Ole Wivel
| Ole Wivel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. sep. 1921[1] København[2] | ||
| Død | 30. mai 2004[1] (82 år) Hillerød | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, lærer | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet (–1943)[3] Skt. Jørgens Gymnasium (–1939)[3] | ||
| Far | Carl-Eilert Wivel | ||
| Søsken | Per Wivel (familierelasjon: bror) | ||
| Barn | Anne Wivel | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Vedbæk Kirkegård[4] | ||
| Språk | Dansk[5] | ||
| Medlem av | Det Danske Akademi (1964–)[3] Akademiet for de Tekniske Videnskaber (1973–)[3] | ||
| Utmerkelser | Emil Aarestrup-medaljen (1961)[3] Holberg-medaljen (1994)[3] | ||
| Debut | Digte (1940), senere slettet fra forfatterskapet | ||
Ole Wivel (født 29. september 1921 i København,[6] død 30. mai 2004) var en dansk lyriker og forlegger. Han var leder av Wivels forlag 1945–1953 og direktør i Gyldendal 1954–1963 og 1971–1980.[7] Han var redaktør av tidsskriftet Heretica sammen med Martin A. Hansen 1950–1951.
Som lyriker var han påvirket av Rainer Maria Rilke og Stefan George og søkte mot det transcendentale, men uttrykte seg i en modernistisk form preget av trygghet og klarhet. Hans dikt og salmer bærer preg av humanisme. Han var mer påvirket av sine humanistiske holdninger da han var i starten av 20 årene. Han meldte seg i Røde Kors med tanke på å avhjelpe de dansker som var arrestert for motstandsarbeid.
Sentralt i forfatterskapet står diktsamlingene I fiskens tegn (1948), Jævndøgnselegier (1949) og Maanen (1952). I Nike (1958), Templet for Kybele (1961), Gravskrifter (1970) og Danmark ligger her endnu (1979) uttrykker han økende samfunnsengasjement. Av senere diktsamlinger finner man Skabelsen (1981), Iris (1993), Skygger i sandet (1997). Essaysamlingane Den skjulte gud (1952), Poesi og eksistens (1953), Kunsten og krigen (1965) og Poesi og protest (1971) gir et godt inntrykk i spennvidden i forfatterskapet. Han ga også ut en monografi om Martin A. Hansen (2 bd., 1967–1969).
Wivel var medlem av Det Danske Akademi.[6]
Priser
[rediger | rediger kilde]- 1956 – Helge Rode Legatet
- 1961 – Emil Aarestrup-medaljen
- 1986 – Johannes Ewald Legatet
- 1994 – Holberg-medaljen[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wivel-ole[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kraks Blå Bog, 1974-utgaven[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Dansk Biografisk Leksikon-ID Ole_Wivel, besøkt 25. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12244836s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12244836s.
- ^ a b c «Ole Wivel». Litteraturpriser.dk. Besøkt 20. september 2014.
- ^ Den Store Danske Encyklopædi. «Ole Wivel». Gyldendal Forlag. Besøkt 20. september 2014.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Ole Wivel» i Store norske leksikon