Ortopeditekniker
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
En ortopeditekniker framstiller, vedlikeholder og reparerer ortopediske hjelpemidler (proteser/ortoser). Ortopediteknikeren deltar ved tilpasning og utprøving av hjelpemidler, i samarbeid med ortopediingeniører, leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter. I Norge kreves det en fireårig utdanning for å bli ortopeditekniker. Man meldes opp til tverrfaglig eksamen, og avlegger fagprøve i protese og ortosemakerfaget. Protese og ortosemakerfaget er et håndverksfag som har eksistert i mange år, men under litt ulike titler. Selve tittelen på fagbrevet har endret navn noen ganger opp gjennom tidene.
Tidligere kunne man også vinkle utdanningen i retning av ortopedisk sydd fottøy, og så gå opp til fagprøve i det. Men dette er ikke lenger like aktuelt, ettersom skofabrikker rundt omkring har tatt over majoriteten av markedet for spesialsko. Tidligere hadde fagbrevet også tittelen, protesemontør. Så altså kan tittelen på fagbrevet ha ulike navn, ut ifra hvilket år man har tatt fagbrev, og hva man har fordypet seg i. Yrkestittelen er uansett den samme, altså ortopeditekniker.
Som ortopeditekniker jobber man mye praktisk med hendende, med alt fra montering, metallbearbeiding, skinn og lær, søm, elektronikk, støping med ulike komposittmaterialer, gips, carbonfiber, kevlar, glassfiber, ulike typer plast, gummi, silikon, polyurethane og mye annet. Ortopediteknikeren jobber for det meste etter mål og tegninger fra ortopediingeniøren, står for produksjonen av hjelpemiddelet, og er med under prøving/tilpassning og ferdigstilling av produktet.Yrket er en blanding av helsefag og håndverksfag.