Otto Theodor Krohg
| Otto Theodor Krohg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. mars 1811 Molde | ||
| Død | 22. okt. 1889 (78 år) Molde | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, prest, forfatter | ||
| Embete |
| ||
| Far | Hilmar Meincke Krohg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Otto Theodor Krohg[1] (1811–1889) var redaktør, ordfører og lærer i Tromsø og sokneprest i Vestnes. Han gikk under skribentnavnet Lille Theodor og var også kjent som Vestnes-presten.
Familie og bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Otto Th. Krohg blei født 15. mars 1811 i Talvik[2], men vokste opp på gården Nøjsomhed ved Molde, der faren Hilmar Meincke Krohg (1776–1851) hadde embetsbolig som amtmann. Mora var Cecilia Edel Sophie Stub (1786–1864). Otto gikk på skole i Trondheim, blant annet på Katedralskolen der. I 1835 tok han teologisk embetseksamen i hovedstaden. Eksamensresultatet var ikke særlig godt, noe som nok delvis skyldtes stor aktivitet i Studentersamfundet, der han framsto som en ivrig tilhenger av Henrik Wergeland.[3][4]
I 1837 blei han lærer og bestyrer ved Molde Borger- og Almuskole ett års tid.[3]
Han blei i 1838 gift med Anna Vilhelmine Jensen (1810–1892) fra Vefsn. De fikk sju barn. Krohg døde 22. oktober 1889 i Molde, der han bodde de tre siste åra av sitt liv.[3][4] Han er gravlagt på Nedre gravlund i Molde. I samband med at det var 200 år sia han var født, fikk en veg ved prestegården i Vestnes navnet Krohgalleen. [4]
Virke i Tromsø
[rediger | rediger kilde]Krohg var lærer ved Tromsø middel- og realskole fra mai 1838 til sommeren 1847.[3] Forfatteren Jonas Lie, som var elev ved skolen, beskreiv ham med «genial evne til å gjøre seg elsket, respektert og forstått av disiplene og dertil legge sundt vett og spirende ord inn i dem».[5] På den ene sida var han en «fortryllelse» («ingen kastet sneball og sto på ski som han»), på den andre sida var han en skrekk for den som møtte uforberedt – da vanka spanskrør og «gule og blå render over ryggen i åtte dager».[6]
Krohg grunnla og redigerte avisa Tromsø-Tidende – et Blad for Nordland og Finmarken (seinere Tromsø Stiftstidende). Han skreiv de fleste av bladets originale artikler, ofte med signaturen Lille Theodor eller bare L.T.[3] Han hadde – i wergelandsk ånd – stor interesse for og sympati med allmuen. Avisartiklene sies å være en uvurderlig kilde til Tromsøs historie.[7] Krohg tilbød også skrivekurs for den som ville «fremstille sine Tanker, således, at Ens egen Overbeviisning om en Gjenstands Forhold umærkelig paatrænger sig en Anden ved Læsningen af det Skrevne».[8]
Otto Th. Krohg var Tromsøs ordfører i 1845 og viseordfører i 1847.[9]
Han var blant initiativtakerne til det som tidvis omtales som verden første ikke-militære langrennskonkurranse. 19. mars 1843 hadde Tromsø Tidende en artikkel med overskrifta «Indbydelse til Veddeløb paa Ski». Arrangementet skulle være to dager seinere, og deltakerne skulle «forsøge sine Skiers Hurtighed og sine Kræfters Udholdenhed». Det finnes ikke referat fra dette løpet, derimot fra løp 30. mars og 2. april. Krohg skreiv seinere, da han hadde tiltrådt som prest, en artikkel om «Om Skiløbning og Theologi» i Morgenbladet.[10] Krohg sies også å ha vært blant de første til å bestige Tromsdalstinden.[11]
Virke i Romsdal
[rediger | rediger kilde]Krohg hadde embete som den første soknepresten i Vestnes i Romsdal fra juli 1847 til oktober 1886.[3] Han var konservativ i sin kristendom og mente blant annet at det fjerde bud ikke bare gjaldt lydighet mot den kjødelige far og mor, men også mot konge og embetsverk. Han var derfor motstander av alle typer radikalisme, enten det var snakk om republikanske strømninger, målsak eller kristelig lekmannsvirke. Preikene hans kunne bli ganske politiske, og det hendte at tilhørere reiste seg og forlot kirka om de syntes det gikk for langt. På et møte i Fixdals Sogns Samtalelag i 1884 blei det vedtatt «at sende Hr. L.T. Krohg en advarsel fra samtlige Husfædre og andre om at saa fremt han fortsætter paa sin gamle Vei med sit politiske Vrøvl, ser Menigheden sig nødt til at aflægge Kirkesøgningen». Krohg var ellers blant de første til å ta til orde for å gjenopplive feiringa av olsok i den lutherske kirka.[12]
Fra 1850 til 1882 var han også forlikskommissær i Vestnes.[3]
Krohg bodde på Nedre Helland, som blei innkjøpt til prestegård da Vestnes-embetet blei oppretta. To nye kirker blei bygd i soknet i hans tid, Fiksdal i 1866 og Vestnes i 1872. Krohg var også opptatt av skolestellet og arbeidde for bygging av skolehus i alle de tolv skolekretsene i området.[4]
I Romsdal fortsatte han skribentvirksomheten med atskillige tekster i Romsdals Budstikke, Postbudet og Den Frimodige. Han var også en flittig bidragsyter til Morgenbladet, som han leverte rundt 400 artikler til mellom 1852 og 1884. Han brukte de samme signaturene som nordpå, men også Paulo Matthias og XV.[3] Tekstene var om alt mellom himmel og jord, gjerne ispedd teologiske betraktninger. Et eksempel på dette var da han gikk inn i diskusjonen om å flytte poståpneriet fra Vestnes til Kjelbotten og da brukte Den hellige ånd som teologisk argument for å motsette seg flytting. Krohg var ikke alltid saklig, men la vekt på å more leseren, og han skal ha blitt mye lest.[12]
Til den norsk-amerikanske avisa Skandinaven skreiv Krohg «Breve fra Norge» om kirkelige, litterære og politiske emner i perioden 1868–1877.[3]
Konfliktsaker
[rediger | rediger kilde]Krohg hadde flere «sammentreff» med dramatikeren Henrik Ibsen. I 1862 reiste Ibsen med universitetsstipend rundt på Vestlandet for å samle eventyr og sagn. Han var blant annet i Romsdal og skreiv en artikkel i Illustreret Nyhedsblad, «Fra Vestnæs», der han ironisk omtalte både Krohg og overnattingsmulighetene i bygda. Han viderebrakte også rykter om ei enke på stedet.[13] Dette falt tungt for presten, som skreiv et hissig svar i Morgenbladet. Han mente at Ibsens skriverier burde føre til domfellelse med bøter eller fengsel.[14]
I 1866 var det en debatt i tilknytning til Ibsens dramatiske dikt Brand. Krohg innledet denne med en artikkel i Morgenbladet 29. oktober, der han kommenterte Brands kristendom, om hans livssyn i det heile kunne anses som kristent. Han mente at at Brands krav til Agnes var ugudelige og ukristelige. Artikkelen utløste svarinnlegg i flere aviser.[15]
På 1880-tallet skreiv Lille Theodor hyppig om riksrettstriden og innføringa av parlamentarisme. Det begynte alt i 1879, da han skreiv at store deler av Europa var smitta av åndelige sjukdommer som sosialisme, republikanisme, sofisme, kommunardisme og nihilisme. Dette var reformistiske eller revolusjonære strømninger som ville avvise øvrigheta, som jo var innsatt og styrt av Gud. Han mente at mennesket var tilbøyelig til å la seg lede på villspor, og han sammenlikna derfor da Djevelen kunngjorde «Menneskets Suverænitet» for Eva med hvordan det norske folk lot seg «bedaares (av) Grundlovsstormere». Endatil endring av rettskrivinga til å begynne substantiv med liten bokstav tolka han inn i dette forfallet.[16]
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Præsten i Loppen, novelle, Tromsø 1846
- Spydet Selshevner, saganovelle, Christiania 1848
- Den Krohgske Familjes Stamtavle, Trondhjem 1875
- Nogle oplysende Forklaringer af de fem Parter af Luthers Catechismus til Ledetraad for Konfirmanter, 1876
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Etternavnet skrives i kilder både som Krohg og Krogh. Her er brukt den første, ettersom det er den som brukes i hans egen bok Den Krohgske Familjes Stamtavle fra 1875.
- ^ Mette Marie Schnitler: Grensemajor Peter Schnitler (1690–1751) og hans etterkommere med forbindelser til familiene Angell, Hammond, Hegge, Krag, Nobel, Trampe og Tønder, Kolofon forlag 2017, side 423.
- ^ a b c d e f g h i Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880 – paa Grundlag af J.E. Krafts og Chr. Langes «Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856», bind 3 side 393–398.
- ^ a b c d Per Bjørn Ellingseter: «Otto Theodor Krohg – "Vestnespresten"», i Vestnes kyrkje 150 år (1872–2022), Vestnes 2022, side 129 ff.
- ^ Referert i Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie, bind 1, Tromsø 1946, side 426.
- ^ Jonas Lie, referert hos Ellingseter.
- ^ N.A. Ytreberg: Det gamle Tromsø, Cappelen 1936, side 225 ff.
- ^ «Veiledning i at skrive norske Udarbeidelser tilbydes», Tromsø-Tidende 19. september 1844, side 4.
- ^ Liste over ordførere og viseordførere i Roar Eilertsen: Tromsø-boka 1982. Årbok for Tromsø, Tromsø 1982, side 81.
- ^ Thor Gotaas: Først i løypa – historien om langrenn i Norge, Andresen & Butenschøn, Oslo 2003, side 26 f.
- ^ Nils M. Knutsen: Nordens Paris – vandringer i Tromsøs muntre liv og historie, Angelica Forlag 1996, side 69.
- ^ a b Martinius Løvik: «Kyrkja i samfunnet i Vestnes anno 1872 – presten som personleg samfunnsaktør», i Vestnes kyrkje 150 år (1872–2022), Vestnes 2022, side 115 ff.
- ^ «Teiknaren Henrik Ibsen», i Odd Sørås: Romsdalslandskapet i norsk biletkunst på 1800-talet, Romsdal sogelag 2007, side 95.
- ^ Odd Sørås: «"Rike-Brit". Vestnes-presten og Henrik Ibsen», i Romsdal sogelag. Årsskrift 1993, Molde 1993, side 7 ff
- ^ Henrik Ibsens skrifter, bind 5 (innledninger og kommentarer til Brand og Peer Gynt), Universitetet i Oslo 2007, side 303 f.
- ^ Morten Øveraas: «Politikk på preikestolen. Helland prestegard, O.T. Krohg og bygdefolket kring riksrettstriden 1884», Prestegardshistorie. Årbok 2021, Romsdalsmuseet, Molde 2021, side 211 ff.