Otto Lessing
| Otto Lessing | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. feb. 1846[1][2][3][4] Düsseldorf[5] | ||
| Død | 22. nov. 1912[1][2][6][3] (66 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler | ||
| Far | Carl Friedrich Lessing | ||
| Søsken | Konrad Lessing | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Friedhof Grunewald | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst | ||
Otto Lessing (1846–1912) var en tysk billedhogger innen historismeretningen. Hans arbeider prydet Berlin på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av landskapsmaleren Carl Friedrich Lessing og grand-grand-nevø til dramatikeren og kritikeren Gotthold Ephraim Lessing.[7]
Lessing lagde skulpturer og dekorerte fasader og interiører på mange viktige bygninger i Tyskland, f.eks. Riksdagen (Reichstag), Berlin-katedralen og Høyesterett (Reichsgericht) i Leipzig. I tillegg til store offentlige arbeider utsmykket han også næringsbygg og boliger.
Otto Lessing ble født i Düsseldorf. Han fikk kunstnerisk utdannelse først hos faren. Deretter studerte han skulptur 1863–1865 under Carl Johann Steinhäuser i Karlsruhe og deretter 1865–1868 under Albert Wolff i Berlin. Så vendte Lessing tilbake til Karlsruhe, hvor han arbeidet ved Steinhäusers atelier til 1872.[7]
Lessing hadde også Hans Gude som lærer og giftet seg med Gudes datter Sigrid i 1875.[7]
Høsten 1872 flyttet Lessing til Berlin som nylig var blitt Tysklands hovedstad. Han fikk anbefalinger fra onkelen Robert Carl Lessing, som eide avisen Vossische Zeitung og var en innflytelsesrik person.
Lessing hadde stor framgang på slutten av 1800-tallet. I 1890 ble han tatt opp i Berlins arkitektforening.[7] Fra denne foreningen mottok han oppdrag på utsmykning av mange viktige bygninger.
Lessing utførte også frittstående monumentalskulpturer, bl.a. et monument over sin grand-grand-onkel, Gotthold Ephraim Lessing, i Tiergarten og en statue av William Shakespeare i Weimar.
Lessing døde 22. november 1912 og ble gravlagt i Friedhof Halensee-Grunewald, i en grav han selv hadde tegnet.[7] Denne graven var utsmykket med en bronseskulptur (Leben unter dem Kreuze) som gikk tapt under annen verdenskrig.[7] En marmorversjon av denne skulpturen finnes i Kirkeveien 167, Oslo.[8][9][10]
Billedgalleri
[rediger | rediger kilde]-
Del av fasaden på Riksdagen, Berlin -
Gavl og skulptur Hestetemmerne,Neuer Marstall, Berlin -
Interiøret i jernbanevognen til KeiserWilhelm II -
Klokketårnet til Berliner Dom -
Lessings statue av Shakespeare i Park an der Ilm i Weimar -
Korsbærerne -
Korsbærerne (Die Kreuzträger) -
Gavlen og statuer på Deutscher Dom
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Otto Lessing», RKD kunstner-ID 304785[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lessing-otto[Hentet fra Wikidata]
- ^ Křížky a vetřelci, Small Monuments of Plzeň Catalogue ID 100539, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Akademie der Künste Berlin, ADK member ID 53768[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Bueckling, Maraike; Hüfler, Brigitte. «Lessing family». Oxford Art Online. Oxford University Press. doi:10.1093/gao/9781884446054.article.t050610.
- ^ Hassel, Bjørnar. «Religiøs frigjøring i Kirkeveien 167» (PDF). Axonet / Medlemsblad for Norsk nevrologisk forening. s. 34–39. Besøkt 25. februar 2024.
- ^ «Lessing family». doi:10.1093/gao/9781884446054.article.t050610.
- ^ Høifødt, Frank. ««Korsbærerne» – en glemt skulptur og begynnelsen på en historie». kunstavisen.no. Besøkt 30. mars 2024.