Nygaard-saken
 | Aktuell artikkel: Denne artikkelen omhandler en aktuell hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at hyppige redigeringer kan forekomme. |
| Nygaard-saken | |||
|---|---|---|---|
| Sted | Oslo | ||
| Mål | William Nygaard d.y. | ||
| Dato | 11. oktober 1993 | ||
| Antall døde | 0 | ||
| Antall skadde | 1 | ||
| Antall gjerningspersoner | ukjent | ||
| Gjerningsperson(er) | ukjent | ||
Nygaard-saken er attentatet mot forleggeren William Nygaard i Oslo den 11. oktober 1993, utenfor hans hjem i Dagaliveien i Oslo. Nygaard var truffet av tre skudd fra en revolver, men overlevde. Ingen har blitt arrestert for drapsforsøket, men det knyttes til at Nygaards forlag Aschehoug utgav den kontroversielle boken Sataniske vers av Salman Rushdie.
Saken ble først henlagt i 2007, men etterforskningen gjenopptatt i 2018. I 2024 ble saken henlagt på ny, men gjenopptatt av Riksadvokaten etter klage samme år.[1]
Attentatet
[rediger | rediger kilde]William Nygaard fikk se at bilen var punktert da han om morgenen skulle kjøre hjemmefra til arbeidsstedet i Aschehoug forlag. Han åpnet passasjerdøra for å finne telefonnummeret til Falken. Da ble han skutt bakfra. Nygaard trodde han hadde fått elektrisk støt og forflyttet seg fra bilen. Han ble truffet av tre skudd fra en revolver av typen Dan Wesson. Ett prosjektil gikk gjennom kroppen, de andre to ble sittende og måtte opereres ut.[2] Nygaards oilskinfrakk reddet trolig livet hans.[3] Nygaard så ikke gjerningsmannen, men en mørkhudet mann med hette og iskaldt blikk ble observert av en 17-årig praktikant hos Nygaards leieboer.[4] Mannen ble også observert av en annen nabo og av to forbipasserende skoleelever. Det var først da Nygaard kom på Ullevål sykehus det ble oppdaget at det var skuddskader, og da ble politiet varslet.[5]
Etterforskning, henleggelser og omgjøringer av henleggelsene
[rediger | rediger kilde]Oslo politidistrikt etterforsket saken, først intensivt i ett og et halvt år, og med en intensiv etterforskningsfase også i 1998.[6] Politiet fant ikke fram til gjerningsperson eller -personer, og ifølge journalist Odd Isungset maste Oslo politidistrikt på statsadvokaten for at saken skulle henlegges.[6]
Saken ble deretter henlagt i 2007 med begrunnelse ukjent gjerningsmann. William Nygaard ble ikke informert om henleggelsen.[7] Odd Isungset lagde et dokumentarprogram i 2008, og riksadvokaten ønsket å se på saken på nytt.
Statsadvokat Lasse Qvigstad bestemte at etterforskningen skulle gjenopptas, og ny etterforskning ble igangsatt i regi av Kripos i 2009, da man ved en gjennomgang fant mangler ved den opprinnelige etterforskning. I forbindelse med NRK Brennpunkts[8] dokumentar om saken i 2012 rettet statsadvokat Lasse Qvigstad sterk kritikk mot Oslo-politiets etterforskning av attentatet. Den 9. oktober 2018, to dager før foreldelsesfristen på 25 år, ble det kjent at Kripos hadde siktet flere gjerningspersoner for attentat.[9]
Leif A. Lier ble etterforskningsleder i Nygaard-saken. Politimester Willy Haugli var opptatt av at han selv og kriminalsjef Truls Fyhn ikke skulle ha direkte befatning med etterforskningen, med referanse til at länspolismästare (politidirektør) Hans Holmér selv ledet etterforskningen etter Palmemordet i Sverige i 1986 – med dårlig resultat.[10] Politiet utlovde en belønning på 50 000 kr, danske P.E.N. utlovde 75 000 og Aschehoug Forlag utlovde 125 000 til dem som hadde opplysninger som kunne bidra til å oppklare saken.[11] Politiet siktet to personer for drapsforsøk eller medvirkning til drapsforsøk i 2018.[12]
Konsernsjef Mads Nygaard, sønn av William Nygaard, har kritisert etterforskningen, og særlig at de to siktede, Irans daværende førstesekretær ved ambassaden i Oslo, Mohammad Nikkhah, og libaneseren Khaled Moussawi, ikke har blitt gjort kjent med siktelsen, etterlyst eller avhørt. Mads Nygaard mener det viser at saken er en rettsskandale, da de to siktede fritt kan reise rundt i verden.[13]
I april 2024 ble saken henlagt av statsadvokaten i Oslo.[14] I juli samme år ble henleggelsen omgjort.[15]
Antatt bakgrunn for attentatet
[rediger | rediger kilde]Salman Rushdies roman Sataniske vers som ble utgitt i 1988 ble oppfattet som blasfemisk av prestestyret i Iran, og 14. februar 1989 proklamerte ayatollah Khomeini en fatwa (dødsstraff) mot Rushdie og alle andre som bidro til utgivelse av boken. En ikke-iraner som klarte å drepe Rushdie skulle få en belønning på én million dollar, og en iraner skulle få tre millioner dollar.[16] Den japanske oversetteren Hitoshi Igarashi ble stukket ihjel med kniv 12. juli 1991. En uke senere ble den italienske oversetteren Ettore Caprioli stukket ned, men overlevde. i 1993 ble hotellet i byen Sivas der en tyrkisk forfatter som hadde publisert utdrag av Sataniske vers oppholdt seg, påtent av islamske fundamentalister. Forfatteren overlevde, men 37 andre mennesker døde i brannen.[16] Bokhandler på Holtet i Oslo og på Rykkinn ble påtent etter at den norske oversettelsen kom i 1989.[17]
Salman Rushdie hadde besøkt Norge sommeren 1992 og møtt kulturminister Åse Kleveland på et møte i Norsk PEN. På Aschehougs hagefest møtte Rushdie kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes. Det var første gang Rushdie møtte regjeringsrepresentanter fra noe land etter at fatwaen var kunngjort.[18] En iransk gruppering hadde utlovd to millioner dollar til den som klarte å ta livet av Rusdie, og både British Airways og Lufthansa nektet å fly Rushdie.[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rotbakken-Gundersen, Amund (23. juli 2024). «Riksadvokaten omgjør henleggelsen av straffesaken etter attentatet mot William Nygaard». NRK. Besøkt 23. juli 2024.
- ^ Isungset 2000, s. 19.
- ^ Isungset 2000, s. 84.
- ^ Isungset 2000, s. 29.
- ^ Isungset 2000, s. 23.
- ^ a b Intervju med Odd Isungset i NRK Alltid nyheter 9. oktober 2018.
- ^ Odd Isungset på Dagsnytt 18 9. oktober 2018
- ^ http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000812/18-09-2012
- ^ Isungset, Odd. «Skuddene mot William Nygaard: Flere siktet for attentatet». NRK. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Isungset 2000, s. 31.
- ^ Isungset 2000, s. 86.
- ^ https://www.nrk.no/dokumentar/her-er-mannen-som-er-siktet-for-attentatet-pa-william-nygaard-1.15720862
- ^ Mads Nygaard (4. oktober 2023). «Nygaardsaken er en rettsskandale». VG. Besøkt 4. oktober 2023. «Men saken mangler ikke spor. Tvert imot har politiet siktet to menn i sakens anledning: Irans daværende førstesekretær ved ambassaden i Oslo, Mohammad Nikkhah, og libaneseren Khaled Moussawi, den gang bosatt i Oslo. [...] På tross av det har ingen av dem noen gang blitt gjort kjent med siktelsen, langt mindre blitt etterlyst, avhørt eller stilt til ansvar. [...] De antatte gjerningspersonene kan slappe av i sine hjem i Teheran og Beirut, og reise fritt rundt i verden, også til Norge, uten å frykte pågripelse.»
- ^ Waaler, Ingrid Emilie (9. april 2024). «Statsadvokaten henlegger attentatforsøket på William Nygaard». NRK. Besøkt 9. april 2024.
- ^ «Riksadvokaten omgjør henleggelsen av straffesaken etter attentatet mot William Nygaard». www.aftenposten.no. 23. juli 2024. Besøkt 23. juli 2024.
- ^ a b NRK Brennpunkt 11. oktober 2018
- ^ Isungset 2000, s. 61–62.
- ^ Isungset 2000, s. 35.
- ^ Isungset 2000, s. 34.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Odd Isungset (2000). Attentatet. [Oslo]: Tiden. ISBN 8210043900.
- Odd Isungset (2010). Hvem skjøt William Nygaard?. Oslo: Tiden. ISBN 9788210051104.
- Odd Isungset (2023). Blodspora frå Dagaliveien: Rushdie-saka og attentatet mot William Nygaard. Oslo: Det Norske Samlaget. ISBN 9788234012242.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- NRK Brennpunkts dokumentar «Dødsdømt» om Nygaardsaken 18.9.2012
- Artikkel hos NRK om Qvigstads refs av Oslo-politiets etterforskning