Oksygenbehandling
Ventil: Ultraflow™ Oxygen Demand Valve
Oksygenbehandling eller behandling med medisinsk oksygen som tilsetning via innåndingsluften, slik at innåndingen får en høyere prosentvis konsentrasjon av oksygen (O2) enn normal atmosfæreluft (som typisk inneholder cirka 78 % N2, 21 % O2, og tilsammen cirka 1 % Ar, CO2 og noen andre gasser).[1] Medisinsk O2 er i seg selv renset O2 med en renhet på omkring 99,99999 %. Produktet markedsføres i Norge og flere land i EØS, blant annet Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen, under navnet CONOXIA, men i Sverige markedsføres gassen under navnet Medicinsk Oxygen AGA.
Behandlingsårsaker
[rediger | rediger kilde]Oksygenbehandling er viktig i mange sammenhenger, som for eksempel ved sjokk, hjertesvikt, røykforgiftning og lavt hemoglobininnhold i blodet. Det er også viktig ved en rekke lungelidelser, som eksempelvis ARDS (akutt lungesvikt), kols (kronisk obstruktiv lungesykdom), hypoksemi, lungeshunt, lungeødem og lungebetennelse med mer. I noen tilfeller brukes også medisinsk O2 som smertebehandling, for eksempel under anfall av klasehodepine.[1]
Behandlingsmåter
[rediger | rediger kilde]Oksygenbehandling med medisinsk O2 skjer gjerne fra et sentralanlegg (sykehus og lignende) eller ei gassflaske (sykebil, hjemmebruk med mer) som inneholder 100 % ren O2. Gassen tilføres vanligvis via et nesekateter eller ei perforert ansiktsmaske som dekker både nese og munn. For barn brukes ofte også kuvøse eller oksygentelt. I disse tilfellene vil den medisinske O2'en blande seg med atmosfæreluften og sjelden oppnå en O2-konsentrasjon som overstiger 50 %.[1]
I noen tilfeller trenger man større konsentrasjoner av O2 under behandlingen. For smertebehandling av klasehodepine og paroksysmal hemikrani med flere åndes det inn 100 % O2. Da må det brukes tettsittende maske med reservoar eller munnstykke. I andre sammenhenger kan andre metoder brukes. Dersom 100 % gass skal tilføres direkte ned i luftveiene via et rør, brukes gjerne trakealtube, trakealkanyle eller larynxmaske.[1]
Ved oksygenbehandling hjemme for kronisk lungesykdom brukes gjerne såkalte oksygenkonsentratorer. Dette er store maskiner som kan konsentrere opp oksygenmengden i inneluften, slik at pasienten kan bevege seg fritt hjemme. Dette utstyret er ikke egnet til behandling av personer som trenger hurtig flyt av ren O2 som overstiger 9 lpm, for eksempel når O2 skal brukes til å abortere klaseanfall. For bruk ute og andre steder, benyttes gjerne små bærbare kolber med oksygen.
CONOXIA
[rediger | rediger kilde]CONOXIA (komprimert medisinsk oksygen, 200 bar), et varemerke som eies av Linde AG, til hjemmebruk leveres i tre ulike beholdertyper (komposittsylinder, LIV og stålflasker) og i mange ulike volumstørrelser, fra 1–50 liter. Alle har helhvit topp (fargekoden for oksygen). Komposittsylindere (Vagabond og Impuls) har stengeventil og omfatter kun små volumer; 1,1 ltr., 1,2 ltr., 3 ltr., og 6 ltr. LIV-beholdere er lettflasker med integrert regulator og hurtigkobling som finnes som størrelsene 3 og 5 ltr. Stålflasker, som må utrustes med en selvstendig utvendig regulator før de kan brukes, finnes i størrelser fra 2,5 til 50 ltr., og spesielt størrelsene 10, 15 og 20 ltr. er aktuelle for hjemmebruk.[2][3]
Brannfare
[rediger | rediger kilde]Det knytter seg stor brannfare til bruk av O2 i hjemmet.[1] Røyking og bruk av åpen ild er farlig når konsentrasjonen av O2 er forhøyet.[1] Det er derfor viktig å følge sikkerhetsforskriftene. Om du er usikker, kontakt ditt lokale brannvesen og be om råd og veiledning.
Komplikasjoner
[rediger | rediger kilde]Langvaring bruk av O2 kan gi skader på lungene. Dette er imidlertid noe man må godta i visse sammenhenger, for eksempel om man har livstruende oksygenmangel i blodet. Det er også kjent, at O2 i visse sammenhenger kan gi øyeskader (prematuritetsretinopati) hos nyfødte barn, samt kramper ved høye barometertrykk.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Opdahl, Helge. (2018, 31. juli). Oksygenbehandling. I Store medisinske leksikon. Hentet 6. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/oksygenbehandling.
- ^ Siv Holthe (2016) Oksygenbehandling i hjemmet - Utstyr - Sikkerhet Arkivert 14. april 2019 hos Wayback Machine.. Linde Healthcare, 8.juni 2016. Besøkt 2019-04-14.
- ^ Felleskatalogen (2019) CONOXIA 100 % medisinsk gass, komprimert Arkivert 14. april 2019 hos Wayback Machine.. Besøkt 2019-04-14.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Til deg som bruker oksygen hjemme Arkivert 6. oktober 2018 hos Wayback Machine., Glittreklinikken, LHL Helse, november 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Oxygen therapy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |