Hopp til innhold

Now Is the Hour

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Now Is the Hour» er en populærmusikksang, selv om den ofte blir beskrevet som en tradisjonell maorisang. Den blir vanligvis kreditert Clement Scott, Maewa Kaihau og Dorothy Stewart.

Ord på maorisk:

«Po atakau
E moea iho nei......»

Ord på engelsk:

«Now is the hour
When we must say goodbye»

Sangen ble først kjent i 1913 da den ble publisert av W.H. Paling and Co som et pianovariasjonsstykke i Australia kalt «Swiss Cradle Song» og kreditert australieren Clement Scott.[1]

Stykket bestod av åtte variasjoner av hovedtemaet på 16 takter. Pallings solgte 130,000 eksemplarer av sangen.[2][3]

En tekst på maorisk ble lagt til omtrent 1915 og melodien ble litt endret. Den ble kjent som «Po Atarau» og ble anvendt som farvel til maorisoldater på vei til å kjempe i den første verdenskrig. Det har ført til at noen har trodd at det er en tradisjonell maorisk sang. De to første ordene blir relatert til to maoriske grupper av saueklippere, familiene Grace og Awatere, fra Tuparoa.[3]

I 1920 skrev Maewa Kaihau et åpningsvers på engelsk kalt «This Is the Hour..» til sin datter som hadde blitt knyttet til et medlem av et besøkende kongelig selskap, som snart skulle dra. Hun modifiserte også «Po Atarau» og føyde til en annen maorisk oversettelse. Da den ble populær gjorde Maewa Kaihau anspråk på at teksten og melodien var hennes eget verk, men så krevde Pailings copyrighten til melodien. Ikke dessto mindre ble Maewa Kaihaus tekst copyrightet i 1928. Dick Grace har siden gjort anspråk på teksten som et verk av hans familie. I 1935 modifiserte Kaihau «Po Atatau»-versjonen igjen til å bli «Haere Ra Waltz Song», som ble fremført som den siste valsen på danse- og avskjedstilstelninger.[3]

Sangen ble første gang spilt inn på plate av Ata Hato i 1927 med mindre variasjoner i teksten. Den engelske sangeren Gracie Fields lærteden under et besøk i New Zealand i 1945 i Rotorua. Da hun kjørte i bilen, lærte sjåfæren henne en versjon av den og den ble en verdensomspennende hit i 1948. Fields mangager, Dorothy Stewart, blir kreditert for å ha endret åpningslinjen til «Now Is the Hour» og for å ha lagt til nok et vers.[3] Andre innspillinger av sangen har blitt gjort av Bing Crosby, Frank Sinatra, Kate Smith og Gale Storm.

Identiteten til Clement Scott har vært gjenstand for debatt. I 1948 påstod en enke at hennes ektemann, Albert Saunders, en ansatt hos Pailing, anvendte psevodymnet 'Clement Scott' og at han hadde skrevet «Swiss Cradle Song» i 1906. Hun sa at han hadde solgt sangen til Pailings. Pailings sjef levde fremdeles og benektet dette. Han sa at Clement Scott ennå var i live.[3] Dette sprsmålet har preg av forvirring og strid.

Melodien, vanligvis angitt som MAORI i salmebøker, blir også anvendt med tekst av J. Edwin Orr under tittelen «Search Me, O God»[4]

Orrs tekst danner også grunnlaget for en svensk tekst med tittelen «Hör mig, o Gud». Bo Andersson och Per-Göran Ekeroos, duett, m. ensemble spilte den inn 3. desember 1966. Sangen ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP 264.

Norske versjoner

[rediger | rediger kilde]

Georg Otto har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Ottos versjon bærer tittelen «Si du er min». Det finnes også en kristen norsk versjon som er basert på J. Edwin Orrs tekst. Den heter «Ransak meg, Gud»

Innspillinger

[rediger | rediger kilde]
År Sangtittel EP-tittel Artist Tekstforfatter Platetype Platemerke og katalognummer
1948 «Si du er min»[5] Jens Book-Jenssen, Øivind Berghs store danseorkester (21 mann) Georg Otto 78-plate Musica A 8941
1948 «Si du er min»[6] Robert Levins orkester med sang av Aage Braarud Georg Otto 78-plate HMV A.L. 2956
1948 «Si du er min»[7] Olav Werner, sang med Odeon danseorkester Georg Otto 78-plate Odeon D-6897
1961 «Ransak meg, Gud»[8] Alf og Walther Dønnestad, sang til klaver og gitar J. Edwin Orr Single Harmoni HS-153
1969 «Ransak meg, Gud»[9] Åros-kvintetten Åros-kvintetten J. Edwin Orr EP Klango F-166

Arrangør for Dønnestads versjon er Jack Wright.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Time Magazine 18. januar 1948
  2. ^ New Zealand History Web Page
  3. ^ a b c d e New Zealand Folk Song Web Page
  4. ^ Search Me, O God Arkivert 20. desember 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ Se plateetiketten
  6. ^ Se plateetiketten
  7. ^ Se plateetiketten
  8. ^ Se plateetiketten
  9. ^ Se plateetiketten