Hopp til innhold

Ole Lund Kirkegaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Lund Kirkegaard
Født29. juli 1940[1][2][3]Rediger på Wikidata
Aarhus[4]
Død24. mars 1979[1][2][3]Rediger på Wikidata (38 år)
Stenderup
BeskjeftigelseLærer, barnebokforfatter, skribent, illustratør Rediger på Wikidata
Utdannet vedAarhus Katedralskole
Læreruddannelsen i Århus
NasjonalitetKongeriket Danmark[3]
UtmerkelserQ131308535 (1988)[5][6]
Q131308535 (1985)[5][6]

Ole Lund Kirkegaard (1940–1979) var en dansk lærer og barnebokforfatter. Han er særlig kjent for boka og filmen om Gummi-Tarzan. Hans hovedpersoner er «outsiderne, som set fra samfundets synsvinkel er svage, men som ofte også rummer en særlig styrke.»[7]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i et liberalt borgerhjem i Skanderborg.[8] Faren var tannlege.[9] Kirkegaard tok artium ved Århus katedralskole i 1959, og dro deretter til sjøs et halvt år. Han var tre år i militæret, jobbet han som lærervikar, og tok lærerskoleeksamen ved Århus Seminarium i 1963. Han møtte si kone Anne Lise på lærerskolen. Paret fikk to døtre.

I 1965 ble han ansatt som førstelærer på Oue skole nær Mariager og senere i Stenderup ved Horsens.[10][11] Han jobbet som lærer frem til 1973, men fra da av jobbet han som forfatter på fulltid.

Med fortellingen «Dragen» vant han en barnefortellingskonkurranse utlyst av den danske avisen Politiken i 1966. Og i 1967 utkom hans første bok, novellesamlingen Virgil.

Kirkegaard utviklet etterhvert et alkoholproblem, og døde av nedkjøling etter å ha sovnet i snøen på vei hjem fra kroen.[12]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Et hovedtema i hans bøker er «motsetningene mellom voksne og barn. Det kommer gjerne til en konfrontasjon mellom barn som vil utforske verden i fri lek, og voksne som av forskjellige årsaker vil hindre dem, ved å innføre strenge lover og regler, noe som fører til at barna gjør opprør. Det hele er satt innenfor svært humoristiske rammer.»[13] Eller med andre ord: «opfindsomme, legende børn, som sammen med skæve eksistenser og folkepensionister står i et modsætningsforhold til samfundets autoriteter.»[14]. En annen innfallsvinkel er å se forfatterskapet som et uttrykk for «1960'ernes og 1970'ernes 'kulturelle frisættelse af barnet'»[14]

Forfatterskapet – avgrenset til de sju bøkene som utkom i hans levetid – kan deles inn i noen faser:

  • «De tre første bøkene kan ses som en trilogi. De foregår alle i landlige omgivelser, og det hviler et nostalgisk skjær over dem. Man mistenker forfatteren for å skrive om sin egen barndom.»[13]
  • Hodja fra Pjort «er nærmest en krysning mellom de tre første bøkene og 1001 Natt. Den kan derfor ses som en mellomepoke mellom landsbytrilogien, og de senere mer moderne storbybøkene.»[13]

Forfatteren illustrerte alle bøkene sine selv, i en stil preget av naiviteter og overdrivelser.[13]

I ettertid

[rediger | rediger kilde]

Han utga bare sju bøker i sin levetid. Flere bøker er utgitt senere, dels på grunnlag av radiomanuskript, dels på grunnlag av tekster som har vært trykt i tidsskrift[15], og dels manuskript som har vært i familiens eie: Frække Friderik.[16][17]

Fire filmer ble laget i årene etter Kirkegaards død, og i 2011-2013 ble det laget tre nye animasjonsfilmer av bøkene hans.[18]

I hjembyen Skanderborg organiseres det byvandringer i hans fotspor,[8], og i kulturhuset i byen er hans tegninger overført til stort format på veggene.[19] I 2011–12 viste museet på Koldinghus utstillingen «Drengestreger, Ole Lund Kirkegaard og hans verden».[20]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Lille Virgil, 1967; norsk Vesle Virgil 1972
  • Albert, 1968; norsk Albert og andre ugagnskråker, 1974
  • Orla Frøsnapper, 1969; norsk Sirkus Benito kommer til byen, 1977
  • Hodja fra Pjort, 1970; norsk Hodja fra Pjort, 1973
  • Otto er et næsehorn, 1972; norsk Otto er et neshorn, 1975
  • Gummi-Tarzan, 1975; norsk Gummi-Tarzan 1978
  • En flodhest i huset, 1978; norsk En flodhest i huset, 1986
  • Frode og alle de andre rødder, 1979; norsk Frode og de andre skøyerne, 1981
  • Per og bette Mads, 1981; norsk Per og vesle Mads, 1983
  • Mig og Bedstefar – og så Nisse Pok, 1982; norsk Jeg og bestefar – og Nisse-Nils, 1984
  • Tippe Tophat og andre fortællinger, 1982; norsk Tippe Topphatt og andre fortellinger, 1985
  • Anton og Arnold - to frække drenge, 2010; norsk Anton og Arnold eller omvendt 2011
    • Først utgitt som lettlestbøkene Anton og Arnold flytter til byen (1988) og Anton og Arnold i det vilde vesten (1988)
  • Frække Friderik, 2008; norsk Frekke Fredrik : fortellingen om en lat gutt, 2009
  • De Hæslige Slynglers Klub og andre gode historier (2009); norsk Klubben for pill råtne slyngler og andre gode historier (2011)

Filmatiseringer

[rediger | rediger kilde]
  • Lille Virgil og Orla Frøsnapper 1980. Norsk tittel Lille Virgil & Ola Fluesnapper eller Vesle Virgil Og Ola Froskenapper
  • Gummi-Tarzan 1981
  • Otto er et næsehorn 1983. Norsk tittel Otto er et nesehorn
  • Hodja fra Pjort 1985. Norsk tittel Gutten og det flyvende teppet
  • Albert 1998. Norsk tittel Albert og jakten på den grønne diamant
  • Orla Frøsnapper 2011. Animasjonsfilm. Norsk tittel Sirkus Benito kommer til byen eller Ola Froskesnapper
  • Gummi T 2012. Animasjonsfilm. Norsk tittel Gummi T
  • Otto er et næsehorn 2013. Animasjonsfilm. Norsk tittel Otto er et neshorn

Priser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 164280, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b cnlj.bnf.fr, besøkt 23. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b filformat Portable Document Format, liguedesfamilles.be, besøkt 23. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  8. ^ a b Byvandring i Ole Lund Kirkegaards fodspor i Skanderborg[død lenke]; skanderborg.dk
  9. ^ Lise Lotte Larsen. Ole Lund Kirkegaard Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; forfatterweb.dk
  10. ^ Personificeret fantasi: Ole Lund Kirkegaard Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; skole200.dk
  11. ^ «Biografist kommer så tæt på Ole Lund Kirkegaard som man kan»; Politiken, 21. sept 2010
  12. ^ Lise Nielsen. «Nu må jeg brække mig diskret»; Information, 21. sept 2010. Anmeldelse av Jens Andersens biografi
  13. ^ a b c d Fredrik Bjerke Strand. Vattnisser og pedalegoister : om rampegutter og trangsynte voksne i Ole Lund Kirkegaards bøker. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2005
  14. ^ a b T Weinrech. Ole Lund Kirkegaard i Den store danske
  15. ^ Nina Goga. «To nye oversettelser av Ole Lund Kirkegaard» Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 16. feb 2011
  16. ^ «Frække Friderik»; Information, 14. feb 2008
  17. ^ Frekke Fredrik. Historien Om En Lat Gutt Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 13. mai 2009
  18. ^ Se profil på Internet Movie Database
  19. ^ «Sløngler får deres egen sal i Kulturhuset»; Århus Stiftstidende, 10. okt 2012
  20. ^ Ole Lund Kirkegaard og hans verden Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; koldinghus.dk
  21. ^ «Biografi med sørgelig slutt», artikkel i Aftenposten 18. oktober 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Lund_Kirkegaard&oldid=24741254»