Othmar Weis
Othmar Weis | |||
---|---|---|---|
Født | 21. apr. 1770 Bad Bayersoien | ||
Død | 26. jan. 1843[1] (72 år) Jesenwang | ||
Beskjeftigelse | Skribent | ||
Nasjonalitet | Tyskland |
Othmar Weis (opprinnelig Georg Weis (født 21. april 1770 i Bad Bayersoien i kurfyrstedømmet Bayern; død 26. januar 1843 i Jesenwang), var en tysk benediktinerpater. Han ble kjent som forfatteren av en fullstendig ny versjon av pasjonsspillene i Oberammergau, som til tross for en rekke revisjoner skulle danne grunnlaget for de senere fremførelser helt frem til i dag (2020).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Georg Weis ble født i landsbyen Bad Bayersoien i Ammergau-alpene. I 1788 fullførte han gymnasstudiene ved (det som i dag er ) Wilhelmsgymnasium München [2] Deretter fortsatte han på fry tilsluyyede lucéum det obligatoriske toårige grunnstudium (= filosofi).
Benediktiner, prest
[rediger | rediger kilde]I 1791 fikk han ved sin profess som munk ved benediktinerklosteret i Ettal klosternavnet Othmar. Etter et studium ved Universitetet i Ingolstadt ble pater Othmar Weis leder for Ettals klosterskole for særdeles begavede elever.
Etter sekulariseringen og den dermed forbundne oppløsning av Ettal-klosteret i 1803 arbeidet pater Othmar Weis videre som lærer, blant annet i Oberau, hvor den senere sogneprest i Oberammergau, pfarrer Joseph Alois Daisenberger, var blant hans elever. Senere ble pater Othmar Weis sogneprest i Jesenwang, der han døde den 26. januar 1843.
Pasjonsspillene
[rediger | rediger kilde]I 1770 var pasjonsspill generelt blitt forbudt i kurfyrstedømmet Bayern. For 1780 og de følgende årtiender (spillene fant sted rett før hvert decennieskifte) hadde Oberammergau fått et særlig unntaksprivileg. Etter at kurfyrstelig minister Maximilian von Montgelas hadde opphevet dette privilegiet, kunne ikke pasjonsspillene for 1810 finne sted.
På forespørsel fra oberammergauerne forfattet pater Othmar Weis en ny tekstversjon i prosa for pasjonsspillene, som var sterkt orientert etter evangeliene og somstilte grunntanken om forsoningen tydelig i forgrunnen.[3] Til denne tekstversjonen komponerte oberammergauerlæreren Rochus Dedler (1779–1822) scenemusikken.[4]
For denne versjonen av pasjonsspillene fikk Oberammergau nok en gang tillatelse til å oppføre pasjonsspill. I 1811 kunne så pater Othmar Weis selv lede oppførelsen. I 1850 og 1860 gjennomarbeidet og utvidet pater Othmars tidligere elev Joseph Alois Daisenberger teksten som pater Weis' tekst. Også de ytterligere endringer og tillegg foretatt i den 20. og det 21. århundre bygger på Weis/Daisenberger-grunnlaget.[5]
Til minne om pateren bærer gaten i Oberammergau som fører til pasjonsspillhuset nå navnet Othmar-Weis-Straße.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122999452, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Max Leitschuh: Die Matrikeln der Oberklassen des Wilhelmsgymnasiums in München, 4 Bde., München 1970–1976; bd. 3, s. 186.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 8. april 2020. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. oktober 2011. Besøkt 8. april 2020.
- ^ https://www.br.de/themen/bayern/passionsspiele-oberammergau100~_page-6_-09bedf4700c126a65c5002b87cdce1fba9a036b9.html.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 8. april 2020. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. oktober 2011. Besøkt 8. april 2020.