Otto Hans Klötzer
| Otto Hans Klötzer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. aug. 1908 Sachsen | ||
| Beskjeftigelse | Untersturmführer, kriminalsekretær, hattemaker, torturist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse, legemsfornærmelse | ||
| Dom | Tvangsarbeid | ||
Otto Hans Klötzer (1908 – ?) var en tysk SS-offiser og kriminalsekretær som ledet Sicherheitspolizei (Sipo) i ulike deler av Norge under andre verdenskrig. Han var beryktet for sin brutale fremferd og var kjent for å benytte grov tortur mot fanger. Etter krigen ble han dømt til 18 års tvangsarbeid. Han ble senere benådet og utvist fra Norge i 1951.[1]
Tidlig liv og karriere:[rediger | rediger kilde]
Klötzer ble født 6. august 1908 i Gummersdorf, Sachsen, Tyskland. Han var sønn av en gruvearbeider og hadde en ulykkelig oppvekst, faren var sykelig, drikkfeldig og ofte arbeidsløs. Han var preget av familiens økonomiske vanskeligheter og farens alkoholisme. Etter ett år på handelsskole begynte han å arbeide i en fabrikk for damehatter i Dresden før han senere ble hattemaker i Bremen. I 1931 ble han medlem av NSDAP og SA, og i 1933 ble han innkalt til politiet som aspirant. I 1937 ble han med i Gestapo som Kriminalsekretær, og ble senere ansatt som kriminalsekretær i Bremen fra 1938. I juni 1940 kom han til Norge, hvor han tjenestegjorde i ulike byer, inkludert Bodø, Hammerfest, Alta, og Drammen[1][2]
Tjeneste i Norge[rediger | rediger kilde]
Klötzer kom til Norge 10. juni 1940 etter å ha gjennomført en Sipo-kurs. Han tjenestegjorde først som leder av Sipo i Grong i Nord-Trøndelag og deretter i Bodø. Fra november 1940 ledet han Sipo-tjenestestedet i Hammerfest, der han arbeidet med kriminalpolitisaker, inkludert politiske saker.[1] Etter fire år ble han i 1944 flyttet til Alta i forbindelse med evakueringen av Hammerfest.[3] Mot slutten av januar 1945 ble han beordret som leder av ADSt Drammen.[1][2]
Torturmetoder og siktelse[rediger | rediger kilde]
Mot slutten av krigen begynte Otto Hans Klötzer å vise sin brutale side tydeligere. Fra 1944 begynte han å ty til mer ekstreme metoder for å presse tilståelser ut av norske fanger. Han erkjente å ha slått Håkon Korsnes over ryggen med en skistav i forsøk på å få ham til å tilstå spionasje. Klötzer innrømmet å ha brukt stokker mot andre fanger som Duklæt og Eriksen. Han nektet for å ha brukt kuldebad eller strupetak, og hevdet at han ikke ga ordre til sine underordnede om å bruke slike metoder. Blant hans underordnede var Scheerer og Bomholt, som var involvert i "skarpe" forhør.[2]
Anklager og rettssak[rediger | rediger kilde]
Etter krigen ble Klötzer stilt for retten, siktet for brudd på straffelovens §223 jf. 231 jf. 232, som omhandler vold med skjerpende omstendigheter. Noen av de sentrale anklager mot ham inkluderer:[2]
- 3. februar 1944: Mishandling av Henry Hansen ved å slå ham over ørene og sparke ham i ryggen, noe som førte til en øreskade som varte i omtrent 1 1/2 år.
- 7. juni 1944: Mishandling av Håkon Korsnes. Han ble slått i ansiktet og over ørene, deretter slått med skistaver og en gummislange med jernbit i enden, som forårsaket alvorlige skader.
- 8. juni 1944: Mishandling av Sverre Kårbye, som ble slått med en gummikølle til han besvimte.
- 10. juni 1944: Mishandling av Alfred Sundbye, som ble slått gjentatte ganger i ansiktet og på kroppen med knyttneve, gummikølle, gummislange med bly i enden, og en lærpisk med knuter.
- 11. juni 1944: Mishandling av Håkon Ragnar Moe, hvor han ble slått over nakken med en kølle med spiraler, som forårsaket besvimelse.
- 7. juli 1944: Mishandling av Rolf Storvik, som ble slått med en trekølle, gummikølle og lærpisk med knuter, mens en annen gestapist var til stede.
- 22. mars 1945: Mishandling av Daniel Otto Kristian Isaksen. Han ble slått gjentatte ganger i ansiktet med knyttneve, deretter med en bjørkestokk og en gummibatong over kroppen og hodet, før han ble dyppet i et badekar fylt med kaldt vann til han holdt på å besvime.
- 25. mars 1945: Mishandling av Jacob Jessen. Han ble slått gjentatte ganger i ansiktet og magen med knyttneve, deretter tvunget til å kle av seg og dyppet gjentatte ganger i et badekar fylt med kaldt vann til han besvimte.
- 28. mars og 29. mars 1945: Mishandling av Lars Hiorth med diverse redskaper og slag som førte til nedsatt hørsel.
- 2. april 1945: Mishandling av Bjarne Wiborg. Han ble slått gjentatte ganger over hele kroppen, noe som resulterte i hull på trommehinnen og nedsatt hørsel. Han ble mishandlet igjen ved å bli kastet gjentatte ganger i et badekar fylt med kaldt vann til han holdt på å besvime.
- 12. april 1945: Mishandling av Amund Svendsrud. Han ble slått gjentatte ganger i ansiktet og kroppen, før han ble dyppet gjentatte ganger i et badekar fylt med kaldt vann til han holdt på å besvime, og deretter tvunget til å ligge lenket i en mørk celle til han var følelsesløs.
- 24. april 1945: Mishandling av Albert Dahlen. Han ble slått gjentatte ganger med en gummikølle, deretter tvunget gjentatte ganger under vann i et badekar fylt med kaldt vann.
- 25. april 1945: Mishandling av Alf Olaf Berger. Han ble slått gjentatte ganger i ansiktet, halsen og magen med knyttneve, deretter tvunget gjentatte ganger under vann i et badekar fylt med iskaldt vann.
- 28. april 1945: Mishandling av Lauritz Gladheim. Han fikk hodet vridd rundt slik at han holdt på å miste pusten, deretter ble han slått gjentatte ganger i halsen.
- 28. april 1945: Mishandling av Nils Thorud. Klötzer tok strupetak på ham under trusler.
- 29. april 1945: Mishandling av Olaf Klev. Han ble slått gjentatte ganger i ansiktet og deretter tvunget gjentatte ganger under vann utenfor Klötzers nærvær.
Klötzer benektet anklagene om skarpe forhør, men innrømmet noen tilfeller av vold for å tvinge frem tilståelser. Han hevdet at underordnede utførte voldshandlingene uten hans ordre eller tilstedeværelse. Han ble funnet skyldig i gjentatte voldshandlinger og mishandling av flere personer.[2]
Porsa-saken[rediger | rediger kilde]
I mai 1944 oppdaget Orpo en spionsender i Porsa i Vargsundet sør for Hammerfest. Under ledelse av Otto Hans Klötzer slo Sipo til mot Porsa 6. juni 1944. Aksjonen førte til arrestasjonen av 21 menn og to kvinner mistenkt for å være etterretningskontakter, hjelpere eller medvitere for den britiske Secret Intelligence Service (SIS). Porsa-saken avdekket et omfattende nettverk av agenter som opererte i nordlige Norge og bidro til å avsløre motstandsaktiviteter under krigen. Klötzer og Sipos skjerpede forhørstaktikker førte til ytterligere opprullinger og arrestasjoner, og saken hadde betydelige ringvirkninger for krigens gang i nord.[1][2]
Rettsoppgjør og dom[rediger | rediger kilde]
Etter kapitulasjonen i 1945 forsøkte Klötzer å skjule sin identitet ved å kle seg i Wehrmacht-uniformer og reise til Kongsberg sammen med to andre tyskere, Witte og Nickel. De søkte dekning til den politiske situasjonen var mer avklart. Klötzer og hans følgesvenner ble til slutt arrestert av Hjemmevernet etter å ha blitt forrådt av en medreisende. Klötzer ble arrestert den 29. mai 1945 og satt i varetekt i Drammen kretsfengsel.
Klötzer ble stilt for retten for sine forbrytelser under krigen. Han hevdet at han ikke hadde deltatt i tortur som innebar bruk av klemmer eller å trekke ut negler, men innrømmet bruk av kalde bad, slag og andre former for fysisk mishandling. Klötzer påsto at han handlet på ordre fra sine overordnede og at de harde metodene var nødvendige for å få fangene til å tilstå.
Han ble dømt for brudd på flere straffebestemmelser, inkludert vold og mishandling, og ble idømt en streng straff for sine handlinger. Saken mot ham inkluderte vitneforklaringer og detaljerte beskrivelser av torturhandlingene han angivelig hadde ledet og utført. Rettsprosessen belyste brutaliteten i hans metoder og hans rolle som Sipo-sjef.[2]
Under rettsoppgjøret ble Otto Hans Klötzer dømt til 18 års tvangsarbeid av Eidsivating lagmannsrett for grov tortur begått under tjeneste i Hammerfest og Drammen. Flere kritikere mente at dommen var for mild. I november 1951 ble han benådet og utvist.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Nøkleby, Berit (2003). Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203227880.
- ^ a b c d e f g «Skanna materiale: Landssvikarkivet, Oslo politikammer, RA/S-3138-01/D/Dl/L0004: Alf. 10, 1945-1950, s. 50». media.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 30. mai 2024.
- ^ Bjørnæs, Kjell Erling (2023). Okkupasjon : Alta 1940-1945. Kjell Erling Bjørnæs. ISBN 9788230357927.