Odo av Novara
| Odo av Novara | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1105 Novara | ||
| Død | 14. jan. 1198 Tagliacozzo | ||
| Beskjeftigelse | Presbyter | ||
Odo av Novara (1105–1200) var en italiensk katolsk prest og ordensgeistlig tilhørende karteuserne.[1][2] Pave Pius IX saligkåret ham i 1859.[3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Novara rundt 1105. Han avla sine munkeløfter, kanskje skjedde det i Grande Chartreuse i Alpene, og kom til det karteuserklosteret i Casotto.[trenger referanse] Dette er ett av de aller første kartauserklosttre på italiensk mark. Han begynte livet sitt som munk på å reise mye: han ble først sendt for å forkynne på Balkan.
I 1160 ble han sendt til karteuserklosteret i Seitz i Karantanermarken, hvor han skrev en prekensamling. Han ble deretter utnevnt til prior for karteuserklosteret Geyrach (det senere Jurklošter[4]) i 1189. Dette karteuserklosteret var blitt grunnlagt i 1169 av Henrik I, biskop av Gurk bispedømme: hans etterfølger til bispestolen, Theodoric av Albeck, måtte kjempe mot beskyldninger fra Hermann av Ortenburg, en antibiskop, og karteuserne ble trakassert.[2]
Fen lokale biskopen Dietrich drev slik sjikane og sterk forfølgelse av abbed Odo, at han allerede i 1190 dro til Roma for å be pave Klemens III (1187-91) frita ham fra embetet.[1][2][3]
Han ble tatt inn av abbedissen i benediktinerinneklosteret Ss Cosma e Damiano i Tagliacozzo i Appenninene, som var en slektning av paven. Hun ble slått av hans åpenbare hellighet og utnevnte ham til kapellan for klosteret. Han hadde helbredende gaver, men tilskrev alltid dette Kristus og ikke noen egne krefter.
Odo døde der i 1200, 95 år gammel.
Saligkåring
[rediger | rediger kilde]En prosess med granskning av hans liv og gjerninger ble igangsatt etter anmodning fra pave Gregor IX (1227-41),[1] en energisk pave som var venn av den hellige Frans av Assisi, og den ble foretatt blant dem som hadde kjent ham personlig. Fortellingene om miraklene ble samlet inn mindre enn ett år etter at de ferskeste av dem skulle ha skjedd, noe som gjør beretningen til en av de mest interessante av slike middelalderske samlinger.[trenger referanse]
Biskopen av Trivento, Riccardo, beskrev Odo som «en gudfryktig mann, beskjeden og kysk, hengitt til bønn og våking dag og natt, kledd bare i grove ullklær, bodde i en knøttliten celle (...) og adlød alltid lyden av klokken som kalte ham til tidebønnene». Han leste hele tiden i Skriften og arbeidet med hendene til høy alder.[trenger referanse]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Antonio Borrelli; «Oddone di Novara», i Santi, beati e testimoni - Enciclopedia dei santi, santiebeati.it, 18. april 2002.
- Lucio Meglio: «Il beato Oddone da Novara. Un manoscritto di dom Médard Ilge», i Annali di Storia Sociale ed Ecclesiastica, anno VI, Edizioni Università di Cassino, 2022, ISSN 2611-027X (WC · ACNP).
- Lucio Meglio: Vita, miracoli e culto del beato Oddone da Novara, monaco certosino, Kirke, 2019, ISBN 978-8897393511.
- Abbé Périn: Dictionnaire hagiographique ou vie des saints et bienheureux, Gallica, 1850, s. 596
- Rosa Giorgi: Le Petit Livre des saints, Larousse, 2006, s. 34. ISBN 2-03-582665-9
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Alban Butler, Paul Burns, Butler's Lives of the Saints (Continuum International Publishing Group, 2000), 96.
- ^ a b c «Blessed Odo of Novara». Saints SQPN. 13. januar 2010. Besøkt 7. november 2016.
- ^ a b «Blessed Odo of Novara». Santi e Beati. Besøkt 7. november 2016.
- ^ [https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k56793199/f138 Maisons de l'Ordre des Chartreux, 4, 131-133, 1919, den 22. januar 2020.