Ny Tøjhus

Hærens Geværfabrik under oppførelse på den utfylte Kalvebod Strand ca. 1887–1888

Hærens Geværfabrik står ferdigoppført ca. 1888

Ny Tøjhus og Hærens Geværfabrik var et tøyhus og en våpenfabrikk på Ny Tøjhusgrunden på Islands Brygge i København. Det avløste i 1888 Tøjhuset på Slotsholmen.

Oppførelsen av Ny Tøjhus

Inntil 1888 var området under vann. Vannet gikk til hvor Artillerivej ligger i dag. I 1888 var Christian IVs Tøjhus på Slotsholmen blitt for lite til å huse Hærens materiell da Hæren skulle bruke mere plass etter den voldsomme utbygningen av Københavns landforsvar i 1880-årene. Derfor ble det i 1888 påbegynt en oppfylling av området vest for Artillerivej. Hærens Geværfabrik sto ferdig i 1891. Geværfabrikken var et toetasjes firefløyet historicistisk anlegg i røde mursten med store støpejernsvinduer og terrakottadekorasjoner. Omkring fabrikken lå prøveskytningstunneler samt ammunisjonsmagasiner. Ny Tøjhus huset snart en omfattende nasjonal produksjon av geværer og håndvåpen, som omkring første verdenskrig ble supplert med en produksjon av kanoner, fordi man var avskåret fra import fra utlandet. Nye bygninger til formålet ble oppført, og for eksempel de stadig stående fire haubitsene på Charlottenlund Fort ble støpt på Ny Tøjhus.

Mellom 1891 og 1953 ble det opført en lang rekke bygninger til Hæren. Blant de mest interessante var en toetasjes administrasjonsbygning, oppført 1906-07, og en ytterligere administrasjonsbygning med kommandantbolig oppført 1909 for Hærens Tekniske Korps, som ble opprettet som følge av forsvarsforliket 1909, og som fikk generalmajor M.N. Nørresø som generaltøymester og oberstløytnant Herman Tuxen som direktør. De to husene lå ved hjørnet av Amager Boulevard og Thorshavnsgade. Begge var i to etasjer og nationalromantisk stil, tegnet av kaptein B. Poulsen. Kommandantboligen hadde en have med gittermur, som måtte reduseres i 1953 ved anlegget av Langebro. Ved ombygningen ble gittermurens forløp avrundet og pietsfullt forsynt med ytterligere en port, innrammet av murede søyler med granittkuler.

Okkupasjonstiden

Den 29. august 1943 under Tyslands okkupasjon av Danmark ble alle danske militære anlegg angrepet av tyskerne som ledd i operasjon Safari, og Ny Tøjhus overgikk derfor under voldsomme kamphandlinger til tysk kontroll. Det samme gjaldt Ballonparken og Artillerivejens Kaserne i nabolaget.

Til stede var fire offiserer fra Hærens Tekniske Korps, reservehåndverkerskolen m.fl., i alt 50 befalingsmenn og menige, samt 26 menige av hjelpetroppene. Omkring klokken fire ble Ny Tøjhus angrepet av en tysk styrke. Etter sterk tysk beskytning, og etter at det var inngått melding om at Amalienborg, Sorgenfri slott og Christiansborg slott var blitt okkupert av tyskerne, lyktes det med å oppnå forbindelse med angriperne, og overgivelse fant sted klokken 5.15. Én vekter og to menige ble drept.

17. november 1944 stjal en gruppe sabotører med stor kaldblodighet 1 000 maskinpistoler fra Hærens Geværfabrik og brakte dem vekk i lastebiler. De unnslapp tyskerne, etter at Langebro gikk opp bak dem. Motstandsbevegelsen hadde også medsammensvorne innenfor selve fabrikken. Den 5. april 1945 ble det sprengt en bombe på Hærens Geværfabrik med minimum tolv drepte til følge.

Utflytning og nedrivning

Fra 1950-årene gikk utviklingen på stedet i stå, da behovet for en nasjonal våpenproduksjon var vikende. I stedet ble våpen bestilt fra utlandet. Samtidig planla man en storstilet utflytning av Forsvarets anlegg fra hovedstaden og til primært Jylland.

I 1976 ble nedrivningen av Hærens bygninger påbegynt, etter at Ammunitionsarsenalet og våpenproduksjonen var flyttet til Hjørring i 1971 som underlagt Hærens Materielkommando. Forsvaret ville ikke se Christiania gjentatt. De lokale Bryggegrupper, som også skapte Havneparken, forhindret dog nedrivning av de vesentligste bygninger. De således gjenværende bygninger, herunder den monumentale Geværfabrik, huset henholdsvis medborgerhuset Gimle og Teknisk Skole inntil 1990, da Geværfabrikken og andre bygninger ble revet ned. 1980-årenes resesjon motiverte kommunen til gjenbruk av eldre bygninger, og i 1989 utarbeidet arkitekt Anna Maria Indrio på Københavns kommunes foranledning et prosjekt til en kulturfabrikk i Ny Tøjhusgrundens bygninger. En forutsetning for prosjektet var at Københavns kommune kunne oppnå en rimelig leieavtale med eieren, Forsvarets Bygningstjeneste. Det lyktes imidlertid ikke, og nedrivning ble konsekvensen. Medborgerhuset Gimle lå dog ennå inntil 2000 i en tidligere magasinbygning, som sammen med den gjenværende monumentale Kommandantbolig og kontorbygning, som ble anvendt av Hjemmeværnet og Politiskolen, ble revet ned i 2001.

Kommandant- og kontorbygningene var tildelt «høy bevaringsverdi» i Amager Bydelsatlas, 1992, og Kulturmiljørådet gjorde innsigelse mot lokalplan 327, som muliggjorde nedrivning.

Området overgikk i 1998 fra Forsvaret til Freja ejendomme, som er et statlig selskap som står for salg av statlige bygninger og eiendommer.

Eksterne lenker

• De parlamentariske Kommissioners Beretninger 1945 – 1956 vedrørende den tyske Besættelse 1940 – 1945: Krigsministeriet og Marineministeriet under Besættelsen, 1949

Autoritetsdata