Nyfilosofene
Nyfilosofene (Les nouveaux philosophes) eller nyfilosofi var en løst sammensatt gruppe franske intellektuelle som ble populære i Frankrike på 1970-tallet. De var kjent for å utfordre det de oppfattet som venstresidens hegemoni i fransk kulturliv og akademia. De utviklet en kritikk av marxistisk teori og andre former for sosialistisk og kommunistisk ideologi. Nyfilosofene og deres ideer ble formidlet til norske lesere av Tore Stubberud.
Noen kjente nyfilosofer var Bernard-Henri Lévy, André Glucksmann, Jean-Marie Benoist, Jean-Paul Dollé og Christian Jambet. De var påvirket av den politiske situasjonen i sin samtid, inkludert mai-opprøret i 1968 og Sovjetunionens undertrykkelse av oppstanden i Tsjekkoslovakia i 1968. Også informasjon om GULag-systemet i Sovjetunionen, og Aleksandr Solzjenitsyns refleksjoner i Gulag-arkipelet, var med på å danne et bakteppe for de nye filosofenes kritikk.
Begrepet har blitt videreført på 2000-tallet.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Den siste nyfilosofen». Le Monde diplomatique. 5. mars 2012. Besøkt 29. januar 2024. «Den selverklærte anarkisten Michel Onfray gjør som de unge nyfilosofene på 70-tallet. I sin nye bok om Albert Camus resirkulerer han konservative klisjeer og tror at han er subversiv.»