Orvar-Odds saga
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Orvar-Odds saga, også skrevet Örvar Odds saga og Ǫrvar Odds saga, er en fornaldersaga fra Island som handler om den norske kjempen Orvar-Odd (på norrønt Ǫrvar-Oddr, «Pile-Odd» eller «pilspiss») og hans heltemodige krigereventyr rundt i Nord-Europa, blant annet med tre magiske piler som alltid treffer blink og vender tilbake til eieren. Sagaen er sannsynligvis blitt til på slutten av 1200-tallet og finnes i flere skriftlige utgaver[1] hvorav de eldste er fra første fjerdedel av det 14. århundre[2]
Sagaene rundt sagaen
[rediger | rediger kilde]Orvar-Odds saga inngår i den legendariske sagalitteraturen som blander fjern historie med myter og legender. Slike lygesagaer beskriver den norrøne befolkningens stolte, hedenske fortid på en underholdende måte. Sagaen regnes som den tredje av de fire såkalte Ramsta-sagaene som omhandler den legendariske Kjetil Høng (se Kjetil Høngs saga) og hans etterkommere, sønnen Grim Loddenkinn (Grim Lodenkinns saga), sønnesønnen Orvar-Odd og dattersønnen Ån Bogsveige (Ån Bogsveiges saga). Denne slekta bor på øya Ramsta i Nærøysund i Ytre Namdalen nord i Trøndelag.
Egils saga beskriver Egil Skallagrimsons slektskap med personene i Ramsta-sagaene ved at Egils farfar Kveld-Ulv er sønn av Hallbera som er søster til Hallbjørn Halvtroll i Ravnista (Ramsta) og tante til Kjetil Høng. Egil er dermed Orvar-Odds firmenning om vi skal tro sagaene.[3]
Litteraturforskeren Finnur Jónsson hevder at Orvar-Odds tilknytning til Ramsta-slekta er en senere konstruksjon og at «Örvar-Odd har oprindelig intet med Hrafnistaslægten at göre.»[4]
Handling
[rediger | rediger kilde]Orvar-Odd er sønn av Grim Lodenkinn og hans hustru Lopthøna, og ble født i Sokndal i Dalane under en reise til Viken, og han blir oppfostret hos bonden Ingjald på Berrjod i Sokndal. Av volven Heid blir Odd spådd et langt liv (360 år), men at til sist vil skallen til hesten Fakse som står på stallen bli hans bane. Odd drar da fra Berrjod sammen sin fosterbror Åsmund.
Odd og Åsmund drar først til Ramsta hvor Odd får de tre magiske pilene Gusegavene. Deretter drar de til Bjarmeland hvor Odd vinner seg ry for sine kamper mot bjarmer og jetter.
Senere drar Odd, Åsmund og Odds bror Gudmund og hans søskenbarn Sigurd i viking. Åsmund blir drept av en irsk konge, men Odd hevner sin fosterbror ved å drepe kongen, og han får sydd en magisk skjorte av kongens datter Olvor. Han får også datteren Ragnhild med denne kongsdatteren.
Etter flere hvileløse kamper i viking drar Odd til fjernere land, til Frankrike hvor han tar til kristendommen og til Jordan hvor han blir døpt. Sagaen forteller videre om eventyr, eventyrfigurer og fantastiske opplevelser helt til han føler hjemlengselen og drar hjem til Ramsta. Sagaen ender med at Odd oppsøker sitt barndomshjem Berrjod, sparker borti en gammel hesteskalle og blir bitt og forgiftet av en orm som bor inni skallen. Odd dør, og volvens spådom går i oppfyllelse. På dødsleiet dikter Odd kvadet Ævidrápa hvor han beretter om sitt liv.
Temaet i sagaen er fremmedgjøring. «Sagaen forteller historien om en helt som blir født til verden langt fra sitt fedrene hjem. (…) Selv om han ofte er anfører for et større antall menn, er han til tider en ensom skikkelse som streifer uten mål og mening gjennom ødemarken.»[5]
-
Orvar-Odds avskjed med den døende Hjalmar -
Orvar-Odd overbringer budskapet om Hjalmars død til Ingeborg kongsdatter
Idrætsforeningen Odd
[rediger | rediger kilde]Den norske idrettsforeningen Odd (stiftet 1885) er oppkalt etter Orvar-Odd.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jf. oversikt over fornaldersagaenes manuskripter på hjemmesiden til Nordisk forskningsinstitutt (København)[død lenke].
- ^ Fínnur Jonsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie
- ^ Preben Meulengracht Sørensen: Kapitler af Nordens litteratur i oldtid og middelalder, s 276
- ^ Finnur Jónsson: Den islandske litteraturs historie, 1907, s 336
- ^ Hermann Pálsson: Innledning til Ramsta-sagaene, Thorleif Dahls Kulturbibliotek, 2002, s 46
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Örvar-Odds saga på norrønt hos Heimskringla.no
- Ramsta-sagaene oversatt av Liv Kjørsvik Schei, Thorleif Dahls Kulturbibliotek, 2002 ISBN 82-03 18229-1