Otto Müller (prest)
| Otto Müller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. des. 1870[1] Eckenhagen | ||
| Død | 12. okt. 1944[1][2] (73 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | KDStV Novesia Bonn | ||
Otto Müller (1870–1944) var en tysk katolsk prest som var aktiv i den kristne arbeiderbevegelse og i motstandsarbeid mot Adolf Hitlers naziregime. Han ble fengslet i 1944 på grunn av antatt deltakelse i det mislykkede attentatet mot Hitler og døde i fangenskap senere samme år.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Otto Müller var sønn av en lærer. Han ble født i Eckenhagen men bodde senere under oppveksten i Essen og Mülheim an der Ruhr. Etter abitur i 1889 ved Otto Pankok Gymnasium i Mülheim an der Ruhr studerte han katolsk teologi ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn fra 1889 til 1894.
Prest
[rediger | rediger kilde]Otto Müller ble presteviet i Köln i 1894. Han ble en aktiv støttespiller for utviklingen av en kristen arbeidsbevegelse. I 1918 ble han president for den vesttyske føderasjon av katolske arbeiderbevegelser. Fra 1919 til 1933 var han representant for det katolske Zentrum-partiet i byrådene i Mönchengladbach og i Köln.[3]
Etter den nazistiske maktovertagelse forsøkte den katolske kirke å sikre kirkens autonomi med å inngå et konkordat med Tyskland under det nye styre. Til å begynne med var Müller overbevist om at dette rikskonkordatet ville forhindre at katolisismen ville bli utsatt for undertrykkelse, men ble raskt desillusjonert. Han oppfordret kirkeledelsen til åpent å påpeke og fordømme nazistenes brudd på konkordatet og mot andre lovovertredelser.
Prelat Müller hadde allerede før krigsutbruddet vært i kontakt med militæropposisjonen mot regjeringens politikk, og lot senere motstandsledere holde hemmelige møter i Ketteler-Haus i Köln.[4]
Siden 1927 hadde fader Müller arbeidet mot nasjonalsosialismen.[5] Han engasjerte seg i planleggingen av det post-nazistiske Tyskland sammen med andre motstandsfolk, som for eksempel de kristne fagforeningsfolk Jakob Kaiser, Bernhard Letterhaus og Nikolaus Gross, som var motivert av sin katolske tro i deres motstand.[4][6] Man hadde diskrete forbindelser med Kreisauer Kreis rundt pater Alfred Delp. Gruppen i Köln - Kölner Kreis - ble anført av prelat Otto Müller.
Den 20. juli 1944 iverksatte militære opposisjonelle sin plan å ta livet på Adolf Hitler i hans felthovedkvarter Wolfsschanze (Ulvehiet) i Øst-Preussen. Planen tilsa at militære styrker like etter skulle gripe makten i Berlin og i hele landet. Begge deler av planen slo feil; drapsforsøket slo feil, det militære coup d'état som skulle iverksettes ble stanset og minst 7.000 personer ble arrestert av Gestapo.[7] Gestapo arresterte også Köln-kretsen av motstandsmenn.
Prelat Müller oppdaget man i et kloster i Olpe i september. Han ble bragt til fengselet i Berlin-Tegel. Han ble alvorlig syk, og ble overført til Berlins politihospital. Der døde han den 12. oktober 1944.[4]
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Geschichte der christlichen Gewerkschaften Deutschlands, 1904
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Jürgen Aretz: «Müller, Otto.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 464 f. (digitalisering).
- Helmut Moll: Die katholischen deutschen Märtyrer des 20. Jahrhunderts, Verlag Ferdinand Schöningh Paderborn 1999, ISBN 3-506-75777-6.
- Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz): Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, Paderborn u. a. 1999, 7. überarbeitete und aktualisierte Auflage 2019, ISBN 978-3-506-78012-6, Band I, S. 353–356.
- (de) Ekkart Sauser: «Müller, Otto» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 17, Herzberg 2000, ISBN 3-88309-080-8, sp. 987–988.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID O/Otto_Mueller.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Otto Müller». German Resistance Memorial Centre. Besøkt 21. august 2024.
- ^ a b c Otto Müller; German Resistance Memorial Centre; retrieved 29 Sept. 2013
- ^ http://www.gdw-berlin.de/nc/de/vertiefung/biographien/biografie/view-bio/mueller-1/
- ^ Graml, Mommsen, Reichhardt & Wolf; The German Resistance to Hitler; B. T. Batsford Ltd; London; 1970; p.225
- ^ William L. Shirer; The Rise and Fall of the Third Reich; Secker & Warburg; London; 1960; p. 1393.