Ole Dehli
Ole Dehli | |||
---|---|---|---|
Født | 8. mai 1851[1] Ringsaker | ||
Død | 27. feb. 1924[1] (72 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
Ektefelle | Maria Dehli (1876–ukjent)[1] | ||
Barn | Halfdan Gyth Dehli | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
Ole Dehli (født 8. mai 1851 på gården Dæli i Furnes, Vang i Hedmark, død 27. februar 1924 i Kristiania) var en norsk jurist og organisasjonsmann, kjent for å ha startet Norges Kooperative Landsforening (NKL) i 1906 og ledet det frem til 1919.[2]
Etter examen artium i 1871 ble han cand.jur. i 1875. Han virket deretter som advokatfullmektig og overrettssakfører, inntil han ble høyesterettsadvokat i 1879. Han ledet både Studentersamfundet og Arbeidersamfundet, og startet Kristiania kooperative i 1894. Dernest var han representant for partiet Venstre i bystyret i Christiania i perioden 1896-1901. Før Coop ble dannet i 1906, drev han utstrakt reklame for samvirke-filosofien.
Dehli ledet Arbeiderkommisjonen (1918) og styret for byens Arbeiderbank, samt kooperativets sparekasse. Han var medlem av hovedstyret i Norsk Kvinnesaksforening fra 1889 til 1897.[3][4]
Kona Maria Dehli (1851-1926) var leder for byens kvinnesaksforening og også tilknyttet Norske Kvinners Sanitetsforening, mens sønnen Halfdan Gyth Dehli (1881-1963) fløy i ballong.
Æresbevisninger og minnesmerker
[rediger | rediger kilde]I 1934 fikk et gatekryss på Bjølsen i Oslo navnet Advokat Dehlis plass. I 1946 ble det avduket en portrettbyste av Ole Dehli på denne plassen. Bysten er modellert av Asbjørg Borgfelt.[5]
Organisasjonen NKL deler ut Advokat Dehlis pris.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Ole Dehli» i Store norske leksikon
- ^ Nylænde 1896 s. 181
- ^ «Aarsberetning for Norsk kvindesagsforening 1896-97.». Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1897 Vol. 11. 1897. s. 188.
- ^ Til ungdom i Oslo: håndbok over byen vår : med hilsen fra Oslo Kommune. Oslo. 1949. s. 184.