Offas dike

Offas dike i nærheten av Presteigne, Powys

Offas dike

Offas dike (på walisisk Clawdd Offa) var et omfattende byggverk bestående av forsvarsvoller ved grensen mellom England og Wales, nå synlig i form av spor i terrenget. Vollene ligger langs hele grensestrekningen, fra elven Dee i nord til elven Wye i sør, et strekk på omkring 240 km. De ble ikke bygget som en sammenhengende voll langs hele strekningen, bare på de delene der ingen naturlige barrierer allerede fantes. Dette betyr at den faktiske sammenlagte lengden av vollene var omkring 130 km. Vollen er på enkelte steder opp til 20 m bred (inklusive vollgrav) og opp til 2,5 m høy.

Byggherre betraktes som kong Offa av Mercia på 700-tallet, og som har gitt navn til vollen. Flere deler av vollen kan ha eldre opprinnelse. Vollen tjente som forsvarsverk mot invasjon og inntrenging fra den walisiske siden, men kanskje framfor alt som en synlig grense. Den hadde åpenbart en symbolsk verdi som grensemarkør – George Borrow gjengir tradisjonelle legender i Wild Wales,

[I]t was customary for the English to cut off the ears of every Welshman who was found to the east of the dyke, and for the Welsh to hang every Englishman whom they found to the west of it.

Også dagens grense mellom England og Wales følger i hovedsak samme rute som vollen. Volden er symbolsk lik Hadrians mur mellom England og Skottland, selv om denne ikke ble bygget for å markere grense mot noen organisert trussel. Langs vollen går Offa's Dyke Path, en vandringsvei som inngår i de nasjonale vandringsveiene British National Trails. Offas dike har også motstykker i Danmark (Dannevirke) og Sverige (Götavirke).

Historie

Utstrekningen av kongeriket Mercia under Offa, og linjen for Offas dike i rødt.

Skjematisk snitt av Offas dike som framstiller formen som hadde til hensikt å beskytte Mercia fra walisiske angrep.

Bakgrunn

Den generelt aksepterte teorien om det mest av forsvarsverket er tilskrevet Offa, konge av Mercia fra 757 til 796, som byggherre. Strukturen representerer ikke en grense som det var felles enighet om mellom kongerikene Mercia og Powys. Den hadde en grøft på den walisiske (vestlige) siden, og med den oppgravde jorden dynget opp til en haug på den mercianske (østlige) siden. Det antyder at mercianerne bygget diket som er omfattende forsvarsverk, eller for å demonstrere makten og omfanget av sitt kongerike.

Gjennom hele dens lengde gir diket et jevnt og uavbrutt utsyn fra Mercia og inn i Wales. Hvor forsvarsvollene møter en høyde eller skråning, strekker den seg til vest for disse.

Selv om historikere ofte overser Offas styre grunnet begrenset med skriftlige kildemateriale, er han rangert som en av de største angelsaksiske herskerne – som bevist i hans evne til samle arbeidsstyrker og ressurser nødvendig for å bygge Offas dike. Konstruksjonen av forsvarsvollen involverte antagelig en form for ubetalt lensystem hvor vasaller ble pålagt å bygge bestemte strekninger av diket for Offa i tillegg til de andre tjenestene de ytet for sin konge. Tribal Hidage, et primærdokument, viser distribusjonen av landområder innenfor 700-tallets Britannia, og påviser at de ulike stammene eller folkene var lokalisert innenfor særskilte administrasjonsområder.

Tidlig forskning

De første historikere og arkeologer som undersøkte diket seriøst sammenlignet deres konklusjoner med munken Asser av Sherborne (død 909) som skrev: «Det var i Mercia i rimelig nyere tid en bestemt energisk konge kalt Offa som satte frykt i alle konger og provinser rundt seg, og som hadde en stor dike bygd mellom Wales og Mercia fra hav til hav.» I 1955 publiserte Cyril Fox den første større undersøkelsen av diket. Han var samstemt med Asser at forsvarsvollene strakte seg «fra hav til hav», og teoretisert at diket gikk fra munningen av elven Dee i nord til elven Wye: omtrentlig 240 km. Selv om Fox observerte at Offas dike ikke var en sammenhengende lineær struktur, konkluderte han at jordverket ble reist kun i de områdene hvor naturlige barrierer ikke allerede eksisterte.

Frank Stenton, Storbritannias mest framstående forsker på 1900-tallet på angelsaksiske England, aksepterte konklusjonene til Fox. Han skrev innledningen til Fox’ redegjørelse av diket. Selv om Fox’ verk siden har blitt revidert til en viss grad, er det fortsatt en vital nedtegnelse av en del av strekningene til Offas dike som fortsatt eksisterte mellom 1926 og 1928 da hans tre feltundersøkelser ble foretatt, men disse strekningene har siden blitt ødelagt.

Senere forskning

I 1978 utfordret Frank Noble en del av konklusjonene til Fox, og fremmet ny akademisk interesse for Offas dike. Hans doktorgradsavhandling kalt Offa's Dyke Reviewed (1978) fremmet flere spørsmål angående den aksepterte historiografien til Offas dike. Noble postulerte at hullene i diket ikke var grunnet innlemmelsen av naturlige grenser som eksempelvis elver og knauser som forsvarsbarrierer, men at de isteden var «ridden boundary». Det vil si en grensesetting så nær den faktiske, men hvor hullene isteden kan ha vært preget av palisader av tømmer som ikke har etterlatt seg arkeologiske spor. Noble bidro også til å etablere foreningen Offa's Dyke Association som vedlikeholder Offa's Dyke Path, en tursti over en lang distanse som hovedsakelig har en rute som dølger diket. Den er utpekt til British National Trail.

Vedvarende forskning og arkeologi på Offas dike har blitt foretatt i flere år av en avdeling ved Universitetet i Manchester. Senest har David Hill og Margaret Worthington foretatt betydelig forskning på diket. Deres arbeid, som ikke er ferdigstilt, har demonstrert at det er få bevis som bekrefter at diket faktisk strakte seg fra hav til hav. Isteden hevder de at det er en kortere struktur som strekker seg fra Rushock Hill nord for sletten i Herefordshire og til landsbyen Llanfynydd, i nærheten av Mold i Flintshire, rundt 103 km. I henhold til Hill og Worthington har dikene lengst nord og lengst sør antagelig ulike dateringer, og selv om de kan være forbundet med Offas dike, er det ingen direkte bevis for det. Denne vurderingen har ikke gjennomgående støtte.

Dagens forsvarsvoll

Dagens grense mellom England og Wales går hovedsakelig noen få km innenfor løpet til Offas dike gjennom Welsh Marches («Walisisk grenseland»), som i seg selv er upresist område hvor omfanget og grensene har vært oppfattet ulikt i århundrenes løp. En seksjon av diket på 4,8 km, med utsyn over klosteret Tintern Abbey og omfatter Devil's Pulpit i nærheten av Chepstow, blir i dag administrert av English Heritage.

Litteratur

• Fox, Cyril (1955): Offa's Dyke: a Field Survey of the Western Frontier Works of Mercia in the Seventh and Eighth Centuries AD, London.
• Hill, D.H. (1985): «The construction of Offa's Dyke» i: Antiquaries Journal, 65, s. 140–142
• Hill, David & Worthington, Margaret (2003): Offa's Dyke: History and Guide, Stroud.
• Noble, Frank (1983): Offa's Dyke Reviewed, MPhil thesis Open University (1978). Delvis publisert i Gelling, Margaret, red. : Offa's Dyke Reviewed, Oxford.
• Tyler, D.J. (2011): «Offa’s Dyke: a historiographical appraisal» i: Journal of Medieval History 37 (2), s. 145–161
• Wright, C.J. (1986): A Guide to Offa’s Dyke Path, London, 2. utg.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Offa's Dyke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Offa's Dyke Association Arkivert 7. april 2006 hos Wayback Machine.
• Introducing Offa's Dyke, Clwyd-Powys Archaeological Trust
• «How Offa's Dyke created a genetic barrier between the English and the Welsh», BBC Gene
• History and research Offa's Dyke, English Heritage