hjort, okse, med fiskeskjell, samt løvehale, den symboliserer tross sitt skremmende utsende hell og fred. Mesopotamisk mytologi har også flere sammensatte skapninger som den beskyttende lamassu med kroppen til en okse eller løve, vinger som en ørn og menneskehode.

Overnaturlige vesener (fabelvesen) brukes og avbildes i en mengde allegorier, emblemer, faner, flagg, merker, segl, våpenskjold og lignende, f.eks. drage, engel, seraf, sirene, vampyr, enhjørning, kentaur, linnorm, fugl føniks, basilisk, griff og havfrue. Dessuten gjøres mange naturlige vesener til overnaturlige ved å gi disse tilleggsfigurer som løve som holder øks, løve med to hoder, pelikan som hakker seg selv til blods og ørn med skriftbånd i nebbet.

Vesener som sjøormer påstås å ha blitt sett også i nyere tid, i Norge er det blant annet observert i Snåsavatnet og Seljordsvaten og i Loch Ness i Skottland er den mest kjente, Nessie, fotografert så sent som i 2011, 2013, 2015 og filmet med drone i 2021. I Himalaya skal det være observert yeti (avskyelige snømenn) og i Nord-Amerika, hovedsakelig på vestkysten av USA og Canada, skal det være observert bigfoot (sasquatch). Både yeti og bigfoot er store apelignende skapninger, 2–3 meter høye, som har eksistert i lokalbefolkningenes folketro og som det fremdeles blir funnet spor etter. Det har også dukket opp vesener i nyere tid som chupacabra. Den ble første gangen observert i 1987 og har siden blitt sett av, eller angrepet, flere i Texas, Mexico og Puerto Rico. Beskrivelsene varierer mye men den beskrives ofte som et hårløst, hundelignende eller øglelignende, nattaktivt, vesen som angivelig suger blod fra husdyr, spesielt geiter. Det er ikke blitt tatt noe tydelig fotografi av vesenet men i 2008 filmet visesheriffen i DeWitt County, med et dashboard-kamera, et uidentifisert dyr langs en motorvei, muligens en chupacabra.

Eksempler på vesener i norsk folketro

Mange av disse vesenene er mye brukt som motiver i billedkunst, her representer ved Theodor Kittelsen sitt bilde Nøkken

• Brunntore, et vesen som ble brukt til å skremme barn fra å leke ved eller på brønnen
• Buse eller busemann, et fiktivt vesen som voksne har skremt barn med, hensikten har vært å få barna til å oppføre seg lydig og pent
• Bytting, et barn av de underjordiske som var ombyttet med et menneskebarn
• Bøyg eller bøygen, et overnaturlig vesen eller troll som opptrer i form av en kjempeslange i norsk folketro, skikkelsen kan også være usynlig å prøver å stille seg i veien og ødelegge for folk
• Dise, et kvinnelige åndevesen, tilhørte gruppen de underjordiske
• Draug, et overnaturlig vesen som forekommer i sagn, opprinnelig et gjenferd av en død fisker som ikke var begravet i kristen jord^{[trenger referanse]}
• Fanden, et folkelig navn på «den onde» eller et ondt vesen som tilsvarer djevelen i kristendommen
• Fe, en av mange overnaturlige makter, de er oftest kvinnelige og noen av de eneste vesenene som kan fly
• Fylgje, en ånd eller vette, enten usynlig eller i form av et dyr
• Fossegrim eller grim, et overnaturlig vesen som holdt til ved elver og særlig fosser og kverner.
• Hafgufa, et kjempestort sjøuhyre
• Hamløper, et vesen eller en person som kan opptre i en annen ham (skikkelse, framtoning) enn sin egen, ofte som et dyr
• Haugfolk eller haugbonde, og noen ganger refererte til de døde som bodde inne i gravhauger eller til småfolk som bodde på gårdene, tilhørte gruppen de underjordiske
• Havfrue, et kvinnelig fabelvesen som holder til i vann og som har en kvinnes overkropp og fiskehale
• Havmann, et mannelig fabelvesen som holder til i vann, den mannlige utgaven av havfrue
• Havvette, et vesen som lever i havet, som havfrue, havmann og draug
• Heks, en kvinnelig utøver av trolldom
• Hulder, et overnaturlig kvinnelig vesen, forekom i seterområder og skogstrakter på Østlandet, tilhørte gruppen de underjordiske
• Jotun eller jotne (også kalt turse, rimturse, jutul eller jøtul), de beskrevet som kjempestore, onde og gjerne dumme skapninger som lever i fjell og er fiendtlig innstilt mot menneskene, tilhørte gruppen de underjordiske
• Kvernknurr, lever i bekkene ved kvernhus og vannmøller
• Lussi, et kvinnelige demonlignende vesen knyttet til natt til 13. desember
• Lyktemann, irrlys eller alvelys, er små lys, ofte flakkende, som observeres i og ved myrer, tidligere trodde man at det var en overnaturlig skapning som gikk ute i myra for å lede folk på avveie
• Mannbjørn, en som kunne bli omskapt til en bjørn
• Mare, et overnaturlig vesen, oftest skildret som en kvinnelig demon, som plager sovende folk og dyr, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem, har gitt opphav til ordet mareritt
• Margyge, et kvinnelig havuhyre som har fiskebakkropp men som i motsetning til havfruer og havmenn har et heslig ansikt, hesteører, hoggtenner og lange klør
• Marmæle, en liten menneskeliknende havmann, ofte omtalt som et vesen som kan gi spådommer
• Nøkk eller nøkken, et minnelig nifs vesen som holder til i elver, tjern, vann og sjøer i innlandet
• Nisse, gårdsnisse eller fjøsnisse, blir vanligvis framstilt som små, skjeggete menn kledt i gammeldags tradisjonelt norsk antrekk med røde toppluer, må ikke forveksles med den amerikanske julenissen
• Spøkelse eller gjenferd, er paranormale skapninger, avdøde mennesker hvis sjeler går igjen på jorda i etterlivet
• Stallo, en figur fra samisk folketro, enten som menneskeetende troll, gjenferd eller demon, som er dum, onde, sterkere enn menneskene
• Troll, en samlebetegnelse for flere typer vesener hvor både utseende og egenskaper varierer, men troll er oftest både farlige og dumme, de kan være kolossale eller små tusser, er ofte med i folkeeventyr
• Tusse, små troll eller huldrefolk, tilhørte gruppen de underjordiske
• Underjordiske, en samlebetegnelse for flere typer vesener som ifølge nordisk folketro lever under jorda eller i naturen som usynlige skapninger
• Vardøger, en varslende ånd som går foran personen som den er knyttet til, og høres eller viser seg like før personen selv kommer
• Vette, en fellesbetegnelse for overnaturlige vesener, tilhørte gruppen de underjordiske

Se også

• Kategori:Overnaturlige vesener
• Overnaturlig
• Myte
• Fabelvesen
• Underjordiske
• Folketro
• Mytologi
• Tusse
• Troll
• Vette

Litteratur

• Rodney Dennis: The Heraldic Imagination, London 1975, 224 s.

Referanser

Autoritetsdata