Ole Friele Backer
| Ole Friele Backer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1907[1] Vågan kommune | ||
| Død | 13. des. 1947[2][3] (40 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf | ||
| Ektefelle | Ina Backer | ||
| Far | Paul Backer | ||
| Barn | Berit Backer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
Ole Friele Backer (født 13. november 1907 i Vågan,[4] død 13. desember 1947 i Bergen[5]) var en norsk fotograf. Han er kjent for sitt arbeid som krigsfotograf under andre verdenskrig.
Krigsfotograf
[rediger | rediger kilde]Backer bodde i Bergen og fotograferte i april 1940 krigshandlinger som følge av det tyske angrepet på Norge. Fotografiene ble trykket i utlandet og Backer måtte flykte til Storbritannia.[6], ombord på MK «Sjølivet». Han ble ansatt som fotograf ved den norske regjeringens informasjonskontor i London.[7] Han dekket det norske kongehuset og regjeringens aktiviteter i eksil, fotograferte norsk militært personell, krigsseilere og andre nordmenn i utlendighet. Backers fotografier fikk bred publisitet og ble trykket i Storbritannia så vel som i USA.[7]
I 1943 seilte Backer med det norske skipet «Montevideo» i konvoi og laget en serie bilder som dokumenterte krigsseilernes hverdagsliv om bord. Kokken i arbeid i byssa med redningsvesten på, og frivakten som hviler i en leider ikledd Nortraships flytedrakter av gummi.
I juni 1944 dekket Backer landgangen i Normandie. Han var med DS «Vestmanrød» og gikk i land like ved Bernière-sur-Mer i landgangsområdet Juno Beach. Bildene han tok av landgangen ble publisert over hele verden.[7]
I november 1944 ble Backer sendt med en alliert konvoi til Murmansk i Sovjetunionen. Han deltok deretter i frigjøringen av Finnmark.[6] I januar 1945 var Backer med i ekspedisjonen som kom til unnsetning til befolkningen på Sørøya i Finnmark,[8] der omkring 1 000 mennesker lå i skjul etter tvangsevakueringen.[9] I februar 1945 ble befolkningen evakuert.[10] Sammen med Per E. Danielsen og Per Waage utga Backer etter krigen boken Øya i ingenmannsland om denne hendelsen.[11]
Familie
[rediger | rediger kilde]Backer giftet seg med Ina Backer, datter av Edvard Christian Danielsen og søster av Per E. Danielsen. Paret fikk datteren Berit Backer.[6]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Backer ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats ved evakueringen av befolkningen på Sørøya.[12][13]
Noen av Backers krigsfotografier
[rediger | rediger kilde]-
Før han tok seg over til Storbritannia fotograferte Backer krigshandlinger i Norge. Her et britisk flyangrep på Florvåg ved Bergen -
Backer dekket norske myndigheters virksomhet i eksil. Her er kong Haakon og kronprins Olav på inspeksjon i Skottland. Offiseren er Hans Reidar Holtermann -
Her har Backer fotografert Erik Haabjørn med skvadronsmaskoten «Spit» ved Catterick i april 1942 -
Backer deltok i atlanterhavskonvoier og dokumenterte krigsseilernes utsatte liv. Mannskapet på «Montevideo» har her gått i overlevelsesdrakter etter et angrep på konvoien i 1943 -
17. mai-feiringen i London i 1942 -
Mor og barn i Finnmark etter nedbrenningen i 1944 -
Fotografiet av Ola fra DS «Vestmanrød», som deltok i overfarten ved landgangen i Normandie i 1944, ble benyttet på forsiden av magasinet Picture Post
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Backer, Ole Friele: Krigsfotografen, Bergen: Eide, 1946. Digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
- Heintz, Anatol og Ole Friele Backer: Svalbard. En del av Norge, Bergen: Eide, 1950. Digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
- Backer, Ole Friele, Per E. Danielsen og Per Waage: Øya i ingenmannsland, Oslo: Aschehoug, 1946
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Krigsseilerregisteret, norsk krigsseileregister person-ID 360662, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Photographers’ Identities Catalog, Photographers’ Identities Catalog ID 390298, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BIBSYS, oppført som O.F. Backer, NORAF-ID 90928895, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketelling 1910 for 1865 Vågan herred[død lenke], Digitalarkivet.
- ^ Bergens Tidende, 16. desember 1947, s. 7.
- ^ a b c Ann Christine Eek: «Berita – The Norwegian friend of the Albanians», i Berit Backer: Behind stone walls. Changing household organization among the Albanians of Kosova, redigert av Robert Elsie og Antonia Young, med innledning og fotografier av Ann Christine Eek. Peja: Dukagjini Balkan Books, 2003, s. 8.
- ^ a b c «Fotografen i første linje» Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine., Forsvarsforum, nr. 5, mai 2004, s. 29.
- ^ Kristian Husvik Skancke: Redningsoperasjonen på Sørøya. Bakgrunn og strategisk kontekst, mastergradsoppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2010, s. 43.
- ^ Kjell Fjørtoft: Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944, Oslo: Gyldendal , 1984, s. 185f.
- ^ Kjell Fjørtoft: Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944, Oslo: Gyldendal , 1984, s. 205–219.
- ^ Skancke, s. 10.
- ^ «Krigen som pressefotografen så den», Aftenposten, morgennummeret 14. september 1946, s. 11.
- ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 196.