Hopp til innhold

Olympique de Marseille i 1990–91

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olympique de Marseille i 1990–91
LagMarseille
Sesong1990–91
SerieDivision 1
Nivå1
Plass1. plass
Resultat55 poeng
TrenerGérard Gili til september 1990
Franz Beckenbauer fra september til desember 1990
Raymond Goethals fra desember 1990
ToppscorerJean-Pierre Papin (36 mål) 
   SerieJean-Pierre Papin (23 mål)

Olympique de Marseille endte sesongen 1990/91 på 1. plass i fransk 1. divisjon.

Etter forrige sesongs tap i serievinnercupens semifinale satset Marseilles velstående president Bernard Tapie store ressurser for å oppnå sitt store mål om å vinne klubbfotballens gjeveste turnering. Enzo Francescoli ble solgt for å rydde plass til Dragan Stojkovic, som for overgangssummen 60 millioner kroner ble den franske ligaens dyreste innkjøp. Inn kom også de franske landslagsspillerne Laurent Fournier, Bernard Casoni og Bernard Pardo, ny målvakt i Pascal Olmeta, samt at Abedi Pelé og den franske landslagsspissen Éric Cantona var tilbake etter utlån.

Til stor forundring for Marseilles tilhengere ble Franz Beckenbauer tidlig september 1990 annonsert som ny trener. Daværende trener, Gérard Gili, skulle bli underordnet Beckenbauer, som et par måneder tidligere hadde ført Vest-Tyskland til seier i VM. Gili, som hadde ført Marseille til seriemestere de to siste sesongene, reagerte med å levere sin avskjed og ta over som trener for rivalen Bordeaux.

For Marseilles trofaste tilhengere var trenerskiftet lite logisk. Da Beckenbauers første kamp på trenerbenken endte med tap i ligaens tiende serieomgang, ropte tilhengerne fra tribuneplass at de ville ha Gili tilbake. Beckenbauer møtte også motbør fra den franske trenerforeningen som viste til at han ikke oppfylte kravet om formell trenerutdannelse.[1]

Forholdet mellom Tapie og Beckenbauer ble etter hvert mer anstrengt. Beckenbauer var utilfreds med arbeidsforholdene han ble tilbudt i klubben og klaget over innblanding i hans disposisjoner, mens Tapie var lite fornøyd med resultatene Beckenbauer oppnådde. I desember ble belgiske Raymond Goethals ansatt som ny trener, mens Beckenbauer på papiret fikk en overordnet rolle som teknisk direktør. Goethals hadde tidligere i sesongen fått sparken i Bordeaux, der han ble erstattet av Gérard Gili.[2] Også den kontroversielle spissen Éric Cantona kom i økende grad på kant med Tapie, og også Goethals, og spilte dermed lite den siste halvdelen av sesongen.

Spillerstallens kvalitet og dybde gjorde sitt til at sjongleringen av trenere ikke påvirket resultatene nevneverdig. Heller ikke langtidsskader på Stojkovic og Pardo svekket laget betydelig. Waddle, Papin og Abedi Pelé utgjorde en offensiv trio få motstandere evnet å hanskes med. Med 23 mål i serien ble Jean-Pierre Papin den franske toppdivisjonens overlegne toppscorer. Hele syv mål foran nestemann på toppscorerlisten.

Som forventet ble Marseille seriemestere. Monaco så ut til å kunne gi dem kamp om tittelen, inntil Marseille slo dem på hjemmebane i mars.

I den europeiske serievinnercupen ble oppgjøret mellom Marseille og Milan i kvartfinalen fremstilt som avgjørende for resten av turneringen. Kampens seierherre ville stå igjen som favoritt til å vinne turneringen. Marseille vant velfortjent med 2-1 over to kamper. Med Waddle, Papin og Abedi Pelé i slag ble også Spartak Moskva et nummer for små i semifinalen. Før finalen mot Røde Stjerne var Marseille klare forhåndsfavoritter. Kampen ble imidlertid et antiklimaks mellom to overdrevent forsiktige lag. Marseille evnet ikke gjenskape de gode forestillingene vist i tidligere runder av turneringen. Røde Stjerne forholdt seg defensive i påvente av at kampen ville bli avgjort på straffespark-konkurranse. Tidligere Røde Stjerne-spiller, Dragan Stojkovic, som hadde fått mye av sesongen spolert grunnet en kneskade, ble satt innpå for å finne åpninger i motstanderens forsvar. Da det heller ikke førte fram, måtte kampen avgjøres på straffespark. Med straffebom fra Amoros ble Marseille sendt tomhendte hjem fra Bari.

I finalen av den franske cupen møttes Marseille og serietoer Monaco i en kamp som sistnevnte vant etter å ha dominert fra start til slutt. Et uinspirert Marseille-lag latet til å være påvirket av det nylige finaletapet i Europacupen for Røde Stjerne.

Utdypende artikkel: Fransk 1. divisjon 1990–1991

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering og nedrykk
1 Marseille 38 22 11 5 67 28 +39 55 Kvalifisering til
Serievinnercupen 1991/1992
2 Monaco 38 20 11 7 51 30 +21 51 Kvalifisering til
Cupvinnercupen 1991/1992
3 Auxerre 38 19 10 9 63 36 +27 48 Kvalifisering til
UEFA-cupen i fotball for menn 1991/92
4 Cannes 38 12 17 9 32 28 +4 41
5 Lyon 38 15 11 12 39 44 −5 41
Oppdatert per kamp(er) spilt 10 desember 2020. Kilde: European Football Yearbook 1991/92
Regler for rangering: 1) Poeng; 2) Målforskjell; 3) Head-to-head poeng; 4) Head-to-head mål forskjell; 5) Head-to-head mål scoret; 6) Head-to-head borte mål scoret; 7) Mål scoret; 8) Borte mål scoret; 9) Mest mål scoret i en ligakamp; 10) Fairplay rangering

Bordeaux, Brest og Nice ble nedrykket ved tvang grunnet irregulære økonomiske forhold
Runde Dato Motstander H/B Resultat
(F–M)
Målscorere Tilskuere Klipp
1 21. juli 1990 Nice H 1-0 Papin (73) 34 963
2 27. juli 1990 Metz B 2-0 Cartier (6 selvmål), Papin (65 straffe) 16 916
3 4. august 1990 Caen H 2-1 Cantona (13), Cantona (80) 35 945
4 11. august 1990 Lyon B 2-2 Cantona (18), Papin (25) 36 151
5 18. august 1990 Lille H 2-0 Amoros (12), Papin (61) 34 091
6 25. august 1990 Nantes B 1-1 Boli (84) 31 814
7 29. august 1990 Bordeaux H 2-0 Papin (14), Papin (83) 35 887
8 8. september 1990 Paris Saint-Germain H 2-1 Waddle (11), Cantona (18) 31 626
9 15. september 1990 Toulouse B 2-0 Waddle (25), Papin (54) 30 728
10 22. september 1990 Cannes H 0-1 27 300
11 28. september 1990 Monaco B 3-1 Germain (34), Vercruysse (53), Papin (58) 18 070
12 6. oktober 1990 Saint-Étienne H 3-1 Cantona(1), Cantona (46), Papin (80) 30 754
13 20. oktober 1990 Sochaux B 1-2 Papin (58 straffe) 11 000
14 28. oktober 1990 Brest H 3-1 Cantona (38), Boli (69), Van Herpen (87 selvmål) 35 499
15 3. november 1990 Nancy B 0-2 23 559
16 11. november 1990 Rennes H 4-1 Waddle (38), Pardo (42), Pelé (77), Boli (90) 30 899
17 24. november 1990 Toulon B 1-0 Boli (64) 16 000
18 2. desember 1990 Montpellier H 2-0 Boli (79), Pelé (89) 38 291
19 9. desember 1990 Auxerre B 0-4 18 500
20 16. desember 1990 Metz H 3-0 Papin (33 straffe), Papin (80), Waddle (84) 24 885
21 23. desember 1990 Caen B 0-0 12 593
22 13. januar 1991 Lyon H 7-0 Vercruysse (32), Papin (37), Papin (51), Germain (60), Papin (69), Germain (81), Papin (90) 26 808
23 20. januar 1991 Lille B 0-1 19 155
24 27. januar 1991 Nantes H 6-0 Pelé (6), Pelé (12), Papin (28), Vercruysse (70), Germain (77), Papin (90) 24 121
25 1. februar 1991 Bordeaux B 1-1 Waddle (75) 20 000
26 10. februar 1991 Paris Saint-Germain B 1-0 Boli (70) 38 766
27 13. februar 1991 Toulouse H 1-0 Papin (3 straffe) 20 000
28 24. februar 1991 Cannes B 0-0 15 000
29 1. mars 1991 Monaco H 1-0 Germain (20) 27 000
30 15. mars 1991 Saint-Étienne B 1-1 Cantona (21) 27 806
31 23. mars 1991 Sochaux H 0-0 30 939
33 13. april 1991 Nancy H 6-2 Papin (3), Papin (21), Waddle (40), Papin (52), Fournier (81), Boli (90) 27 791
34 19. april 1991 Rennes B 1-1 Papin (16) 23 349
32 1. mai 1991 Brest B 1-1 Boli (87) 18 000
35 4. mai 1991 Toulon H 3-3 Vercruysse (24), Germain (36), Fournier (76) 30 649
36 10. mai 1991 Montpellier B 0-0 18 000
37 17. mai 1991 Auxerre H 1-0 Vercruysse (78) 39 432
38 22. mai 1991 Nice B 1-0 Pelé (41) 14 553

Utdypende artikkel: Coupe de France 1990–1991

Runde Dato Motstander H/B Resultat
(F–M)
Målscorere Tilskuere
32-delsfinale 9. mars 1991 Strasbourg H 4-1 Vercruysse (4'), Papin (str 55'), Vercruysse (58'), Papin (74') 12 790
16-delsfinale 3. april 1991 Dijon B 3-0 Vercruysse (30'), Vercruysse (65'), Boli (85') 15 360
8-delsfinale 28. april 1991 Paris Saint-Germain B 2-0 Fournier (45'), Papin (str 54') 38 000
Kvartfinale 14. mai 1991 Nantes B 2-1 eeo Papin (81'), Boli (104') 38 000
Semifinale 2. juni 1991 Rodez H 4-1 Papin (19'), Papin (22'), Papin (32'), Vercruysse (58') 29 022
Finale 8. juni 1991 Monaco N 0-1 44 123
Startellever: Olmeta, Amoros, Boli, Casoni, Mozer, Germain, Fournier (Stojkovic 46'), Vercruysse, Pelé, Waddle, Papin
Runde Dato Motstander H/B Resultat
(F–M)
Målscorere Kamp Klipp
1 19. september 1990 Flagget til Albania Dinamo Tirana H 5-1 Papin (44' str), Papin (67'), Cantona (70'), Papin (73'), Vercruysse (89') 1
Startellever: Olmeta - Amoros, Casoni, Mozer, Germain - Tigana (Pelé 46'), Pardo, Stojkovic - Papin, Cantona, Waddle (Vercruysse 79')
1 3. oktober 1990 Flagget til Albania Dinamo Tirana B 0-0 2
Startellever: Olmeta - Amoros (Mura 46'), Casoni, Mozer, Germain - Fournier, Pardo (Pelé 39'), Vercruysse, Waddle - Papin, Cantona
2 25. oktober 1990 Flagget til Polen Lech Poznan B 2-3 Fournier (7'), Waddle (63') 1
Startellever: Olmeta - Mura, Casoni, Mozer, Germain, Di Meco - Fournier, Tigana, Waddle - Papin, Cantona
2 7. november 1990 Flagget til Polen Lech Poznan H 6-1 Papin (17'), Vercruysse (28'), Vercruysse (44'), Vercruysse (85'), Tigana (89'), Boli (90') 2
Startellever: Olmeta - Boli, Casoni, Mozer, Di Meco - Pardo, Tigana, Vercruysse, Waddle (Lada 88') - Papin, Pelé (Stojkovic 70')
Kvartfinale 6. mars 1991 Flagget til Italia Milan B 1-1 Papin (27') 1
Startellever: Olmeta - Amoros, Boli, Casoni, Mozer, Di Meco - Waddle, Germain, Pardo, Pelé - Papin
Kvartfinale 20. mars 1991 Flagget til Italia Milan H 1-0 Waddle (75') 2
Startellever: Olmeta - Amoros, Boli, Casoni, Mozer, Di Meco - Pelé, Germain, Fournier (Vercruysse 81'), Waddle - Papin
Semifinale 10. april 1991 Det sovjetiske flagget Spartak Moskva B 3-1 Pelé (27'), Papin (32'), Vercruysse (87') 1
Startellever: Olmeta - Amoros, Boli, Casoni, Di Meco - Pelé, Germain, Fournier, Tigana (Vercruysse 72'), Waddle - Papin
Semifinale 24. april 1991 Det sovjetiske flagget Spartak Moskva H 2-1 Pelé (34'), Boli (48') 2
Startellever: Olmeta - Amoros, Boli, Casoni, Mozer, Di Meco (Fournier 81') - Pelé, Germain, Tigana, Waddle (Vercruysse 83') - Papin
Finale 26. mai 1991 Flagget til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Røde Stjerne N 0-0 (3-5 str)
Startellever: Olmeta - Amoros, Boli, Casoni, Mozer, Di Meco (Stojkovic 111') - Germain, Fournier (Vercruysse 75'), Pelé - Waddle, Papin

Spillerstatistikk

[rediger | rediger kilde]
Navn Fødselsdato Division 1 UEFA Serievinnercup
Kamper Mål Kamper Mål

Målvakt

Flagget til Frankrike Pascal Olmeta 07.04.1961 38 (38+0) - 9 (9+0) -
Flagget til Frankrike Alain Casanova 18.09.1961 - - - -
Flagget til Frankrike Gaëtan Huard 12.01.1962 - - - -

Forsvar

Flagget til Frankrike Basile Boli 02.01.1967 38 (38+0) 8 6 (6+0) 2
Flagget til Frankrike Bernard Casoni 04.09.1961 35 (35+0) - 9 (9+0) -
Flagget til Brasil Carlos Mozer 19.09.1960 31 (31+0) - 8 (8+0) -
Flagget til Frankrike Manuel Amoros 01.02.1962 29 (29+0) 1 7 (7+0) -
Flagget til Frankrike Éric Di Meco 07.09.1963 20 (19+1) 1 7 (7+0) -
Flagget til Frankrike Éric Mura 22.01.1963 4 (0+4) - 2 (1+1) -

Midtbane

Flagget til England Chris Waddle 14.12.1960 35 (33+2) 6 9 (9+0) 2
Flagget til Ghana Abedi Pelé 05.11.1964 32 (29+3) 5 8 (6+2) 2
Flagget til Frankrike Bruno Germain 28.04.1960 32 (27+5) 6 8 (8+0) -
Flagget til Frankrike Philippe Vercruysse 28.01.1962 28 (20+8) 5 7 (2+5) 5
Flagget til Frankrike Bernard Pardo 19.12.1960 26 (26+0) 1 4 (4+0) -
Flagget til Frankrike Jean Tigana 23.06.1955 19 (19+0) - 5 (5+0) 1
Flagget til Frankrike Laurent Fournier 14.09.1964 17 (12+5) 2 6 (5+1) 1
Flagget til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Dragan Stojković 03.03.1965 11 (7+4) - 3 (1+2) -

Angrep

Flagget til Frankrike Jean-Pierre Papin 05.11.1963 36 (36+0) 23 9 (9+0) 6
Flagget til Frankrike Éric Cantona 24.05.1966 18 (16+2) 8 3 (3+0) 1
Flagget til Frankrike Éric Lada 14.10.1965 9 (3+6) - 1 (0+1) -

Overganger

[rediger | rediger kilde]
Inn
Navn Fra
Flagget til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Dragan Stojkovic Flagget til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Crvena Zvezda
Flagget til Frankrike Laurent Fournier Flagget til Frankrike Saint-Étienne
Flagget til Frankrike Bernard Casoni Flagget til Frankrike Toulon
Flagget til Frankrike Bernard Pardo Flagget til Frankrike Bordeaux
Flagget til Frankrike Éric Lada Flagget til Frankrike Sochaux
Flagget til Frankrike Pascal Olmeta Flagget til Frankrike Racing Club de Paris
Flagget til Frankrike Bertrand Reuzeau Flagget til Frankrike Laval
Ut
Navn Til
Flagget til Uruguay Enzo Francescoli Flagget til Italia Cagliari
Flagget til Senegal Abdoulaye Diallo Flagget til Frankrike Bastia
Flagget til Frankrike Alain Roche Flagget til Frankrike Auxerre
Flagget til Frankrike Franck Sauzée Flagget til Frankrike Monaco
Flagget til Frankrike Philippe Thys Flagget til Frankrike Toulon
Flagget til Frankrike Benoît Cauet Flagget til Frankrike Caen
Flagget til Frankrike Pascal Rousseau Flagget til Frankrike Reims
Flagget til Frankrike Guillaume Warmuz Flagget til Frankrike Louhans-Cuiseaux
Flagget til Tyskland Karlheinz Förster Flagget til Tyskland TSV Badenia Schwarzach
Flagget til Frankrike Jean-Claude Durand Flagget til Frankrike Istres
Flagget til Frankrike André Basile Flagget til Frankrike Istres (utlån)
Flagget til Frankrike Didier Deschamps Flagget til Frankrike Bordeaux (utlån)
Flagget til Frankrike Bertrand Reuzeau Flagget til Frankrike Lille (utlån)
Flagget til Frankrike Jean Castaneda lagt opp

Spillere på landslag

[rediger | rediger kilde]

Kun landskamper spilt mens klubbsesongen pågikk er medregnet.

Flagget til Frankrike Frankrike

Kamper Mål Motstandere
Basile Boli 6 1 Polen, Island, Tsjekkoslovakia, Albania, Spania, Albania
Jean-Pierre Papin 5 6 Polen, Island, Tsjekkoslovakia, Spania, Albania
Éric Cantona 5 1 Polen, Island, Tsjekkoslovakia, Spania, Albania
Bernard Casoni 5 0 Polen, Island, Tsjekkoslovakia, Albania, Spania
Manuel Amoros 4 0 Polen, Island, Spania, Albania
Bernard Pardo 4 0 Polen, Island, Albania, Spania

Flagget til England England

Kamper Mål Motstandere
Chris Waddle 2 0 Ungarn, Polen

Flagget til Ghana Ghana

Kamper Mål
Abedi Pelé

Flagget til Frankrike Frankrike B

Kamper Mål Motstandere
Pascal Olmeta 1 0 Tunisia

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Vaclav Pletanek (26. september 1990). «Keiserens første fiasko». Dagbladet. s. 22. 
  2. ^ ««Der Kaiser» ga opp». Aftenposten. 23. desember 1990. s. 22. 
  • Mike Hammond (1991). The European Football Yearbook 1991/92. Storbritannia: Sports Projects Limited. ISBN 0946866031.