Hopp til innhold

Oslo lufthavn (Gardermoen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Oslo lufthavn, Gardermoen»)
Oslo lufthavn
IATA: OSLICAO: ENGM
Basisdata
FlyplasstypeSivil, Militær
OperatørAvinor
BetjenerOslo, Østlandet
PlasseringGardermoen
BeliggenhetUllensaker/Nannestad
Åpnet1998
Høyde207 m / 681 ft
60°12′10″N 11°5′2″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
01L/19R 3 600 11 811 Asfalt
01R/19L 2 950 9 678 Asfalt
Statistikk (2018)
Passasjerer 28 782 315
Flybevegelser 248 690
Frakt (tonn) 181 265
Nettside
http://www.osl.no
Kart
Oslo lufthavn, Gardermoen
60°12′10″N 11°05′02″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Oslo lufthavn (IATA: OSL, ICAO: ENGM) er en internasjonal lufthavn som ligger på Gardermoen på grensen mellom Nannestad og Ullensaker kommuner i Akershus, 40 km nord for Oslo. Lufthavnen er Norges største, og Norges hovedflyplass. Den ble åpnet den 8. oktober 1998, da den daværende norske hovedflyplass Oslo lufthavn, Fornebu ble nedlagt. Den er landets viktigste trafikknutepunkt for internasjonal trafikk til og fra Norge. I 2019 benyttet 28,5 millioner passasjerer Oslo lufthavn.

Norwegian, SAS og Widerøe har baser på Oslo lufthavn. Sammen med en rekke andre flyselskap trafikkerer disse tre selskapene omtrent 30 innenriksruter og omtrent 130 utenriksruter. Lufthavnens rutenett omfatter hovedsakelig europeiske destinasjoner, men det flys også direkteruter til enkelte asiatiske, afrikanske og nordamerikanske destinasjoner.

Oslo lufthavn har to parallelle rullebaner som måler henholdsvis 3 600 m (01L/19R) og 2 950 m (01R/19L) og 71 flyoppstillingsplasser. Gardermoen flystasjon utgjør den militære delen av lufthavnsområdet og opereres av Luftforsvaret.

Terminalbygget ble utvidet i 2017 for å øke kapasiteten. Det har fått en ny pir, 21 nye butikker, 37 nye restauranter og barer. Utvidelsen ble offisielt åpnet 27. april 2017. Bygget ble totalt sett rundt dobbelt så stort i areal som tidligere og kapasiteten er økt til 32 millioner reisende årlig.

I 2022 åpnet den nyeste utvidelsen av Oslo lufthavn, non-Schengen Øst, og med det økte kapasiteten med 30 000 kvadratmeter og 2 millioner passasjerer.

Kapasiteten på Oslo lufthavn ligger i 2022 på rundt 34 millioner passasjerer årlig.

Tidlig militær virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Området lufthavnen ligger på i dag var opprinnelig en ekserserplass for kavaleriet, og militær virksomhet på Gardermoen kan spores helt tilbake til 1740. Den første flygningen fant sted i 1912, og ekserserplassen ble dermed omgjort til stasjon for militærflygninger. Det ble imidlertid ikke anlagt rullebaner med fast dekke før tyskernes okkupasjon av landet. Luftwaffe beslagla Gardermoen, og anla to kryssende rullebaner i betong på 2 000 meter i tillegg til hangarfasiliteter. Etter kapitulasjonen tok Luftforsvaret over anlegget, og etablerte en base der. 335 skvadron har siden vært stasjonert på Gardermoen, og opererer i dag derfra med Forsvarets transportfly.

Tidlig sivil virksomhet

[rediger | rediger kilde]

I 1946 etablerte Braathens S.A.F.E. en teknisk base ved lufthavnen, som ble nedlagt allerede to år senere. Gardermoen fungerte imidlertid som Oslos sekundærlufthavn når Oslo lufthavn, Fornebu var stengt grunnet tåke, uvær og lignende. Mye av trafikken ble dessuten midlertidig flyttet til Gardermoen da man gikk i gang med å forlenge rullebanen på Fornebu mellom 1946 og 1952. Den ble også brukt som treningslufthavn for piloter – både i kommersiell og privat sammenheng.

Den virkelige starten på Gardermoens sivile flyoperasjoner kom dog som et resultat av Fornebus operative begrensninger grunnet nærhet til tett bebyggelse. Ettersom flytrafikken økte gjennom 1950- og 1960-årene ble det problematisk å møte trafikkbehovet på den tidligere hovedflyplassen, ettersom utbygging var vanskelig. Da SAS mottok sitt første kommersielle jetfly; Sud Aviation Caravelle i 1960 ble trafikken med denne flytypen flyttet til Gardermoen frem til 1962, ettersom rullebanen på Fornebu måtte utvides ytterligere for at det skulle kunne operere derfra.

I 1970-årene nærmet Fornebu seg sin kapasitetsgrense, og det ble derfor satt operative restriksjoner. Deler av den stadig økende chartertrafikken ble derfor flyttet til Gardermoen. En tidligere hangarbygning ble omgjort til en provisorisk terminal, og i 1974 fløy 269 000 passasjerer til og fra Gardermoen. I 1978 startet SAS ukentlige flygninger til New York. I 1983 ble de operative restriksjonene på Fornebu skjerpet, og ytterligere chartertrafikk måtte flyttes til Gardermoen, noe som igjen økte det årlige passasjertallet betraktelig.

Lokaliseringsdebatt

[rediger | rediger kilde]
SAS' første flyvning fra Gardermoen til New York (1961).

Gardermoen hadde blitt foreslått som hovedflyplass for Oslo og Østlandet så tidlig som i 1946, både av den Lillestrøm-baserte avisen Romerikes Blad og Ludvig G. Braathen. En rapport fra 1970 anbefalte at en ny hovedflyplass burde anlegges i nærheten av Hobøl, men at tiden for dette ennå ikke var inne. I 1983 vedtok dermed Stortinget å beholde todelingen av flytrafikken mellom Fornebu og Gardermoen permanent, og gikk inn for å utvide Fornebu med en større terminal.

I 1985 ble det imidlertid klart at all internasjonal trafikk måtte flyttes fra Fornebu til Gardermoen innen 1988, dersom passasjerveksten fortsatte. Man så at det var umulig å utvide Fornebu noe særlig, og at det var nødvendig å gå i gang med arbeidet med å anlegge en ny hovedflyplass et annet sted. Både Gardermoen og Hurum ble ansett som egnede lokasjoner av regjeringen. Flertallet gikk inn for Hurum-alternativet i 1988, men året etter viste flere værrapporter ufordelaktige forhold der. Disse værrapportene skapte stor kontrovers, og det ble hevdet fra flere hold at rapportene var feilaktige. To regjeringskomiteer ble satt ned, og begge kom frem til at rapportene var troverdige, noe som førte til at Hurum-alternativet ble skrinlagt.

Som en følge av dette gikk regjeringen inn for Gardermoen-alternativet. Høyre fremmet Hobøl som motforslag, men trakk forslaget tilbake da det var ønskelig at utbyggingen kunne starte så raskt som mulig. Vedtaket om å anlegge landets nye hovedflyplass på Gardermoen ble fattet i Stortinget den 8. august 1992.

Utbygging

[rediger | rediger kilde]

Selve byggingen av lufthavnen og videre drift var i regi av aksjeselskapet Oslo Hovedflyplass AS (fra 1996 Oslo lufthavn AS); et heleid datterselskap av Luftfartsverket (dagens Avinor). Selskapet ble etablert med 200 mill. kroner i aksjekapital og 2,9 mrd. kroner i øvrig aktiva. De resterende midlene ble garantert av staten. Totale investeringer inklusive jernbane og vei var på om lag 22 mrd. kroner. I forkant av utbyggingen ble omtrent 270 huseiere, i tillegg til Luftforsvarets flystasjon ekspropriert.

Selve utbyggingen startet den 13. august 1994. Den vestre rullebanen var allerede anlagt, og renovert av Luftforsvaret i 1989. En ny østre rullebane ble anlagt, så vel som taksebaner, terminalbygg, høyhastighetsjernbane, adkomstvei, tekniske anlegg mv. Totalt hadde 220 foretak entreprise på prosjektet.

Flyselskapene stod selv for egne anlegg i forbindelse med den nye hovedflyplassen. SAS bygde et 55 000 m2 kompleks som inkluderte en teknisk base, garasjer og fraktterminal til omtrent 1,4 mrd. kroner. Braathens' utbygging var adskillig mindre (omtrent 200 mill. kroner), ettersom selskapet hadde sin tekniske base på Stavanger lufthavn, Sola.

Åpning og vekst

[rediger | rediger kilde]
Fly på Gardermoen i 1999.

Oslo lufthavn Gardermoen åpnet den 8. oktober 1998, og første fly; en Boeing 737 fra Color Air tok av klokken 06.58.[1] De første månedene fungerte som en innkjøringsperiode, og lufthavnen opererte med begrenset kapasitet.

Lufthavnen var i starten base for Braathens og SAS, som stod for brorparten av trafikken over Gardermoen. De fleste europeiske flyselskapene som hadde operert ved Fornebu fortsatte dessuten sine operasjoner på Gardermoen, blant annet Aeroflot, Air France, British Airways, KLM og Lufthansa. I 2003 etablerte Norwegian seg med en base på Gardermoen, noe som førte til en voldsom vekst i antall direkteruter utenlands. Fra 1999 opererte Northwest Airlines en kort periode en direkterute til Minneapolis.

Passasjerveksten på Gardermoen har vært forholdsvis stor på lang sikt. I kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001 opplevde lufthavnen er nedgang i antall reisende, så vel som i 2009. Fra 2001 til 2014 har antall passasjerer vokst og er gått fra knapt 14 millioner i 2001 til drøyt 24 millioner i 2014.

Fasiliteter

[rediger | rediger kilde]
Innsjekkingshallen.
Innenrikspiren.

Lufthavnen dekker et område på 13 km². Utformingen av lufthavnen ble gjort i tråd med Hartsfield internasjonale lufthavn i Atlanta, med to parallelle rullebaner og én terminal mellom de to. Den provisoriske terminalen som ble bygget i 1970-årene huser i dag privat- og GA-flygninger. Det meste av GA-operasjonene i hovedstadsområdet legges imidlertid til Kjeller lufthavn eller Tønsberg lufthavn, Jarlsberg.

Lufthavnkomplekset ligger 19 nautiske mil (35 km) nord-nordøst for Oslo sentrum.

Flyplassen har 12 faste jegere som arbeider med holde området fritt for fugler og annet vilt som kan forstyrr eller skade flytfrafikken. Dyr og fugler skremmes bort, flyttes eller skytes.[2]

Terminalen

[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen har i dag en kapasitet på 40 millioner passasjerer i året. Passasjerterminalen er til sammen på 265 000 m² og består av fire pirer i tillegg til et sentralbygg. Pir øst og vest sto klar ved lufthavnens åpning i 1998 og håndterer henholdsvis utenriks- og innenrikspassasjerer. Flygninger til destinasjoner utenfor Schengen går fra ytterste del av pir øst. Sommeren 2022 åpnet en forlengelse av pir øst på totalt 30 000 m² for å møte etterspørselen for flyvninger til destinasjoner utenfor Schengen og er tilrettelagt for å kunne ta imot større fly, blant annet Airbus A380[3].

I 2012 åpnet pir syd. Den ligger sør for pir vest og er tilknyttet denne med en gangbro. Pir syd ble opprinnelig anlagt som en midlertidig terminal for å opprettholde kapasitet i forbindelse med byggingen av pir Nord som førte til at noen gater ble stengt av. Den er derfor noe mer spartansk utformet og ingen av gatene har jetbroer. På grunn av sterk passasjervekst ble det imidlertid besluttet at pir syd forblir permanent. Under koronapandemien ble pir syd stengt og var ikke i bruk mellom mars 2020 og august 2021[4]. Sommeren 2022 ble pir Syd også tatt i bruk for utenrikstrafikk innenfor Schengenområdet deler av dagen. Inntil da hadde det kun vært innenrikstrafikk i denne delen av terminalen. For å gi tilgang til resten av servicetilbudet i utenlandsterminalen brukes skyttelbusser mellom pir øst og pir sør.

Pir nord åpnet i 2017 samtidig med en større utvidelse av sentralbygget. Piren er 300 meter lang med et areal på 63 000 m² og har to etasjer. Øvre etasje håndterer innenrikspassasjerer og nedre etasje utenrikspassasjerer innenfor Schengenområdet. I forbindelse med piren er det 17 flyoppstillingsplasser og 11 av disser har jetbroer[5].

Lufthavnen har i alt 73 flyoppstillingsplasser og mange av dem er tilknyttet jetbroer. Det finnes 118 innsjekkingsskranker, og terminalanlegget kan befordre til sammen 12 000 ankommende og avreisende passasjerer i timen. Gardermoen er en såkalt «stille flyplass», noe som betyr at opprop av flyavganger og lignende kun gjøres i umiddelbar nærhet av den aktuelle gaten, foruten ved spesielle anledninger. Det finnes både lekeområder for barn og et kapell i Pir vest. I tillegg finnes det fire lounger for reisende. Tre av disse er tilknyttet SAS og er tilgjengelig for selskapets reisende samt reisende med samarbeidende flyselskaper. Den fjerde kan benyttes av reisende med øvrige flyselskaper.

Omtrent halvparten av lufthavnens inntekter kommer fra detaljhandel. Det finnes et tjuetalls serveringssteder i terminalen, i tillegg til en rekke andre servicesteder som butikker, apotek, bank og post. Gardermoen huser Europas største tax free-butikk på 1 530 m2. I tillegg finnes det en mindre tax free-butikk i ankomsthallen.

Utover passasjerterminalen finnes det en egen VIP-terminal som brukes av kongehuset, statsministeren, Utenriksdepartementet, utenlandske statsoverhoder og privatpersoner. Det er også en GA-terminal vest for passasjerterminalen som håndterer frakt, ambulansetjenester og privatfly.

Lufthavnen er om vinteren varmet opp med fjernvarme som utnytter rennende avløpsvann. Det er blitt bygget et anlegg som utnytter snø fra vinteren til nedkjøling av terminalen om sommeren.

Norsk lovgivning gjorde lenge at passasjerer som ankommer Gardermoen fra utlandet, og har tilslutningsfly videre innenriks, måtte hente ut sin bagasje, ta den gjennom tollen, sjekke den inn på nytt og gjennomføre ny sikkerhetskontroll. Lufthavnen har fått kritikk for denne praksisen da den vanskeliggjorde transitt for reisende med kort tid mellom flygningene. Lignende prosedyrer er vanlig ellers i verden, men for lufthavnen sin del har den ført til at noen transittpassasjerer velger bort lufthavnen til fordel for blant annet Schiphol og Københavns lufthavn. Begge har direkteruter til en rekke norske byer, og man unngår denne typen tollklarering der ettersom man med tilslutningsfly til Norge ikke må gjennom henholdsvis nederlandsk og dansk toll.

Som et tilsvar på dette lanserte Gardermoen i 2015 prøveprosjektet Domestic Transfer. Reisende med Norwegian, SAS og Widerøe som ankommer fra utlandet og har tilslutningsfly videre innenriks kan med denne løsningen gjennomgå elektronisk tollbehandling. Dette skjer ved tollbetjenter prosesserer innsjekket bagasje mens passasjerene bes vente i utenriksdelen av terminalen. Når en flygning er ferdig prossesert går passasjerene mot en tollsluse som leder til avgangshallen for innenrikspassasjerer. Her skannes passasjerenes ombordstigningskort hvorpå et bilde av deres innsjekkede bagasje vises. Passasjerene bekrefter her elektronisk at bagasjen tilhører dem, og går så gjennom tollslusen. Transittreisende med kun håndbagasje trenger ikke å vente på at innsjekket bagasje blir prosessert og kan når som helst gå gjennom tollslusen. Prosjektet har fått blandede tilbakemeldinger.

Kunst og arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Øverste etasje av nye pir nord.

Arkitektene for passasjerterminalen var Aviaplan – et samarbeid mellom arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig (i dag Nordic – Office of Architecture), Niels Torp, Skaarud & Jespersen og Hjellnes Cowi. Hovedarkitekt var Gudmund Stokke. Terminalbygningen har en enkel takkonstruksjon som holdes oppe av store tredragere. Materialbruken er fokusert på betong, tre og glass, og det var et krav at lufthavnen skal gjenspeile «god norsk byggeskikk». Flyselskapene var pålagt å følge samme arkitektoniske stilart i sine egne bygninger ved lufthavnen.

De mest fremtredende kunststykkene før sikkerhetskontrollen ved lufthavnen er Alexis, som består av seks skulpturer i rustfritt stål, laget av Per Inge Bjørlo. Etter sikkerhetskontrollen finnes Ad Astra; et vev av 30 000 m tråd som skal gi inntrykk av skyer, laget av Carin Wessel. Det kanskje mest kjente kunststykket på lufthavnen er «lyddusjene». I avgangshallen står seks slike innretninger som spiller naturlyder dersom en står under dem. Ved avkjørselen til lufthavnen fra E6 står det dessuten en 14 meter høy skulptur med to lysende Kepler-Poinsot-polyeder, designet av Vebjørn Sand. Utenfor hovedinngangen til innsjekkingshallen står også Kåre Grovens skulptur Utkast, som opprinnelig stod på Fornebu.

Rullebaner og flytrafikkontroll

[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen har to parallelle rullebaner i retning 01/19. Den vestre rullebanen (01L/19R) måler 3 600 × 45 m, mens den østre (01R/19L) måler 2 950 × 45 m. Begge er tilsluttet et nettverk av taksebaner og tillater 80 flybevegelser i timen. Rullebanene er utstyrt med CAT IIIA instrumentalt landingssystem (ILS), og flytrafikken overvåkes fra et 91 m høyt kontrolltårn, det nest høyeste kontrolltårnet i Europa. Idet luftfartøyer er 15 kilometer unna lufthavnen overtar Oslo kontrollsentral trafikkansvaret.

Det er installert to bakkeradarer på Gardermoen på utsiden av begge rullebanene. Både på gatene og langs taksebanene er det et automatisk lyssystem som guider flytrafikken. På taksebanene styres dette systemet av radarene, mens det ved gaten styres av bevegelsessensorer.

Gardermoen har tre plattformer for avising av fly, og to brannstasjoner. Brannstasjonene har til sammen seks flyplassbrannbiler, én brannbil for bygningsbrann og én lift, og har et nært samarbeid med det interkommunale brannvesenet i Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad. Værdata leveres av Meteorologisk institutt.

Det er restriksjoner på luftfartøybevegelser mellom klokken 23 og 06. Imidlertid er det tillatt å ta av mot nord og å lande fra nord.

Oslo lufthavn Gardermoen sett innenfra en ombordstigningsbro som fører til flyplassterminalen. Passasjerfly fra Norwegian Air Shuttle og Scandinavian Airlines er oppstilt på parkeringsplassene på flyplassens airport apron. Til høyre i bildet sees bygginga av utvidet terminalanlegg.

Flyselskaper og destinasjoner

[rediger | rediger kilde]

Gardermoen har faste direkteforbindelser til drøyt 160 destinasjoner. I tillegg er det opptil flere charterdestinasjoner, avhengig av sesong. Innenriksnettet er dominert av Norwegian og SAS, som hovedsakelig flyr kommersielt på stamlufthavnnettet. I tillegg opererer Widerøe anbudsruter på kontrakt med Samferdselsdepartementet.

Det internasjonale rutenettet er fokusert på europeiske destinasjoner. SAS, Norwegian og en rekke større europeiske nettverksselskap flyr med høy frekvens mellom Gardermoen og de nordiske hovedstedene, samt de store byene i Vest-Europa og Øst-Europa. I tillegg flys det direkte til et større antall destinasjoner i middelhavslandene, dog med noe lavere frekvens og variasjoner i sommermånedene.

Frem mot 2020 hadde Gardermoen en relativt stor økning i antall langdistanseruter. Denne veksten var i stor grad drevet av Norwegians satsing på lengre ruter. Da koronaviruspandemien kom til Norge i mars samme år, måtte Norwegian etter kort tid legge ned sine Long-Haul-ruter.

Selskap som Qatar Airways og Emirates bidro imidlertid også til langdistanseøkningen. Våren 2019 åpnet Hainan Airlines direkterute mellom Oslo og Beijing. Fra Gardermoen ble det per 2019 også tilbudt en rekke charterflygninger i regi av ulike reiseoperatører, fordelt over hele året. Blant disse operatørene var Ving, Apollo og TUI. I sommermånedene var destinasjoner rundt Middelhavet best representert frem mot 2020 (spesielt feriemål i Spania, Hellas og Tyrkia), mens det om vinteren ble tilbudt direkteflygninger til mer interkontinentale destinasjoner, blant annet Cuba, Gambia, Kanariøyene, Kapp Verde, Mexico og Thailand.

Passasjerdestinasjoner

[rediger | rediger kilde]
Flyselskap Destinasjoner  
Aegean Airlines Athen
Sesongbasert charter: Chania, Rhodos
Aeroflot Moskva-Sjeremetjevo (suspendert)
Air France Paris-Charles de Gaulle
Air Premia Sesongbasert charter: Seoul-Incheon
Air Serbia Beograd
AirBaltic Riga, Tallinn
Atlantic Airways Vágar
Austrian Airlines Wien
BH Air Sesongbasert charter: Burgas
British Airways London-Heathrow
Brussels Airlines Brussel
Croatia Airlines Sesong: Split
DAT Florø, Røros, Stord, Ørland
EasyJet Sesong: Genève, Manchester, Milano-Malpensa, Paris-Charles de Gaulle
Emirates Dubai-International
Ethiopian Airlines Addis Abeba
Eurowings Düsseldorf, Hamburg
Finnair Helsingfors
FlyEgypt Charter: Sharm el-Sheikh
Freebird Airlines Sesongbasert charter: Antalya, Dalaman
Iberia Madrid
Icelandair Reykjavík-Keflavík
KLM Amsterdam
Korean Air Sesongbasert charter: Seoul-Incheon
Loganair Aberdeen
LOT Polish Airlines Warszawa-Chopin
Lufthansa Frankfurt, München
Luxair Luxembourg
Nordwind Airlines St. Petersburg (suspendert)
Norse Atlantic Airways Bangkok-Suvarnabhumi, Miami
Sesong: Los Angeles, New York-JFK
Norwegian Air Shuttle Alicante, Alta, Amsterdam, Antalya, Barcelona, Beograd, Bergen, Berlin, Billund, Bodø, București, Budapest, Dublin, Düsseldorf, Edinburgh, Faro, Gdańsk, Genève, Gran Canaria, Hamburg, Harstad/Narvik, Haugesund, Helsingfors, Kirkenes, Kraków, Kristiansand, København, Larnaca, London-Gatwick, Longyearbyen, Madrid, Málaga, Manchester, Milano-Malpensa, Molde, München, Nice, Palanga, Paris-Charles de Gaulle, Praha, Priština, Reykjavík-Keflavík, Riga, Roma-Fiumicino, Stavanger, Stockholm-Arlanda, Szczecin, Tallinn, Tromsø, Trondheim, Vilnius, Warszawa-Chopin, Wien, Ålesund
Sesong: Agadir, Ajaccio, Alghero, Andøya, Athen, Bari, Basel/Mulhouse, Bergamo, Bilbao, Bodrum, Bologna, Bordeaux, Burgas, Catania, Chania, Dubai-Al Maktoum (starter 14. desember 2024), Dubrovnik, Funchal, Gazipaşa/Alanya, Heraklion, Hurghada, Ibiza, Istanbul, Kefalonia, Korfu, Kos, Lanzarote, Lisboa, Lyon, Malta, Marrakech, Montpellier, Napoli, Olbia, Palma de Mallorca, Pisa, Porto, Preveza/Lefkada, Pula, Rhodos, Salzburg, Samos, Santorini, Sarajevo, Skopje, Sofia, Split, Tenerife-Sør, Thessaloniki, Tirana, Tivat, Varna, Venezia, Verona, Wrocław, Zadar, Zakynthos
Pegasus Airlines Istanbul-Sabiha Gökçen
Sesong: Antalya (starter 11. april 2025)
Qatar Airways Doha
Ryanair Katowice, London-Stansted, Vilnius
Scandinavian Airlines Aalborg, Aarhus, Alicante, Alta, Amsterdam, Barcelona, Bergen, Berlin, Billund, Bodø, Brussel, Dublin, Düsseldorf, Gazipaşa/Alanya, Gran Canaria, Harstad/Narvik, Haugesund, Kiev-Boryspil (suspendert), Kirkenes, Kristiansand, Kristiansund, København, London-Heathrow, Longyearbyen, Málaga, Manchester, Milano-Malpensa, Newark, Nice, Paris-Charles de Gaulle, Reykjavík-Keflavík, Roma-Fiumicino, Stavanger, Stockholm-Arlanda, Tallinn, Tromsø, Trondheim, Zürich
Sesong: Antalya, Athen, Catania, Chania, Faro, Firenze, Genève, Milano-Linate, Palermo, Palma de Mallorca, Pisa, Pula, Split, Stuttgart, Tenerife-Sør, Tivat, Valencia, Venezia
Sesongbasert charter: Burgas, Fuerteventura, Funchal, Hurghada, Ioannina, Kalamata, Karpathos, Kavala, Korfu, Kos, Lanzarote, Larnaca, Limnos, Mytilene, Porto Santo, Santorini, Sharm el-Sheikh, Skiathos, Tirana
Sunclass Airlines Charter: Gran Canaria
Sesongbasert charter: Antalya, Burgas, Chania, Gazipaşa/Alanya, Heraklion, Kos, Larnaca, Palma de Mallorca, Phuket, Preveza/Lefkada, Rhodos, Sal, Skiathos, Tenerife-Sør, Varna
SunExpress Sesong: Izmir
Swiss International Air Lines Zürich
Sesong: Genève
TAP Portugal Lisboa
Thai Airways International Bangkok-Suvarnabhumi
Transavia Eindhoven, Paris-Orly
TUIfly Nordic Sesongbasert charter: Boa Vista, Cancún, Hurghada, Sal
Turkish Airlines Istanbul
Volotea Lyon
Vueling Barcelona
Widerøe Bergen, Førde, Göteborg, Sandane, Sogndal, Trondheim, Ørsta/Volda
Sesong: Brønnøysund, Leknes, Sandnessjøen, Svolvær
Wizz Air Gdańsk, Kraków
Fraktfly på Oslo lufthavn.
Flyselskap Destinasjoner  
AirBridge Cargo Airlines Liège, Moskva–Sjeremetjevo
ASL Airlines Belgium Göteborg-Landvetter, Liège
CAL Cargo Airlines Tel Aviv–Ben Gurion
Cargolux Luxembourg, New York–JFK
DHL Aviation København, Shanghai–Pudong
Emirates SkyCargo Amsterdam, Dubai–Al Maktoum
Ethiopian Airlines Cargo Addis Abeba, Guangzhou
FedEx Express Atlanta, Paris–Charles de Gaulle
Korean Air Cargo Seoul–Incheon, Wien
Qatar Airways Cargo Doha, London-Stansted
Silkway Cargo Airlines Baku
Suparna Airlines Nanjing
Swiftair Bergen, Trondheim, Stavanger
Turkish Airlines Cargo Istanbul, Maastricht
UPS Airlines København, Köln/Bonn, Malmö-Sturup
West Atlantic Jönköping, Leipzig/Halle

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Gardermoen har et oppland som omfatter omkring 2,5 millioner mennesker. Dette inkluderer store deler av Østlandet, samt rundt 300 000 mennesker i Sverige.

Sammenlignet med de øvrige lufthavnene i EØS-området var Gardermoen i 2013 den 16. mest trafikkerte totalt sett, og den sjette mest trafikkerte hvis man bare så på innenrikstrafikken. Lufthavnen er den nest største i Norden, etter København lufthavn, Kastrup. Når det gjelder innenrikstrafikk er Gardermoen klart størst i Norden, siden større deler av innenrikstrafikken sluses gjennom Gardermoen.

Utenrikstrafikken er noe mindre enn på Københavns lufthavn og Arlanda lufthavn utenfor Stockholm.

År Innenrikspassasjerer Utenrikspassasjerer Totalt antall passasjerer Endring
2015 10 915 919 13 740 945 24 678 195 1,7%
2014 10 905 000 13 362 000 24 269 000 4,8%
2013 10 485 000 12 472 000 22 957 000 4,0%
2012 10 284 000 11 797 000 22 080 000 4,6%
2011 9 990 000 11 113 000 21 103 000 0,6%
2010 8 964 000 10 127 000 19 091 000 5,5%
2009 8 628 000 9 460 000 18 088 000 -6,5%
2008 8 992 000 10 353 000 19 344 000 1,6%
2007 8 917 000 10 127 000 19 044 000 7,8%
2006 8 380 000 9 292 000 17 672 000 11,2%
2005 7 717 000 8 180 000 15 896 000 6,7%
2004 7 415 000 7 450 000 14 865 000 9,6%
2003 7 053 000 6 594 000 13 647 000 1,5%
2002 6 912 000 6 500 000 13 412 000 -4,3%
2001 7 222 000 6 740 000 13 962 000 -1,4%




Mest trafikkerte ruter

[rediger | rediger kilde]

Ruten til Trondheim er den mest trafikkerte ruten fra Gardermoen. I 2017 ble det registrert over to millioner passasjerer på strekningen, noe som gjør den til den tiende travleste innenriksruten i Europa. Ruten til Trondheim er tett fulgt av rutene til Bergen og Stavanger, samt København og Stockholm, og av de 25 travleste rutene i EØS-området går fem fra Gardermoen. Når det gjelder utenfor Skandinavia, har Gardermoen den travleste ruten til London. Ved interkontinentale destinasjoner utenfor Europa er det blant annet New York, Bangkok og Dubai som har den største trafikken.

Transport til og fra flyplassen

[rediger | rediger kilde]

Flyplassen har en egen jernbanestasjon under terminalbygget, Gardermoen stasjon, som betjener lufthavnen og omegn. Det finnes også rundt 50 bussoppstillingsplasser i bussterminalen ved ankomstdelen av terminalbygget.

Rullebaner

[rediger | rediger kilde]
  • 01L/19R – 3 600 meter (11 811 fot) × 45 meter (148 fot) – 14/194°
  • 01R/19L – 2 950 meter (9 678 fot) × 45 meter (148 fot) – 14/194°

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nrk.no: Snek seg først ut fra Gardermoen
  2. ^ Breidlid, Christian (25. februar 2024). «Norges uvanlige jobber». NRK. Besøkt 21. desember 2024. 
  3. ^ «Bedre passasjertilbud: Første fly ut fra det nye non-Schengen-området på Oslo lufthavn | Oslo lufthavn». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 29. mai 2024. 
  4. ^ community.avinor.no https://community.avinor.no/news/OSL/gjenpner-pir-syd/ac71e87e-13e5-43ab-8433-0d736c9ad570. Besøkt 29. mai 2024. 
  5. ^ «Nye Oslo lufthavn 2017 - Avinor». avinor.no (på norsk). Besøkt 29. mai 2024. 
  6. ^ «Hestehandlaren: Kjell Opseth - ein biografi». Samlaget (på norsk nynorsk). Besøkt 21. november 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]