Brønn
Brønn (norrønt: brunnr)[1] er vannkilde fra et utgravd eller boret hull der det samler seg grunnvann fra vannførende sjikt. Vannet i brønnen føres opp ved å heise ned bøtter med håndkraft, eller det pumpes opp mekanisk. Brønner er en gammel oppfinnelse; de første brønner ble konstruert for minst åtte tusen år siden. Historisk har de variert i konstruksjon fra enkle utgravninger i sedimentet til tørre vannløp til store trappebrønner i India,[2] qanater i Iran, og vippebrønner i India. Mange brønner er forsterket med en innvendig kledning av tømmer eller stein for å holde den stabil, en teknikk som er datert tilbake til minst jernalderen.
Brønner har tradisjonelt blitt utgravd for hånd i rurale, jordbruksområder. Disse brønnene er billige og lavteknologisk da det vanligvis benyttes manuell arbeidskraft, og kan strukturen kan forsterkes med tømmer eller murstein. En mer moderne metode benytter støpte ringer av betong som senkes ned i hullet. Moderne tid bores det ikke utelukkende etter vann, men også dype hull for å hente ut olje og gass fra oljebrønner. Brønnboring er et eget fag, både når det gjelder å finne vann og petroleum.
Ordet brønn kan også betegne et senket rom eller felt, en fordypning eller sjakt på et skip, i et bagasjerom eller liknende, til oppsamling av for eksempel vann, fisk eller bagasje.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Brønner kledd med tømmer er kjent fra tidlig neolittisk tid innenfor den båndkeramiske kulturen, eksempelvis ved Kückhoven, et ytre område i Erkelenz, helt vest i Tyskland, datert til 5090 f.Kr., og i Eythra ved Schletz, et ytre område til Asparn an der Zaya i Østerrike.[3]
En del av de eldste bevisene på vannbrønner er lokalisert i Kina. Neolittiske kinesere oppdaget og gjorde omfattende bruk av dype brønner som nådde grunnvannet. Den kinesiske teksten Yijing (Forandringens bok), opprinnelig en spådomstekst fra det vestlige Zhou-dynastiet (1046-771 f.Kr.) inneholder et oppslag som beskriver hvordan oldtidens kinesere vedlikeholdt deres brønner og beskyttet deres vannkilder.[4] Arkeologiske bevis og gamle kinesiske dokumenter avslører at oldtidens Kina hadde evnene og dyktigheten til gravde dype vannbrønner for drikkevann så tidlig som 6000 til 7000 år siden. En brønn avdekket ved Hemedu-utgravningen er antatt å ha vært konstruert i neolittisk tid (bondesteinalderen).[5] Brønnen var støttet opp av fire rader med tømmer i en kvadratisk ramme knyttet til dem ved brønnens topp. 60 brønner for drikkevann og irrigasjon var forsterket med fliser, avdekket sørvest for Beijing og antatt konstruert rundt 600 f.Kr.[5][6]
I Egypt har shadoof (vippebrønner) og sakaier (eller «persisk hjul»).[7] Det vil si ei lang vektstang for å løfte opp vannet. Stanga er utstyrt med et tungt lodd i den ene enden og ei bøtte eller en annen beholder i den andre og festa til en stolpe i et dreie- eller vippepunkt. En del av de eldste kjente brønnene i verden har blitt lokalisert på Kypros, datert til rundt 7000-8500 f.Kr.[8] To brønner fra den neolittiske perioden, rundt 6500 f.Kr., har blitt oppdaget i Israel. En er i Atlit, på den israelske nordkysten, og den andre er i Jisreeldalen.[9]
Vannbrønner
[rediger | rediger kilde]Vannspeilet i brønner viser hvor høyt grunnvannet står. Åpningen på brønner i Norge må være sikret med lokk eller liknende slik at ingen faller i brønnen og drukner.
-
Steinlagt trappebrønn til eldgammel kilde i The Weir Gardensi Herefordshire i England -
Hovedbrønnen og den gamle kasernen på Kongsvinger festning. -
Vippebrønn i «Tromsø Amt, Parti ved Pollen, Lyngenfjord» på 1880-tallet -
Vippebrønn -
Brønn med heisetau -
Brønn med sveiv -
Brønn på Malta, gjennomskåret i steinbrudd -
Brønnen i Sintra, Quinta da Regaleira
Petroleumsbrønner
[rediger | rediger kilde]
På jakt etter olje og gass blir det først leteboret og lagd undersøkelsesbrønner. Når en finner petroleum, er det vanlig å bestemme utstrekningen av funnet ved hjelp av avgrensningsbrønner. Deretter kan en etablere utvinningsbrønner. Ofte er det både produksjonsbrønner der oljen blir pumpet opp og injeksjonsbrønner der vann eller andre væsker pumpes ned for presse ut mer og stabilisere trykkforholdene.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Brønnboring
- Vippebrønn
- Cisterne
- Kilde – springkilde – fontene
- Geysir – artesisk brønn
- Abessinerbrønn
- Artesisk brønn
- Basseng – dam
- Akvedukt
- Saltbrønn
- Vannboring – vannforsyning – sisterne – vanntårn
- Petroleumsboring
- Pumpe
- Utblåsning
- Herons brønn
- Ønskebrønn
- Mimes brønn
- Brønnpissing
- Rorbrønn
- Brønnkur – brønnanstalt
- Brønnbåt
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «brønn», Bokmålsordboka
- ^ Takezawa, Suichi (august 2002): «Stepwells -Cosmology of Subterranean Architecture as seen in Adalaj» (PDF), The Diverse Architectural World of The Indian Sub-Continent, 1492 (117)
- ^ Tegel, W.; Elburg, R.; Hakelberg, D.; Stäuble, H.; Büntgen, U. (2012): «Early Neolithic Water Wells Reveal the World's Oldest Wood Architecture», PLoS ONE. 7 (12): e51374. doi:10.1371/journal.pone.0051374. PMC 3526582, fritt tilgjengelig. PMID 23284685.
- ^ Kuhn, Oliver (30. juni 2004): «Ancient Chinese Drilling», Canadian Society of Exploration Geophysicists. Canadian Society of Exploration Geophysicists. 29 (6).
- ^ a b Chang, Mingteh (1. november 2012): Forest Hydrology: An Introduction to Water and Forests, 3. utg., CRC Press, ISBN 978-1439879948, s. 31
- ^ Koon, Wee Kek (25. juli 2015): «How the ancient Chinese looked after their drinking water», South China Morning Post.
- ^ «Sakieh explication/difference vs Sakia», Britannica
- ^ «Stone Age wells found in Cyprus», BBC News.
- ^ Ashkenazi, Eli (9. november 2012): "Ancient Well Reveals Secrets of First Jezreel Valley Farmers", Haaretz.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Water wells – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Brønn i løsmasser, NGU 23. februar 2018
- Brønn i fjell, NGU 23. februar 2018