Ordingprisen

Ordingprisen blir utdelt årlig til en student fra et av de nordiske landene for beste fagartikkel av allmenn interesse. Prisen deles ut av Internasjonal politikk (tidsskrift).

Prisvinneren blir kåret av Ordingpriskomitéen. Ordingprisen er oppkalt etter den norske historikeren Arne Ording.

Konkurransen er åpen for alle studenter som er under utdannelse eller ferdig med sin grad i det foregående kalenderåret. Bidragene kan være spesialskrevet til konkurransen, et kapittel fra et lengre arbeid, et eksamensarbeid, en seminaroppgave eller liknende. Temaet kan være hvilket som helst innenfor fagfeltet internasjonal politikk og beslektede emner. Det oppfordres spesielt til å sende inn arbeider som ligger utenfor tradisjonelle rammer og faggrenser.

Den første vurderingen av bidragene blir foretatt av redaksjonen og medlemmer av redaksjonsrådet. De beste bidragene blir også vurdert av eksterne fagfeller. De sentrale vurderingskriteriene er allmenn interesse og tilgjengelighet, originalitet og argumentasjonsstyrke. Dersom kvaliteten er høy nok, blir vinnerbidraget publisert i Internasjonal Politikk.[1]

Ordingprisens opprettelse

Ordingprisen ble første gang utdelt i 2008. Prisen har fått navn etter Arne Ording, som var første redaktør av Internasjonal politikk (tidsskrift) (1937–1960). Han var det viktigste bindeledd mellom utenrikspolitikk og akademia i den samme perioden og en sentral veileder for den første generasjonen historikere som syslet med internasjonal historie etter 1945.

Prisvinnere

2019: Jakob Schram for «Nettverk-signalisering: en dynamisk modell for taktikkskifter i grensetvister» (tildeling)
2018: Henriette Ullavik Erstad for «Stater og transnasjonale motstandsnettverk: Irans mobilisering av irakiske sjiamilitser etter 1979" (tildeling)
2017: Antoine de Bengy Puyvallée for «Norges reaksjon på ebola: en sammenblanding av altruistiske og sikkerhetsmessige interesser" (tildeling)
2016: Maïka Skjønsberg for «Nato og amerikanske kjernevåpen i Europa: Hvordan forklare status quo?».
2015: Øyvind Svendsen for «Stigma in Political Struggles: Norway’s quest for normalness in a post-Soviet security context».
2014: Martin G. Søyland for «Tilbakeholden og ekspansiv liberalisme: Om utenrikspolitikk i State of the Union-taler».
2013: Bo Tandrup Christensen for «Stat, pirater og maritim vold: En historik om nutiden».
2012: Ingvild Johnsen for «Lover uten grenser: Sexkjøpsloven, ekstraterritorialitet og en ny middelalder».
2011: Bjørnar Sverdrup-Thygeson for «Et imperium uten naboer? Det dynastiske Kinas glemte diplomatiske tradisjon».
2010: Andreas Østhagen for «Utenrikspolitisk entreprenørskap. EU og utviklingen av en Arktis-politikk».
2009: Mathias Ormestad Frendem for «En neorealistisk forklaring på manglende balansering i et unipolart system».
2008: Johan Skog Jensen for «Danmark-Norges etablering og tidlige ekspansjon i India».

Referanser

Internasjonal Politikk nr. 2, 2012.

Eksterne lenker

Søyland, Martin G. (2015). Tilbakeholden og ekspansiv liberalisme: Om utenrikspolitikk i State of the Union-taler. Internasjonal Politikk n 1, 2015.
Christensen, Bo Tandrup (2014). Stat, pirater og maritim vold: En historik om nutiden. Internasjonal Politikk nr 1, 2014
Johnsen, Ingvild (2013). Lover uten grenser: Sexkjøpsloven, ekstraterritorialitet og en ny middelalder. Internasjonal Politikk nr. 1, 2013.
Sverdrup-Thygeson, Bjørnar (2012). Et imperium uten naboer? Det dynastiske Kinas glemte diplomatiske tradisjon. Internasjonal Politikk nr. 1, 2012. ISSN Online: 1891-5580^{[død lenke]}
Østhagen, Andreas (2011). Utenrikspolitisk entreprenørskap. EU og utviklingen av en Arktis-politikk. Internasjonal Politikk nr. 1, 2011. ISSN Online: 1891-5580^{[død lenke]}
Frendem, Mathias Ormestad (2010). En neorealistisk forklaring på manglende balansering i et unipolart system. Internasjonal Politikk nr. 1, 2010. ISSN Online: 1891-5580^{[død lenke]}
Jensen, Johan Skog (2009). Danmark-Norges etablering og tidlige ekspansjon i India. Internasjonal Politikk nr. 1, 2009. ISSN Online: 1891-5580 Arkivert 8. mars 2013 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata