Oppen
| Oppen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Oppen i Heradsbygda | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Heradsbygdveien 29, 3518 Hønefoss | ||
| Land | Norge | ||
| Sted | Ringerike | ||
| Kart | |||
 Oppen 60°10′56″N 10°12′31″Ø | |||
Oppen gnr. 52 (av norrønt Uppvin) er en gammel storgård som ligger sentralt i Heradsbygda, et lite stykke opp i lia som fører til Oppenåsen og like ovenfor Veksal og urgården Ve. Oppen, som nå har bruksnummer 4, ligger i tidligere Norderhov herredskommune, like nordvest for Hønefoss i Ringerike kommune.
Oppen nevnes første gang i skriftlige kilder i et diplom (DN. V 649) datert 21. mai 1477, da som Vppene.[1] Der står det at Eivind på Oppen (Ewinder j Vppene) eide 2 øresbol jord i Veksal (Vessal) i Heradsbygda (Ydingsherad) på Ringerike. En Eivind på Oppen (Euend paa Open) nevnes i Skattemanntall av fogderier i Opplandene under Akershus len da gjengjerdsskatten (1 lod sølv) må betales i 1528 (NRJ IV s. 146),[1] men om det er samme Eivind er uklart. Størrelsen på gjengjerden viser imidlertid at gården da var en fullgård.
Gårdsnavnet Oppen er sammensatt og betyr rett og slett vinene ovenfor, og det er med stor sannsynlighet urgården Ve det refereres til. Ve er synonym med det tidligere Norderhovhjemmet, som ble revet til fordel for nye Heradsbygda omsorgssenter, og ligger sentralt i bygda, et lite stykke nedenfor Oppen. Gården grenser også mot Hallum i øst og Kile i nord. I senere år har Oppen avstått mye grunn til den etter hvert utstrakte villabebyggelsen i Oppenåsen.
Stavlundsstøen og Ådalsselva
[rediger | rediger kilde]Stavlundsstøen 52/1 og 52/2 er to bruk som i sin tid lå under storgården Oppen. De to brukene ligger side om side på vestsiden av Ådalselva, på motsatt elvebredd for Henstjern og Valdersstøa ved Hen i Ytre Ådal. Brukene kalles ofte bare Støa, og de ligger ved bredden av elva innenfor grensene til tidligere Norderhov herredskommune, direkte nord for Kilemoen.
Stavlundsstøen har tradisjoner som båtstø i elva, i likhet med Valdersstøa. Dette var en plass der små rodde fraktebåter (ofte av typen eike) la til med varer, for omlasting og videre trafikk på land i tiden før dampbåter, jernbane og biler overtok. Når brukene ble skilt ut som selvstendige enheter er usikkert, herunder også om det skjedde samtidig. Rett øst for Stavlundsstøen ligger Tjoreputten, som kanskje har navn etter stedet der båtene ble tjoret fast under omlasting. Oppen og Stavlundsstøen grenser også til gården Rognerud (gnr. 280 i Ringerike, gnr. 10 i Ådal), som er det sørligste matrikkelførte gårdsbruket i Ytre Ådal, på vestsiden av Ådalselva.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Tore Hermundsson Vigerust (1993) Folk fra Ringerike 1300-1591. Norsk Slektshistorisk Forening.