Ototretinae

Ototretinae
Oculogryphus chenghoiyanae
Nomenklatur
Ototretinae McDermott, 1964
Synonymi
Ototetradrilinae Crowson, 1972
Populærnavn
lysbiller, ildfluer, sankthansormer
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Lysbiller
Økologi
Antall arter:		ca. 180
Habitat:		på planter og trær
Utbredelse:		Asia, Nord-Amerika
Inndelt i

Ototretinae er en gruppe av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.

Utseende

Hos de fleste arter mangler hunnindividene vinger, de har bare noen svært korte utvekster som ikke rekker lengre enn til det første bakkroppsegmentet. Derfor er det ikke så rart at en av artene ble kalt for sankthansorm. Hos mange, blant annet den norske arten, er hunnene larvelignende, såkalte larviforme hunner. Hannene ser ut som mer normale biller, med bløte dekkvinger. De er vanligvis avlange på kroppsform, antennene

Hodet er nedoverbøyd og skjult fra oversiden av det store brystskjoldet (pronotum), som er forlenget framover og dekker hodet. Antenner er korte og trådformede og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene.

Levevis

Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene til sankthansormen, som lever i Norge, spiser skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle.

De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.

Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.

Utbredelse

Bortsett fra slekten Brachylampis i Nord-Amerika er alle slektene utbredt i Asia.

Systematisk inndeling med noen arter

Treliste

• Orden biller (Coleoptera)
  • Underorden Polyphaga
    • Overfamilie Cantharoidea
      • Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
        • underfamilie Ototretinae McDermott, 1964
          • • slekten Anadrilus Kirsch, 1875
            • slekten Baolacus Pic, 1915
            • slekten Brachylampis Van Dyke, 1939- Nord-Amerika
            • slekten Brachypterodrilus Pic, 1918
            • slekten Ceylanodrilus Pic, 1929
            • slekten Drilaster Kiesenwetter, 1879 (=Ototreta)
            • slekten Emasia Bočakova & Janisova, 2010
            • slekten Eugeusis Westwood, 1853
            • slekten Falsophaeopterus Pic, 1911
            • slekten Flabellototreta Pic, 1911
            • slekten Gorhamia Pic, 1911
            • slekten Harmatelia Walker, 1858
            • slekten Hydaspoides Bočakova & Janisova, 2013
            • slekten Hyperstoma Wittmer, 1979
            • slekten Lamellipalpodes Maulik, 1921
            • slekten Lamellipalpus Maulik, 1921
            • slekten Oculogryphus Jeng, Engel & Yang, 2007
            • slekten Ototretadrilus Pic, 1921
            • slekten Palpotreta Janisova & Bočakova, 2009
            • slekten Picodrilus Wittmer, 1938
            • slekten Stenocladius Deyrolle & Fairmaire, 1878

Eksterne lenker

• (en) Ototretinae hos Fossilworks
• (en) Ototretinae hos ITIS
• (en) Ototretinae hos NCBI
• (en) Kategori:Ototretinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Ototretinae – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata