Olive Fremstad

Olive Fremstad
Født		14. mars 1871 Stockholm
Død		21. apr. 1951 (80 år) Irvington
Beskjeftigelse		Operasanger, vocal coach
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Grantsburg
Olive Fremstad på Commons

Olive Fremstad holder Døperen Johannes hode på et fat, fra Metropolitan Operas oppføring i 1907 av Salome av Richard Strauss

Olive Fremstad (født 14. mars 1871, død 21. april 1951) var kunstnernavnet til Anna Olivia Rundquist, en berømt svensk-amerikansk operasanger, en diva som sang både mezzo-sopran og sopran.

Bakgrunn

Hun ble født i Stockholm, og adoptert av et par i Minnesota, og tok deres familienavn, Fremstad. Hun fikk sin første utdannelse og musikalske trening i Christiania. Da hun var tolv år gammel emigrerte familien til Amerika og bosatte seg i Minneapolis. Ennå før hun hadde forlatt Christiania, var hennes talent og fremgang på piano så stort at hun ble sett på som en barnestjerne. Hun fikk sangundervisning i New York av Frederick Bristol i 1890 etter å ha sunget i kirkekor, deretter studerte hun i Berlin med Lilli Lehmann før hun fikk sin operadebut som mezzo-sopran og sang Azucena i Verdis Il trovatore på Kölns Opera i 1895. Hun forble der i minst tre år før hun reiste til Wien, München, Bayreuth og London.

Karriere

Hun sang på Metropolitan Opera i New York fra 1903 til 1914, spesialiserte seg i Wagnerroller. Når hun sang som sopran hadde Fremstad opptrådt for publikum 351 ganger som en av "Met"s stjerner, oftest som Venus i Tannhäuser, som Kundry i Parsifal, Sieglinde, Isolde og Elsa i Lohengrin. Amerikanske tilhørere følte sjelden varme i hennes tolkning av tittelrollen i Bizets Carmen, men hun hadde sunget rollen mot Enrico Caruso i San Francisco i 1906, natten før byen ble rammet av det store jordskjelvet og som forårsaket brannen (Hun og Caruso slapp fra ulykken uten skader.) Senere i sin karriere erfarte Fremstad problemer med det øvre leie av sopranskalaen. Hun trakk seg tilbake fra profesjonell sang i 1920, og kort forsøkte seg med undervisning, men hennes tålmodigjet for annet enn perfeksjon hos sine elever var små. En "leksjon" omfattet undersøkelse av et dissekrert menneskehode, preservert på glass. Hun ble forundret da hennes få elever flyktet av redsel, uvillige til å studere et menneskes larynx i en slik tilstand. Hun brukte dette hodet som et "verktøy" for å bestemme hvorvidt hennes elever hadde "mot" til en karriere ved en opera. For sin egen del var ikke dette noe spesielt; da hun studerte for rollen som Salome, Metropolitans fremste produksjon, hadde hun gått til likhuset i New York for å finne ut hvor mye kraft hun skulle legge i å bære vekten av Døperen Johannes hode.

Hennes produksjon av innspillinger er heller mager. Hun gjennomførte omtrent 40 innspillinger mellom 1911 og 1915, hvorav bare 15 ble utgitt. Musikk-kritikeren J.B. Steane har kalt Fremstad "one of the greatest of Wagnerians".; men i hans The Record of Singing, Volume 1, har Michael Scott beskrevet henne som alltid mer av en mezzo-sopran enn en ekte sopran. Scott aksepterer likevel hennes "impressive qualities as an interpretive artist"

Fremstad hevdet at hun ikke var interessert i romantiske affærer. Likevel, hun var gift to ganger, begge endte i skilsmisse, og hun bodde en tid sammen med sin sekretær, Mary Watkins Cushing. Hun døde i Irvington, New York. Hun er begravet ved siden av sine biologiske foreldre i en familiegrav på kirkegården i Grantsburg, Wisconsin.

Etterminne

Det finnes to skriftlige beretninger om Olive Fremstad, begge er noveller og må bare betraktes som fiktive:

• Fremstad var modell for Thea Kronborg, som heltinnen i Willa Cathers novelle The Song of the Lark.
• Hennes forhold til sin sekretær, Cushing er omtalt i novellen Of Lena Geyer, av Marcia Davenport.

Eksterne lenker

• (en) Olive Fremstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Olive Fremstad på Internet Movie Database
• (en) Olive Fremstad på Discogs
• (en) Olive Fremstad på MusicBrainz