Hopp til innhold

Otto Müller (prest)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Müller
Født9. des. 1870[1]Rediger på Wikidata
Eckenhagen
Død12. okt. 1944[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Berlin
BeskjeftigelseKatolsk prest, motstandskjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avKDStV Novesia Bonn

Otto Müller (1870–1944) var en tysk katolsk prest som var aktiv i den kristne arbeiderbevegelse og i motstandsarbeid mot Adolf Hitlers naziregime. Han ble fengslet i 1944 på grunn av antatt deltakelse i det mislykkede attentatet mot Hitler og døde i fangenskap senere samme år.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Otto Müller var sønn av en lærer. Han ble født i Eckenhagen men bodde senere under oppveksten i Essen og Mülheim an der Ruhr. Etter abitur i 1889 ved Otto Pankok Gymnasium i Mülheim an der Ruhr studerte han katolsk teologi ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn fra 1889 til 1894.

Otto Müller ble presteviet i Köln i 1894. Han ble en aktiv støttespiller for utviklingen av en kristen arbeidsbevegelse. I 1918 ble han president for den vesttyske føderasjon av katolske arbeiderbevegelser. Fra 1919 til 1933 var han representant for det katolske Zentrum-partiet i byrådene i Mönchengladbach og i Köln.[3]

Etter den nazistiske maktovertagelse forsøkte den katolske kirke å sikre kirkens autonomi med å inngå et konkordat med Tyskland under det nye styre. Til å begynne med var Müller overbevist om at dette rikskonkordatet ville forhindre at katolisismen ville bli utsatt for undertrykkelse, men ble raskt desillusjonert. Han oppfordret kirkeledelsen til åpent å påpeke og fordømme nazistenes brudd på konkordatet og mot andre lovovertredelser.

Prelat Müller hadde allerede før krigsutbruddet vært i kontakt med militæropposisjonen mot regjeringens politikk, og lot senere motstandsledere holde hemmelige møter i Ketteler-Haus i Köln.[4]

Siden 1927 hadde fader Müller arbeidet mot nasjonalsosialismen.[5] Han engasjerte seg i planleggingen av det post-nazistiske Tyskland sammen med andre motstandsfolk, som for eksempel de kristne fagforeningsfolk Jakob Kaiser, Bernhard Letterhaus og Nikolaus Gross, som var motivert av sin katolske tro i deres motstand.[4][6] Man hadde diskrete forbindelser med Kreisauer Kreis rundt pater Alfred Delp. Gruppen i Köln - Kölner Kreis - ble anført av prelat Otto Müller.

Den 20. juli 1944 iverksatte militære opposisjonelle sin plan å ta livet på Adolf Hitler i hans felthovedkvarter Wolfsschanze (Ulvehiet) i Øst-Preussen. Planen tilsa at militære styrker like etter skulle gripe makten i Berlin og i hele landet. Begge deler av planen slo feil; drapsforsøket slo feil, det militære coup d'état som skulle iverksettes ble stanset og minst 7.000 personer ble arrestert av Gestapo.[7] Gestapo arresterte også Köln-kretsen av motstandsmenn.

Prelat Müller oppdaget man i et kloster i Olpe i september. Han ble bragt til fengselet i Berlin-Tegel. Han ble alvorlig syk, og ble overført til Berlins politihospital. Der døde han den 12. oktober 1944.[4]

  • Geschichte der christlichen Gewerkschaften Deutschlands, 1904

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID O/Otto_Mueller.html[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Otto Müller». German Resistance Memorial Centre. Besøkt 21. august 2024. 
  4. ^ a b c Otto Müller; German Resistance Memorial Centre; retrieved 29 Sept. 2013
  5. ^ http://www.gdw-berlin.de/nc/de/vertiefung/biographien/biografie/view-bio/mueller-1/
  6. ^ Graml, Mommsen, Reichhardt & Wolf; The German Resistance to Hitler; B. T. Batsford Ltd; London; 1970; p.225
  7. ^ William L. Shirer; The Rise and Fall of the Third Reich; Secker & Warburg; London; 1960; p. 1393.