Ole Mathismoen
| Ole Mathismoen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. nov. 1961 (63 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, kommentator, foredragsholder, forfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[1] | ||
Ole Mathismoen (født 1961 i Asker) er en norsk journalist, forfatter, tidligere korrespondent og leder for politisk redaksjon i Aftenposten.[2]
Mathismoen startet som journalist i Aftenposten juni 1983. Siden 1987 har han hatt miljø-, energi- og klimaspørsmål som spesialområde som journalist. Mathismoen var Aftenpostens korrespondent i Brussel fra 1995 til 1997. Han har også gitt ut flere bøker både for barn og voksne om klimaendringer, natur- og miljøvern. Fra 2010 til 2014 var han leder for Aftenpostens politiske avdeling.[2] 1. desember 2023 ble Mathismoen pensjonist fra jobben som journalist i Aftenposten. Han jobber fortsatt som forfatter, foredragsholder og frilanser.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Han er utdannet som tømmerhugger fra Statens yrkesskole for skogbruk Saggrenda i Kongsberg, har tatt forberedende ex phil ved Universitetet i Oslo og har[når?] studert journalistikk i England ved Darlington College.[trenger referanse]
Journalistikk
[rediger | rediger kilde]Han startet å skrive om miljø- og klimaproblemer i Aftenposten år 1987, samme år som Brundtlandkommisjonens sluttrapport «Vår felles framtid» ble utgitt. Flere tusen av hans artikler, kronikker og kommentarer i Aftenposten handler om natur-, klima- og miljøproblematikk. Han har vunnet flere priser for sin miljø- og klimajournalistikk. Han har opp gjennom årene av enkelte blitt kritisert for å ensidig dekning av klimaproblemer[3][4] og krisemaksimering av situasjonen.[5][6]
Tildelinger, nominasjoner og priser
[rediger | rediger kilde]- I 2007 ga Mathismoen ut boken «Klima Hva skjer?» om global oppvarming. Boken ble nominert til Brageprisen i klassen for beste sakprosabok.[7]
- I 2016 ble han tildelt Sigval Bergesen d.y.'s almennyttige pris (Bergesenprisen).[8] I begrunnelsen for tildelingen stod det blant annet:
Ole Mathismoen ble tildelt Bergesenprisen 2016 for velinformert og velformulert journalistikk på området miljø, energi og klima. Både som mangeårig journalist og som forfatter av egne bøker – senest den store boken om global oppvarming fra 2007 Klima - hva skjer? - har han på en avgjørende måte bidratt til å høyne kunnskapsnivået innen disse områdene i offentligheten og evnet å nå ut til lesere i alle aldersgrupper, inkludert den oppvoksende slekt gjennom Aftenposten Junior. Hans særegne kombinasjon av personlig engasjement, saklig og kunnskapsbasert journalistikk og pedagogisk formidling har demonstrert hvor viktig dette journalistiske stoffområdet er i dag, og prisen ønsker å understreke dette i en tid som er krevende for så vel mediene som for miljøet.
- Sammen med tegneren Jenny Jordahl utga han i 2018 barne- og ungdomsboken «Grønne Greier - om natur og miljø og sånt.» Boken ble nominert til Brageprisen i kategorien «Åpen klasse: Populærvitenskap for voksne og barn/ungdom».[9][10]
- I 2019 ble Jenny Jordahl og Ole Mathismoens bok «Hva er greia med klima» nominert til Kulturdepartementets fagbokpris for barne-og ungdomslitteratur.[11]
- I 2019 vant boken «Grønne Greier» prisen for beste innovasjon på papir i International News Media Association (INMA)s årlige utdeling.[12]
- I 2020 ble han, sammen med Dag O. Hessen og Jannicke Wiik-Nielsen, tildelt Kulturdepartementets fagbokpris for barne- og ungdomslitteratur for boken «Tett på insekter og småkryp».[13]
- I 2023 ble han tildelt The European Meteorological Society (EMS) Journalistic Award, for sitt arbeid med to saker i Aftenposten.[14][15] Den ene saken var en reportasje fra 2022 der Mathismoen stilt spørsmålet Hva skjer med Syvers somre? og med utgangspunkt i sin fem år gamle sønn Syver ga fremtidsperspektiver på klimaendringene som verden opplever.[16] I den andre saken tok Mathismoen utgangspunkt i Syvers skiglede, koblet opp mot hvordan klimaendringene vil endre hva årstiden vinter vil innebære i fremtiden.[17] I begrunnelsen for pristildelingen står det:
Ole Mathismoen makes a strong attempt to “humanize” the climate change problem in a manner that many people can (hopefully) relate to. He presents very concrete stories for summer and winter in Oslo based on his own memories in Oslo 55 years ago and his 5 years old son present and the future 75 years. The originality and relevance of the approach may attract public attention to how climate change impacts everyday life.[15]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1991: Grønn Nøkkel 1991, ISBN 8290554346
- 1992: Verdens miljøstatus 1992, ISBN 8259010208
- 2004: Norge – Et portrett av en nasjon: Kapittelet «Naturlandet» sammen med Gro Harlem Brundtland. Dinamo Forlag, ISBN 82-8071-010-8
- 2007: Klima Hva skjer, Font Forlag, ISBN 9788281690196[18][19]
- 2018: Grønne Greier - om natur og miljø og sånt, Ena Forlag, ISBN 9788241916007 – sammen med illustratør og tegneserieskaper Jenny Jordahl
- 2019: Hva er greia med klima? Ena Forlag / Vigmostad & Bjørke, ISBN 978-82-419-5022-3 – sammen med illustratør og tegneserieskaper Jenny Jordahl
- 2019: Trettitre norske TRÆR og hva de har vært vitne til, Font Forlag / Cappelen Damm forlag, ISBN 9788281695146
- 2020: Ville Greier – om dyr, natur og sånt, Ena forlag / Vigmostad & Bjørke, ISBN 9788281695146 – sammen med illustratør og tegneserieskaper Jenny Jordahl
- 2020: Tett på insekter og småkryp, Fontini forlag / Cappelen Damm forlag, ISBN 9788283730883 – sammen med Jannicke Wiik-Nielsen og Dag O. Hessen
- 2021: Varm is – når verden tiner og alt forandres, Kagge Forlag, ISBN 978-82-489-2849-2
- 2022: 20 greier du bør vite om miljøvern, Vigmostad & Bjørke, ISBN 9788241957406 – sammen med illustratør og tegneserieskaper Jenny Jordahl
- 2022: Fart og styrke i naturen, Vigmostad & Bjørke, ISBN 9788241957420 – sammen med fotograf Tom Schandy
- 2023: Jeg er dyret., Cappelen Damm, ISBN 9788202803643 – tekst til 220 norske naturbilder
- 2023: Det ville Norge, Fontini Forlag, ISBN 9788283731644 – med illustrasjoner av kunstner Esther van Hulsen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator hka20211111822, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b «Meninger : Ole Mathismoen». Aftenposten.no. Aftenposten. 27. februar 2011. Arkivert fra originalen 27. februar 2011. Besøkt 27. februar 2011. «Ole Mathismoen er leder for politisk redaksjon i Aftenposten.»
- ^ Lars Mjøen (26. januar 2008). «Leserne utmattes av miljøstoff». www.aftenposten.no. Besøkt 3. oktober 2021.
- ^ Olsson, Terje I. (12. april 2008). «Journalist med en misjon». journalisten.no. Besøkt 3. oktober 2021.
- ^ Heidi Nordby Lunde Stopp Ole Mathismoen? 25. januar 2008
- ^ Heidi Nordby Lunde (25. januar 2008). «VamPus' Verden: Stopp Ole Mathismoen?». VamPus' Verden. Besøkt 3. oktober 2021.
- ^ «Brageprisen 2007». Brageprisen. Arkivert fra originalen 3. oktober 2021. Besøkt 3. oktober 2021.
- ^ «Ole Mathismoen». bergesenstiftelsen.no. Bergesenstiftelsen. Besøkt 2. oktober 2021.
- ^ Bakken, Jonas (24. mai 2019). «Monologiske miljødialoger – Ole Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserie Grønne greier – Monological Envionmental Dialogues – Ole Mathismoen and Jenny Jordahl's Comic Grønne greier». Sakprosa. 3 (på norsk). 11. ISSN 1891-5108. doi:10.5617/sakprosa.6536. Besøkt 3. juni 2019.
- ^ Redaksjonen (2. november 2018). «Disse er nominert til Brageprisen». Periskop. Besøkt 2. oktober 2021.
- ^ «Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2019». Norsk barnebokinstitutt. 2. mars 2020. Besøkt 3. oktober 2021. «Fagbokprisen 2020 på 60 000 kroner deles likt mellom Jannicke Wiik-Nielsen, Ole Mathismoen og Dag O. Hessen for Tett på insekter og småkryp (Fontini)»
- ^ «INMA: Best Practice - Green Stuff: About Nature Environment and Such …». www.inma.org. Besøkt 3. oktober 2021.
- ^ «Fakta, kjønn og klima – her er vinnerne av KUD-prisene 2020». Norsk barnebokinstitutt. 10. mars 2021. Besøkt 2. oktober 2021. «Fagbokprisen 2020 på 60 000 kroner deles likt mellom Jannicke Wiik-Nielsen, Ole Mathismoen og Dag O. Hessen for Tett på insekter og småkryp (Fontini)»
- ^ «Award Categories Journalistic Award : European Meteorological Society». www.emetsoc.org. 30. juni 2023. Besøkt 16. november 2023. «The Awardees 2023: Two awardees were selected for the EMS Journalistic Award 2023 show two different views on climate change, one the broader international picture, and the other zooming in on very local and personal perspectives. (---) Ole Mathismoen, Norway, receives this price for two articles in which he exemplifies the imagined future of his son to portray the possible climate futures in Oslo: Hva skjer med Syvers vintre? (“What is happening to Syvers winters?”) and Hva skjer med Syvers somre? Norge blir det nye Syden” (What is happening to Syvers Summers? Norway becomes the new south”)»
- ^ a b «EMS Journalistic Award for Zornitsa Spasova and Ole Mathismoen : European Meteorological Society». www.emetsoc.org. 30. juni 2023. Besøkt 16. november 2023.
- ^ «Om noen titalls år blir det sommer i Oslo halve året». www.aftenposten.no. 2. juli 2022. Besøkt 16. november 2023.
- ^ «Hvordan blir den norske vinteren når Syver (5) vokser opp? Bli med på en tidsreise.». www.aftenposten.no. 7. januar 2023. Besøkt 16. november 2023.
- ^ Forlagets omtale av boka Klima Hva skjer? Arkivert 10. mai 2015 hos Wayback Machine.
- ^ «Klima : hva skjer». www.bibsent.no. Besøkt 3. oktober 2021.