Oslo Sparebank

Oslo Sparebank var Norges første sparebank, grunnlagt i Christiania i 1822 under navnet Christiania Sparebank. Banken skiftet navn i 1926, etter at Kristiania hadde skiftet navn til Oslo.

Historie

År	Innskuddskapital (kr.)
1830	601 482
1840	2 263 118
1850	3 416 697
1860	5 307 657
1870	9 075 439
1880	15 213 445
1890	19 503 017
1900	33 448 545
1910	43 524 012

9. april 1822 ble det sendt ut en oppfordring til å tegne bidrag i en sparebank i Christiania. Oppropet var undertegnet av generalmajor Aubert, professor Rasmusen, ekspedisjonssekretær Rye, prost J. S. Munch og kjøpmann N. Andresen. 20. mai 1822 ble det holdt konstituerende møte i banken, og statsråd P. Motzfeldt, kjøpmann T. Hviid, kjøpmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting ble valgt som den første direksjonen. Bankens formål var blant annet «at modtage smaa summer af personer af begge kjøn, i særdeleshed af arbeidere og tjenestefolk, og gjøre disse summer frugtbringende for eierne ved beregning af renter og ved at lægge renterne til kapitalen». Banken begynte sin virksomhet 29. juni 1822 og hadde tilholdt i den gamle rådhusbygningen i Rådhusgaten.

I mange år var Christiania Sparebank den eneste banken i Christiania som sto åpen for alle og enhver. Den spilte derfor en stor rolle for byens næringsliv, ettersom borgerne der kunne be om lån til å starte nye foretak. Gjennom hele 1800-tallet vokste banken jevnt og trutt. Fra 299 innskytere i 1830 vokste antallet til 72 000 i 1910.

Banken er videreført under ulike navn og i forskjellige driftssituasjoner: Sparebanken NOR, Gjensidige NOR, DnB NOR og DNB. Sparebanktradisjonene er videreført i Sparebankstiftelsen DNB.

Bygninger

Etter å ha holdt til i den gamle rådhusbygningen i de første årene, flyttet banken i 1832 til et leid lokale i Kongens gate. I 1841 flyttet den videre til overlærer Møllers gård på hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten, før den i 1854 kunne flytte inn i sin egen gård, den nyoppførte Akersgaten 6 / Øvre Slottsgate 3. I 1897 ble bygningen ombygget etter en tegning av arkitekt Nissen. I mellomtiden var det blitt opprettet avdelingskontorer flere steder i byen; i 1911 var det syv av dem.

Kilder

Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og billeder, bind I. Kristiania: A. M. Hanche, 1914.

Litteratur

Nils Vogt og Jacob S. Worm-Müller: Christiania sparebank gjennom hundrede aar: 1822–1922. Christiania: Banken, 1922.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.