Hopp til innhold

Notre-Dame

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Notre-Dame i Paris»)
«Notre-Dame» har flere betydninger.
Cathédrale Notre-Dame de Paris
Eierden franske staten (1905–) (årsak: Loven om skille av kirke og stat (Frankrike))[1][2]
den franske staten (1789–) (årsak: Decree of the property of the clergy placed at the disposal of the Nation)
OmrådeQuartier Notre-Dame[3]
4. arrondissement
Paris
Île-de-France
PlasseringÎle de la Cité
BispedømmeParis erkebispedømme
Byggeår1163–1345
Offisiell åpningsdato7. desember 2024
Viet tilJomfru Maria
Arkitektur
PeriodeFransk gotisk
ArkitektJean de Chelles
Pierre de Montereau (South rose window of Notre-Dame de Paris)
Pierre de Chelles
Jean Ravy
Raymond du Temple
Byggematerialebyggesten
Tårn2
Kirkerommet
Plasser 9 000
Beliggenhet
Kart
Notre-Dame de Paris
48°51′11″N 2°20′59″Ø

Notre-Dame de Paris, eller bare Notre-Dame, er en gotisk katedral på øya Île de la Cité i Seinen, midt i Paris, i byens 4. arrondissement. Den er domkirke for det katolske Paris erkebispedømme. Katedralen er byens midtpunkt.[4] Den er praksis Frankrikes nasjonalhelligdom og sentrale hendelser i landets historie er knyttet til bygget. Det er 9000 sitteplasser hvorav 1500 på galleriet.[5] Den nybygde Notre-Dame var i middelalderen et sentrum for europeisk musikkliv.[6]

Den er blant Europas mest kjente turistattraksjoner. Den er oppført på UNESCOs verdensarvliste i enheten Seines bredder i Paris. Kirken hadde før brannen omtrent 12 millioner besøkende årlig.[7][8][9]

Navnedelen Notre-Dame betyr «Vår Frue», det vil si at den er dedisert til jomfru Maria. Mange andre kirker har samme navn.

Kirken ble besluttet bygd i 1159–60 av biskop de Sully av Paris, og grunnsteinen ble nedlagt i 1163. Kirken er bygd som en basilika med fem skip, tverrskip og kor med utvendige kapeller og gravmæler. I vest er det to 69 meter høye, rett avkuttede tårn og en fasade rikt dekorert med skulpturer og relieffer.[10] Over Dommedagsportalen er et av kirkens rosevinduer med glassmalerier fra 1200-tallet. Kirken ble omfattende restaurert 1845–1864 (etter store skader på 1700-tallet),[10] med oppfølgende arbeider i flere perioder.

Under nye restaureringsarbeider ble kirken 15. april 2019 rammet av en brann som oppstod i taket, og selv om mye av kirken ble berget fra flammene ble den sterkt brannskadet. Den 7. desember 2024 ble kirken gjenåpnet ved en offisiell høytidelighet. Åpningen skjedde i nærvær av flere statsoverhoder. Tilstede var Frankrikes president Emmanuel Macron, og som gjester blant andre USAs daværende president-elekt Donald Trump, Ukrainas president Volodymyr Zelensky og Europakommisjonens president Ursula von der Leyen.[11]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Forgjengerbyggverk

[rediger | rediger kilde]

Den gotiske middelalderkatedralen erstattet et forgjengerbyggverk som oppstod under den frankiske kong Childebert I (konge fra 511 til 558) rundt 540/550, en kirke som så ble katedral, kjent som Cathédrale St. Etienne (Stefansdomen). Den katedralen lå 40 meter vest for dagens Notre-Dame, var bredere og lavere og omtrent halvparten så stor. For sin tid var den svært stor, bestod av skip og fire sideskip separert av marmorsøyler, og dekorert med mosaikker.[12][13]

Stedet er, etter Panthéon og et begravelseskapell omtalt av Gregor av Tours i den daværende nekropol Saint-Marcel, ett av de eldste av de kjente kristelige bønne- og kultsteder innenfor det som i dag er Paris' bygrenser.

Det antas at Cathedrale St.-Etienne ble oppført et sted der det i førkristen tid kan ha vært et gallo-romersk tempel dedisert til den romerske guddom Jupiter - en indikasjon et funn i 1710 av den såkalte pilier des nautes - en stele som knytter an til Jupiter.

  • Notre-Dame de Paris fra 1400-tallet til 1800-tallet
  • La Descente du Saint-Esprit, av Jean Fouquet (ca 1450).
    La Descente du Saint-Esprit, av Jean Fouquet (ca 1450).
  • Notre-Dame ca 1525-1530 (fra et romersk pontifikale).
    Notre-Dame ca 1525-1530 (fra et romersk pontifikale).
  • Anonym gravering (1500-tallet).
    Anonym gravering (1500-tallet).
  • Le parvis de Notre-Dame i 1699.
    Le parvis de Notre-Dame i 1699.
  • Notre-Dame de Paris i 1776.
    Notre-Dame de Paris i 1776.
  • Notre-Dame og bispepalasset i 1826 (av Eduard Gaertner).
    Notre-Dame og bispepalasset i 1826 (av Eduard Gaertner).
  • Notre-Dame ved slutten av 1800-tallet.
    Notre-Dame ved slutten av 1800-tallet.

Den gotiske kirken: Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Notre-Dame var en av de første gotiske katedralene. Skulpturene og glassmaleriene viser naturalismens innflytelse, noe som gir dem et annet preg enn den tidligere romanske arkitekturen. Notre-Dame var en av de første bygninger i verden som fikk strebebuer.

Fra først av var det ikke tanken at bygningen skulle ha strebebuer rundt koret og skipet, men etter man var kommet i gang med byggingen og de tynne veggene (en gotisk innovasjon) vokste seg høyere, begynte det å oppstå belastningssprekker når veggene buktet utover. Strebebuene ble lagt til for å forhindre ytterligere skader. I mange år så man ned på strebebuene, ettersom det etter sigende så ut som stillasene var blitt gjenglemt slik at katedralen fikk et ufullbyrdet utseende.

Den gotiske kirken: Bygging

[rediger | rediger kilde]
Tverrskipet
Relikviebeholder (relikvarium) med Kristi tornekrone.

I 1160 lot biskop Maurice de Sully den daværende Pariskatedralen rive. Den var etter hans skjønn uverdig sitt oppdrag. Ifølge en legende fikk de Sully en visjon av en herlig ny katedral og skisserte den i jorden foran den gamle katedralen. For å kunne oppføre den nye katedralen måtte også mange hus rives og en ny vei bygges for å kunne føre frem byggematerialet.

Det råder forskjellige meninger om hvem som la ned grunnsteinen, biskop de Sully eller pave Alexander III.[14][15] Under oppføringen arbeidet flere arkitekter med byggingen, noe de forskjellige stilene og høydene på tårnene vitner om. Disse ble ferdige i 1245, og katedralen var ferdig omkring 1345.

Første byggefase: I 1163, i Ludvig VIIs regjeringstid, ble byggearbeidet påbegynt. Det dreide seg da om koret og to koromganger, under biskop Maurice de Sully og kong Ludvig VII. Koret stod ferdig og ble innviet i 1182.

Andre byggefase: Frem til året 1190 bygde man den midtre tredel av kirkeskipet, bestående av kryss med tverrskip, de tre foranliggende travéer av hovedskipet og to travéer for de begge sørlige og nordlige sideskipene. Skipet fikk i denne fasen ingen riktig avslutning mot vest.

Tredje byggefase, fra 1190 til 1225, var da man bygde de nedre delene av vestfronten og den fremre tredel av kirkeskipet, bestående av hovedskipets fremre travé med alle de fire sideskipenes nedre etasjer. De første atten årene gikk med til fundamenteringen. Fra 1208 bygde man første etasjehøyde av vestfronten med de tre store portalene, og utsmykket dem. Fra 1218 ble de første to travéer i kirkeskipet til oppe i høydene, slik at de sikret vestfasadens stabilitet. Fra 1220 til 1225 tilkom nivået med vinduet med den vestlige vindusrosetten. Dervet var kirkeskipet bygd i hele sin lengde.

Fjerde byggefase: Fra 1225 til 1250 ble tårnene bygd med alle sine etasjer. Byggeplanene endret seg, og man justerte og ombygde en del. Fra ca 1230 ble skråtakene over sideskipene erstattet med flate tak, noe som muliggjorde større vinduer. Inn mot sideskipene ble det bygget kapeller mellom strebesøylene. Nordtårnet ble ferdig i 1250, og med det var katedralen faktisk helt ferdig.

Den gotiske kirken: Moderniseringer og utvidelser frem til midten av 1300-tallet

[rediger | rediger kilde]

Etterhvert var man blitt misfornøyd med at de tidligst bygde deler, som tverrskipets fasade, var i romansk stil, og dermed stod i kontrast til vestfrontens moderne gotiske fasade. Derfor ble tverrskipet tildels tatt ned, og under ledelse av Jean de Chelles (fra 1250 og fremover) forlenget mot nord og deretter mot sør. Han skapte en ny, gotisk nordfasade til tverrskipet.

Sørfasaden var det så hans etterfølger Pierre de Montreuil som tok seg av - han var også med på utformingen av Sainte-Chapelle. Etterpå begynte han å erstatte korets romanske strebepillarer med gotiske.

Den neste byggmesteren, Pierre de Chelles, innrettet lektoriet, og i 1296 begynte han med byggingen av en dobbelt koromgang med en krans av kapeller.

Jean Ravy var byggmester fra 1318 til 1344. Han fullførte de iste sidekapellene i koromgangen og bygde korets mest elegante strebepillarer. I det indre av koret begynte han med utformingen av korskrankene. Hans nevø Jean le Bouteiller ledet arbeidene fra 1344 til 1363.

Hans etterfølger Raymond du Temple bragte byggearbeidene til avslutning; han fullførte fremfor alt korskrankene.

Detaljer fra kirkens og landets historie

[rediger | rediger kilde]

Heraclius av Jerusalem oppfordret til et nytt korstog i 1185 fra den da fremdeles uferdige katedralen.

På 1200-tallet ble Notre-Dame sentrum for europisk musikkliv særlig ved Leonin og hans elev Perotin som trolig virket der. Flerstemmig sang (organum) nådde et høydepunkt på den tiden og kalles Notre-Dame-epoken (også kalt Notre-Dame-skolen) som hadde innflytelse i århundrene etterpå.[16][17][18][6]

I 1239 ble i en kortere tid Kristi tornekrone, anskaffet av kong Ludvig IX av Frankrike fra Konstantinopel, oppbevart i kirken, men da Sainte-Chapelle stod ferdig, ble den flyttet dit. I moderne tid ble den ført tilbake til Notre-Dame.

Jean-François de Gondi, den første erkebiskopen.

I 1302 var det hit at det for første gang ble innkalt til stenderforsamling, av kong Filip IV av Frankrike.

Skjønt de franske konger tradisjonelt ble kronet i katedralen Notre-Dame de Reims, lot den ti år gamle engelske kongen Henrik VI seg krone til konge av Frankrike i Notre-Dame de Paris under hundreårskrigen i 1431.

I 1455 åpnet revisjonsprosessen om Jeanne d'Arcs sak her, drøyt 20 år etter at hun var blitt henrettet etter en rettsprosess manipulert av engelske interesser. Et teologpanel analyserte vitnemål fra 115 vitner, kjennelsen var at Jeanne d'Arc heller var en martyr, og at den avdøde hovedaktør i den tidligere prosessen, biskop Pierre Cauchon, hadde forbrutt seg[19] ved å ha domfelt en uskyldig kvinne.

I 1548 skadet hugenotter noen av Notre-Dames statuer, idet de betraktet dem som avguderi.[20]

I 1558 ble den senere kong Frans II viet i kirken til den unge Maria Stuart. I 1572 giftet den blivende konge Henrik IV og Margarete av Valois seg her. Utvekslingen av det ekteskapelige samtykke med vielse og velsignelse fant sted under portalen, siden den protestantiske brudgommen ikke ville sette sine ben i den katolske katedralen.

Den 20. oktober 1622 ble Paris opphøyet fra bispedømme til metropolitanerkebispedømme. Den første erkebiskopen var Jean-François de Gondi (1622–1654).

I opplysningstidens tidsalder ble i 1728 de fargerike glassmaleriene erstattet med gjennomsiktige hvite glassvinduer, og veggene ble overmalt med hvitt. I de følgende årtier ble flesteparten av figurene på tårnene fjernet.[trenger referanse] En kolossal statue av den hellige Kristoffer, som stod inntil en søyle nær ved kirkens vestre inngang og som stammet fra 1413, ble ødelagt i 1786. Spiret, som var blitt skadet under en kraftig storm, ble fjernet i annen del av 1700-tallet.

Fête de la Raison («Fest for fornuften»), feiret med et tablå i den sekulariserte katedralen i 1793

I 1793 stormet forkjempere for den franske revolusjon det katolske gudshuset. De ødela interiøret, og metallgjenstandene ble nedsmeltet i Hôtel des Monnaies. I motsetning til mange franske klostre ble ikke kirken revet ned som det symbol på kristen tro den var. Den ble imidlertid omgjort til tempel for kulten til «det høyeste vesen» (culte de l’Être suprême), det vil si «fornuften». I hele landet ble den gamle religionen forsøkt erstattet med hyllesten til en allegorisk «Fornuftens gudinne». Ved de første høytidelighetene for denne statskulten fremstilte en provokativt kledd Sophie Momoro[21], hustru til en av kultens utviklere, hébertisten Antoine-François Momoro, gudinnen i Notre-Dame.

Under revolusjonen ble hodene hogd av de 28 statuene av bibelske konger. Hærverket fant sted fordi de revolusjonære trodde det dreide seg om statuer av franske konger.[22] Mange av hodene ble funnet under en utgravning i nærheten i 1977 og er nå utstilte på Musée de Cluny. Frihetsgudinnen erstattet Jomfru Maria på flere altere.[23] Katedralens største klokker ble spart for å bli nedsmeltet. Alle de andre større statuene på fasaden, med unntak av statuen av Jomfru Maria ved klausurportalen, ble ødelagt.[12] Senere ble kirken lager for mat og vin og til diverse andre ikke-religiøse formål.[20]

Jacques-Louis Davids maleri av Napoléon som kroner Josephine under sin egen keiserkroningsseremoni i 1804

Ved undertegnelsen av konkordatet av 1801 tillot Napoléon Bonaparte liturgisk katolsk bruk av katedralen; den ble så igjen katolsk gudstjenestested i 1802. Napoleon og hans hustru Joséphine, med pave Pius VII som offisierende, ble kronet til keiser og keiserinne av Frankrike der den 2. desember 1804.

Katedralen var også stedet for Napoleons ekteskap med Marie-Louise av Østerrike i 1810. Her ble senere Henri, greven av Chambord, døpt i 1821, og senere er en rekke franske presidenter av den tredje franske republikk blitt begravet herfra.

Tidlig på 1800-tallet hadde katedralen vesentlige oppussings- og restaureringsbehov. Victor Hugos bok Ringeren i Notre-Dame (1831), med katedralen som sin handlingsarena (på fransk heter boken Notre-Dame de Paris), bidro til at restaureringskampanjen som endte med en beslutning (1844) om å sett i gang, fikk stor folkelig oppslutning. Kirken ble restaurert i 1845–1864 under ledelse av Eugène Viollet-le-Duc. Blant annet fikk kirken et nytt sakristi,[12] det spiret som var blitt nedmontert ble erstattet med et nytt som raget opp til 93 meters høyde, og flere av de religiøse kunstverk som var blitt ødelagt under den franske revolusjonen ble gjenskapt.[24]

I 1853 ble Napoleon III og Eugénie de Montijo ekteviet i kirken.

I 1931 skjøt Antonieta Rivas Mercado seg ved alteret med en pistol som tilhørte elskeren Jose Vasconcelos. Hun døde på stedet.

Den 26. august 1944, enheter fra den franske 2. armerte divisjon foran kirken.

Den 26. august 1944 ble det sunget et magnificat for frigjøringen av Paris, i nærvær av general de Gaulle og general Leclerc. Den 9. mai året etter ble det feiret med tedeum her i anledning av andre verdenskrigs slutt i Europa. Liturgien ble feiret av kardinal Suhard og til stede var blant annet regjeringsmedlemmer og ambassadørene fra USA, Sovjetunionen og Storbritannia. Fra det store orgelet tonet melodien til la Marseillaise.[25][5]

I 1963 ble det på initiativ av kulturminister André Malraux og for å markere kirkens 800-årsjubileum, foretatt en rensing av kirkens fasader med fjerning av århundres lag av sot og skitt, slik at den kunne fremstå i sine opprinnelige lyse farger.[26] I 1970 ble det holdt en rekviemmesse for Charles de Gaulle i katedralen.[5]

Svært omfattende restaurerings- og vedlikeholdsarbeider - særlig med ytterligere rensing og rengjøring - tok til i 1991 og pågikk til 2000.[12]

I 2013 begikk den franske forfatteren Dominique Venner offentlig selvmord med pistol i kirken, mens 1 500 kirkebesøkende var til stede, som en protest mot innføringen av likekjønnet ekteskap.

I 2015 ble den store messen for ofrene for terrorangrepene i byen den 13. november feiret her.

I september 2016 ble en terrorbombing av katedralen forhindret: En bil full av eksplosiver ble funnet plassert rett ved siden av katedralen. I februar 2017 arresterte politiet fire personer i Montpellier, blant dem en 16-årig jente og en 20-årig mann som fra før var i søkelyset for bånd til ekstremistiske islamske grupper, og anklaget dem for å planlegge en reise til Paris for å angripe katedralen.[27] I juni 2017 ble besøkende holdt midlertidig innesperret i kirken for sin egen sikkerhets skyld, idet en mann med hammer hadde angrepet politi utenfor.[28][29]

Blant klenodiene i kirken er relikvariet med Kristi tornekrone, bragt dit fra kirken Saint-Chapelle.

Hovedportalen

Beskrivelse av kirkebygningen

[rediger | rediger kilde]

Fasaden og tårnene

[rediger | rediger kilde]

Den vestre fasaden ble bågeynt på 1200-tallet. Nordtårnet ble ferdig i 1240 og det sørlige i 1250. Fasaden er 43 meter bred og med tårnene 63 meter høy. Tårnene var de høyeste strukturer i Paris inntil Eiffeltårnet stod ferdig i 1889. Sentralt plassert er et av katedralens rosevinduer. Under den er hovedportalen med to noe mindre portaler på hver side som alle er ornamenterte.

På fasaden er det flere statuer. På en balustrade står tjueåtte statuer som representerer 28 generasjoner av konger i Juda. Ved rosevinduet er det en statue av Jomfru Maria og Jesusbarnet.[30]

Spiret

[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige kirkespiret ble bygd omkring år 1250 og var da et klokketårn med fem klokker. Det ble nedmontert i perioden 1786 til 1792. Et nytt spir ble oppført under restaureringen midt på 1800-tallet under ledelse av Eugène Viollet-le-Duc. Ved spiret ble det plassert statuer av de tolv apostler og de fire evangelister.[31][32]

Værhanen på toppen inneholdt tre relikvier: Et lite fragment av tornekronen i kirkns skattkammer, og relikvier av de parisiske vernehelgener Saint-Denis og Saint-Genevieve. De ble anbragt der i 1935 av erkebiskop Jean Verdier.

Rosevinduer

[rediger | rediger kilde]
Det nordlige rosevinduet.

I katedralen er det tre store rosevinduer med avbildninger fra Det nye testamente. De sørlige og nordlige måler 12,90 meter i diameter. De ble opprinnelig skapt på midten av 1200-tallet og har senere gjennomgått flere restaureringer.[33] Rosevinduet på fasaden i vest er det eldste. Det ble til i 1225 og er 9,60 meter i diameter.[30]

Kirkeklokken Emmanuel

[rediger | rediger kilde]

Kirkeklokken Emmanuel med oppheng i sørtårnet veier 13 tonn. Bare klokken veier 500 kilo. Det sies at da Emmanuel ble støpt omkring 1631 kastet kvinner gull og andre smykker inn i smeltemassen, noe som - sies det - har gitt klokken dens unike fiss-klang.

Katedralen i tall

[rediger | rediger kilde]
  • Hovedhvelvet i katedralen er 34 meter høyt.
  • Tårnene i vestfasaden er 69 meter høye.
  • 422 trappetrinn (som blir smalere mot toppen) leder til klokketårnets høyeste punkt. 386 av trinnene lar seg betrede.

Orgler og organister

[rediger | rediger kilde]

Orgelmusikk turde det ha vært i katedralen også før den gotiske katedral ble reist, sannsynligvis fra før år 1100. De første konkrete omtaler av et orgels eksistens er fra 1357, og dette var antagelig bygget midt på 1200-tallet.

Den moderne kirken har to orgeler. Det større av dem som kjernestykke et Cavaillé-Coll-orgel fra 1868 (med bruk av et eldre pipeverk fra 1600- til 1800-tallet) og mellom 1904 og 2014 flere ganger omfattende ombygd til det hadde dagens 115 registre på fem manualer og pedal. Det tomanuals kororgel ble bygget i 1969, ombygd og utvidet mellom 1970 og 2005, og har 30 registre.

Notre-Dame hadde i 2019 tre titularorganister: Vincent Dubois, Olivier Latry og Philippe Lefebvre. Katedralens organister frem til 1990 var:[34]

Navn I embetet
Jean de Bruges 1334
Renaud de Reims 1392–1415
Henri de Saxe 1415–1436
Jacques Le Mol 1436–1440
Arnoul Gréban 1440–1453
Jehan Campana 1458–1459
Jehan Perrenet 1463–1475
Jehan Hannyn 1475–1504
Jehan Peu 1504–1515
Jehan Regnault 1515–1527
Pierre Mouton 1527–1529
Jehan Regnault 1529–1537
Loys Regnault 1537–1568
Henry Berenger 1568–1570
Jean D’Oisy 1570–1579
Navn I embetet
Jean Sogard 1579–1580
Pierre Chabanceau de La Barre 1580–1600
Claude Chabanceau de La Barre 1598–1600
Guillaume Maingot 1600–1610
Charles Thibault 1610–1616
Jacques Petitjean 1616–1618
Charles Raquet 1618–1659
Jean Racquet 1659–1689
Médéric Corneille 1689–1730
Guillaume-Antoine Calvière 1730–1755
Armand-Louis Couperin 1755–1789
René Drouard du Bousset 1755–1760
Louis-Claude Daquin 1755–1772
Charles-Alexandre Jollage 1755–1761
Claude Balbastre 1760–1793
Navn I embetet
Pierre-Claude Foucquet 1761–1772
Nicolas Séjan 1772–1793
Claude-Étienne Luce 1772–1783
Jean-Jacques Beauvarlet Charpentier 1783–1793
Pierre-Louis Couperin 1789
Gervais-François Couperin 1789–1793
Antoine Desprez 1802–1806
François Lacodre dit Blin 1806–1834
Joseph Pollet 1834–1840
Félix Danjou 1840–1847
Eugène Sergent 1847–1900
Louis Vierne 1900–1937
Léonce de Saint-Martin 1937–1954
Pierre Cochereau 1954–1984
Yves Devernay 1985–1990

Brann i 2019

[rediger | rediger kilde]
Brannen i april 2019

I 2019 fikk Notre-Dame omfattende skader etter en større brann mandag tidlig i den stille uke. Brannen brøt ut på taket, Notre-Dames spir tok tidlig fyr. Det kollapset sammen med større deler av taket. Brannen spredte seg også til ett av de to tårnene.[35] Brannen brøt ut 15. april 2019. Katedralen var på tidspunktet for brannen under restaurering. 500 brannfolk jobbet hele natten med å slukke brannen, og om formiddagen 16. april ble brannen erklært for slukket. Frankrikes president, Emmanuel Macron, har erklært at Notre-Dame skal gjenoppbygges.[36][37] I pakt med Lov av 1905 var dette et ansvar som tilkom det offentlige. Men for å bidra til kostnadene ble det etablert et fond som i løpet av to dager hadde fått donasjoner på over en milliard euro (9,6 milliarder norske kroner ved valutakurs per 18.04.2019 10:20).[38] Donasjoner til fondet har kommet fra en rekke forskjellige selskaper, organisasjoner og personer.

Ingen omkom på grunn av brannen, som brøt ut mens det fant sted en messe nede i kirkrommet, men en brannkonstabel og to politifolk ble lettere skadet i slukningsarbeidet.[39][40]

Mange artefakter ble reddet, heriblant Jesu tornekrone, før ilden spredte seg til andre deler av katedralen. Det var en kapellan for brannfolkene, fader Jean-Marc Fournier, som skyndte seg inn i kirken mens taket brant og fikk den ut i sikkerhet.[41][42] Skjønt selve tornekronen ble reddet, var et lite fragment av den blitt anbragt i kirkespiret, og antas å ha brent opp. Presten organiserte også en menneskekjede som transporterte ut andre kostbarheter. Grunnet renoveringen var kobberstatuene (gargouillene) og rosevinduene fjernet fra bygningen bare en uke innen brannen.[43] Hvelvingene som utgjør katedralloftet er stort sett intakte og hindret det brennende taktømmer i å falle ned i bygningens indre.[44] Kirkens to tårn overlevde brannen.

Vatikanet tilbød faglig ekspertise fra Vatikanmuseet som har stor erfaring med rekonstrusjoner.[45]

De messer som det vanligvis skal feires i et bispedømmes katedral måtte selvfølgelig legges til andre steder; oljevigselsmessen den 17. april var den første: Den ble feiret i kirken Saint-Sulpice, som bare noen uker også var blitt beskadiget av en brann (påsatt),[46][47][48] men som atter var i en slik stand at gudstjenester feires som vanlig.

Årsaken til brannen er ikke klarlagt. Trolig skyldes det et uhell som feil i elektrisk anlegg.[49]

Reparasjon og gjenåpning

[rediger | rediger kilde]

Det tok 5 år og 7 milliarder kroner (700 millioner euro) å reparere bygget som ble gjenåpnet i 2024. Kostnadene til gjenreising ble delvis dekket av donasjoner. [7][8][9] Det ble mottatt 340.000 donasjoner på tilsammen 846 millioner euro, det overskytende brukes til å renovere andre kulturminner rundt katedralen..[50][51][52][32]

Reparasjonene av trekonstruksjoner ble til dels utført med samme teknikk som på 1200-tallet.[7][8][9] Rundt 2000 personer har vært i arbeid i fem år. Restaureringen har hatt byggets form fra 1800-tallet som utgangspunkt. En 27 meter høy eik var blant materialene som ble brukt. 1300 m3 stein ble erstattet. De 8 kirkeklokkene ble delvis skadet og restaurert. De opprinnelige takbjelkene var fra år 1226 eller tidligere, og den eldste var fra et tre felt i 1156. Glassmaleriene ble reddet fra brannen og ble renset for forurensinger og skader. Frykt for blyforurensing i branntomten var et viktig hensyn tidlig i arbeidet. Samtidig med gjenreisingen ble det utført arkeologiske undersøkelser i grunnen under kirkegulvet der blant annet gamle graver ble avdekket. Takets bærende konstruksjon ble helt ødelagt i brannen og tusen eiketrær ble felt for å skaffe nye materialer. Det 93 meter høye spiret hadde bærende konstruksjon av eik og var kledd i bly.[50][51][52][32]

Flammene nådde det nordlige klokkehuset. For å restaurere denne delen av kirken ble de 8 klokkene tatt ut og pusset opp. Klokken "Gabriel" veier 4000 kg[51] mens "Emmanuel" veier 13.000 kg.[53] De åtte klokkene ble brukt for første gang på over 5 år i begynnelsen av november 2024.[54]

Reparasjonsarbeidet var ikke helt ferdig til gjenåpningen i 2024 og ventes å pågå til 2026 med blant annet utbedring av sakristi, apside og montering av glassmalerier.[55]

Det store orgelet

[rediger | rediger kilde]

Det store orgelet over vestportalen ble bygget første gang i 1403 og har siden vært utvidet og ombygget flere ganger. I 1730 ombygget og endret François Thierry det store orgelet og plasserte det delvis foran rosevinduet i vestfronten. Orgelet har fem rekker av tangenter.[56] Det stor orgelet (kirken har to mindre orgeler) er det største musikkinstrumentet i Frankrike og de 8000 pipene ble demontert og pusset.[50][51][52] Orgelet ble ikke særlig skadet av flammene og ble tatt i bruk igjen etter å ha vært plukket fra hverandre og pusset opp. Den største trusselen mot orgelet var blystøv fra det blydekkede taket som brant. Det tok 6 måneder å stemme orgelet etter at det var montert.[57]

Gjenåpningsseremoni

[rediger | rediger kilde]

Mange fremstående utlendinger var invitert til gjenåpningen 7. desember 2024, blant andre president Franz-Walter Steinmeier, statsminister Giorgia Meloni, USAs førstedame Jill Biden, påtroppende president Donald Trump, statsminister Gioriga Meloni, president Volodymyr Zelenskyj og prins William.[58][59][60][61][62] President Macron avholdt møter med Trump og Zelenskyj i forbindelse med deres besøk.[63]

Kirken ble formelt gjenåpnet ved at erkebiskop Laurent Ulrich banket med sin bispestav tre ganger på døren.[53] Brannmannskapet som reddet bygget fra å bli ødelagt ble hedret spesielt og fikk langvarig applaus sammen med bygningsarbeidere og andre som restaurerte bygget.[64]

Populærkultur

[rediger | rediger kilde]

Notre-Dame danner bakteppe for Victor Hugos roman (og senere Disney-filmen) Ringeren i Notre Dame som handler om den pukkelryggede og vanskapte ringeren Quasimodo.

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Notre-Dame
    Notre-Dame
  • Grunnplan
    Grunnplan
  • Notre-Dame i 1860-årene.
    Notre-Dame i 1860-årene.
  • Cavaillé-Coll-orgelet i Notre-Dame.
    Cavaillé-Coll-orgelet i Notre-Dame.
  • Rosettvinduet på den vestre fasaden.
    Rosettvinduet på den vestre fasaden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.lemonde.fr, «Or, Notre-Dame de Paris, comme toutes « les cathédrales construites avant 1905, sont la propriété de l’Etat »»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.bfmtv.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ archINFORM, archINFORM project ID 3863, besøkt 31. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 13. Oslo: Aschehoug. 1950. 
  5. ^ a b c Delpal, Jacques-Louis (1994). Frankrike. Oslo: Det Beste. ISBN 8270102547. 
  6. ^ a b Menuhin, Yehudi (1980). Musikken og mennesket. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200054357. 
  7. ^ a b c NRK (30. november 2024). «Notre-Dame renovert etter brannen». NRK. Besøkt 1. desember 2024. 
  8. ^ a b c «Watch: First look inside Notre-Dame ahead of reopening». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 1. desember 2024. 
  9. ^ a b c Oltermann, Philip; editor, Philip Oltermann European culture (29. november 2024). «Notre Dame reopening offers ‘shock of hope’, says Emmanuel Macron». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. desember 2024. 
  10. ^ a b Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 14. Oslo: Aschehoug. 1971. ISBN 8203061664. 
  11. ^ NRK (3. juli 2019). «Frankrike». NRK. Besøkt 7. desember 2024. 
  12. ^ a b c d «Historique de la construction» (på fransk). Cathédrale Notre-Dame de Paris. Arkivert fra originalen 12. juli 2018. Besøkt 16. april 2019. 
  13. ^ Andurand, Olivier. «Notre-Dame de Paris. Une des premières cathédrales gothiques de France» (PDF) (på fransk). Besøkt 15. april 2019. 
  14. ^ de Villefosse 1980, s. 25.
  15. ^ Henriet 2005, s. 294.
  16. ^ Rademacher, Johannes (1996). Musikk. Oslo: Cappelen. ISBN 8202159857. 
  17. ^ Hjorthaug, Sigmund (1999). Musikkhistorisk oversikt. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN 8276342744. 
  18. ^ Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1980. ISBN 8202036909. 
  19. ^ Williamson, Allen. «Joan of Arc, Declaration of Innocence : July 7th, 1456». archive.joan-of-arc.org. Besøkt 3. februar 2019. 
  20. ^ a b Chavis, Jason. «Facts on the Notre Dame Cathedral in France». USA Today. Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 3. august 2013. 
  21. ^ Scurr 1989, s. 267
  22. ^ «Visiting the Cathédrale Notre-Dame de Paris: Attractions, Tips & Tours». planetware. Besøkt 21. april 2017. 
  23. ^ James A. Herrick, The Making of the New Spirituality, InterVarsity Press, 2004 ISBN 0-8308-3279-3, s. 75-76
  24. ^ «Historique de la construction» (på franska). Notre Dame de Paris. Arkivert fra originalen . 
  25. ^ Le Figaro, n° 228, 10. mai 1945.
  26. ^ Laurent, Xavier (2003). Grandeur et misère du patrimoine, d'André Malraux à Jacques Duhamel (1959–1973) (på fransk). ISBN 9782900791608. OCLC 53974742. 
  27. ^ McAuley, James (10. februar 2016). «After Louvre attack, France foils another terrorist plot». The Washington Post. Besøkt 14. februar 2017. 
  28. ^ «Paris: Inside Notre-Dame during lockdown». BBC. Besøkt 15. april 2019. 
  29. ^ «Notre Dame, Paris: Hundreds put in terror lockdown». Queensland Times. Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 15. april 2019. 
  30. ^ a b «La facade occidental» (på fransk). Notre Dame de Paris. 
  31. ^ «La fleche» (på fransa). Notre Dame de Paris. 
  32. ^ a b c Willsher, Kim (7. desember 2024). «Notre Dame rises from the ashes at last: world leaders join embattled Macron for grand reopening». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 7. desember 2024. 
  33. ^ «Rose Sud» (på fransk). Notre Dame de Paris. Arkivert fra originalen . 
  34. ^ Jfr.Historisk liste Arkivert 1. mars 2013 hos Wayback Machine. på katedralens hjemmeside
  35. ^ Elster, Kristian (15. april 2019). «Notre-Dame i Paris står i brann». NRK. Besøkt 15. april 2019. 
  36. ^ NTB. «Macron lover å gjenoppbygge Notre-Dame etter brannen». Nettavisen (på norsk). Besøkt 16. april 2019. 
  37. ^ Times, The New York (15. april 2019). «What We Know and Don’t Know About the Notre-Dame Fire». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. april 2019. 
  38. ^ «Notre Dame fund reaches €1,000,000,000 in two days». Metro (på engelsk). 17. april 2019. Besøkt 18. april 2019. 
  39. ^ NTB. «- Kan aldri gjenskapes». Nettavisen (på norsk). Besøkt 16. april 2019. 
  40. ^ Mogen, Trym (16. april 2019). «Fryktet kollaps: - Strukturen er reddet». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. april 2019. 
  41. ^ Incendie à Notre-Dame : témoignage de l´aumônier des pompiers de Paris Video der presten beskriver redningen av tornekronen. Engelsk oversettelse:
    I am father Fournier, chaplain-major at the Paris Fire Brigade and I was the chaplain on duty this 15th of April when an extraordinary fire occurred in the Notre-Dame cathedral.
    As I was on duty, I was called on the scene, and right away two things must absolutely be done: save this unfathomable treasure that is the crown of thorns, and of course our Lord present in the Blessed Sacrament.
    As I entered the cathedral, there was little smoke and almost no heat, but we had a vision of what hell may be: like waterfalls of fire pouring down from the openings in the roof, due to the downfall not only of the spire but also of other smaller debris in the choir.
    I was escorted by a senior officer; the difficulty was in finding the holder of the code to the safe that sheltered the Crown of Thorns. This took us much time, and during this quest for the code a team of firefighters was trying to break open the safe, and they did just as I got a hold of the keys.
    The relic was then extracted [from the building] and guarded by police officers.
    Everybody understands that the Crown of Thorns is an absolutely unique and extraordinary relic, but the Blessed Sacrament is our Lord, really present in his body, soul, divinity and humanity and you understand that it is hard to see someone you love perish in the blaze. As firefighters we often see casualties from fire and we know its effects, this is why I sought to preserve above all the real presence of our Lord Jesus Christ.
    [Something about Macron and the fact that there were 400 up to 600 firefighters on scene…]
    [Compliments to the general officer commanding the Paris fire brigade who showed exceptional leadership…]
    The time when the fire attacked the northern bell tower and we started to fear losing it, was exactly the time when I rescued the Blessed Sacrament. And I did not want to simply leave with Jesus: I took the opportunity to perform a Benediction with the Blessed Sacrament.
    Here I am completely alone in the cathedral, in the middle of burning debris falling down from the ceiling, I call upon Jesus to help us save His home.
    It was probably both this and the excellent general maneuver of the firefighters that led to the stopping of the fire, the ultimate rescuing of the northern tower and subsequently of the other one.
    We started Lent by imposing ashes and saying “remember you are dust,” and truly this was a miniature Lent: the Cathedral went to ashes, not to disappear, but to emerge stronger, as we Christians are, after the Resurrection of our Lord Jesus Christ.
  42. ^ https://www.dailymail.co.uk/news/article-6927345/Fire-chaplain-helped-Bataclan-victims-entered-burning-Notre-Dame-save-Crown-Thorns-relic.html
  43. ^ «Notre-Dame cathedral engulfed by fire». BBC News. Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 15. april 2019. 
  44. ^ «Notre Dame Cathedral Fire, Paris, France Landmark, Live News». The Guardian (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 15. april 2019. 
  45. ^ «Notre Dame fire: Pope joins Paris in sorrow, Vatican offers technical expertise». vaticannews.va. 16. april 2019. Arkivert fra originalen . «...The President of the Pontifical Council for Culture told reporters that the Holy See could take part in some specific area of the reconstruction, making reference to the technical expertise of the Vatican Museums. 'We have the type of know-how that the whole world recognizes as being of a high quality,' said Cardinal Ravasi. 'So I think an eventual future offer by the Holy See will be significant'...» 
  46. ^ http://www.lefigaro.fr/flash-actu/a-paris-l-eglise-saint-sulpice-touchee-par-un-incendie-20190317 La Croix: A Paris l'Église Saint-Sulpice touchée par un incendie, 20190317
  47. ^ «Paris' historic Saint-Sulpice church briefly catches fire, nobody hurt». Reuters. 17. mars 2019. Arkivert fra originalen 19. mars 2019. Besøkt 19. mars 2019. 
  48. ^ Gairaud, Marie-Anne (18. mars 2019). «Paris: l’incendie à l’église Saint-Sulpice n’était pas accidentel». Le Parisien (på fransk). «The origin of the incident is, according to the first conclusions of the central laboratory of the police headquarters, ‘human’ and ‘deliberate’.» 
  49. ^ «Paris unveils famed Notre-Dame Cathedral after mammoth five-year reconstruction». France 24 (på engelsk). 7. desember 2024. Besøkt 7. desember 2024. 
  50. ^ a b c Ataman, Joseph (30. november 2024). «Notre Dame is back – but not quite as you knew her». CNN (på engelsk). Besøkt 1. desember 2024. 
  51. ^ a b c d «Ten key moments in the colossal five-year reconstruction of Notre-Dame Cathedral». France 24 (på engelsk). 6. desember 2024. Besøkt 6. desember 2024. 
  52. ^ a b c AP (9. mars 2021). «French oaks from once-royal forest felled to rebuild Notre Dame spire». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. desember 2024. 
  53. ^ a b News, A. B. C. «Notre Dame reopens its doors to world leaders in rare symbol of unity». ABC News (på engelsk). Besøkt 7. desember 2024. 
  54. ^ Rodriguez, Cecilia. «Notre-Dame Cathedral In Paris Restored And Ready For Grand Reopening». Forbes (på engelsk). Besøkt 11. desember 2024. 
  55. ^ Cafolla, Anna (7. desember 2024). «What to Know About Notre-Dame’s Reopening». Vogue (på engelsk). Besøkt 13. desember 2024. 
  56. ^ «Notre Dame Organ Spared from Fire: Restoration starts today!». www.friendsofnotredamedeparis.org (på engelsk). 25. august 2020. Besøkt 7. desember 2024. 
  57. ^ Baum, Caroline; Nourrison, Sérène; CNN (6. desember 2024). «How Notre Dame’s famed Grand Organ regained its distinctive voice». CNN (på engelsk). Besøkt 7. desember 2024. 
  58. ^ «World leaders gather as Notre-Dame reopens after fire» (på engelsk). 7. desember 2024. Besøkt 7. desember 2024. 
  59. ^ Kassam, Ashifa (7. desember 2024). «We achieved the impossible, says Macron at Notre Dame reopening ceremony – live». the Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. desember 2024. 
  60. ^ Media, P. A. (7. desember 2024). «Prince William to meet Donald Trump at Notre Dame reopening ceremony». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. desember 2024. 
  61. ^ «Macron to hold talks with Zelensky, Trump on Notre-Dame ceremony sidelines». France 24 (på engelsk). 6. desember 2024. Besøkt 7. desember 2024. 
  62. ^ Glebova, Diana; Crane, Emily (9. desember 2024). «Trump calls Italian PM Giorgia Meloni 'a real live wire'» (på engelsk). Besøkt 11. desember 2024. 
  63. ^ www.euronews.com https://www.euronews.com/my-europe/2024/12/07/emmanuel-macron-welcomes-trump-and-zelenskyy-for-a-meeting-ahead-of-notre-dames-reopening. Besøkt 7. desember 2024. 
  64. ^ «Paris unveils famed Notre-Dame Cathedral after mammoth five-year reconstruction». France 24 (på engelsk). 7. desember 2024. Besøkt 13. desember 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Flavio Conti (utg.): Monumente der Menschheit. Band 2: Wahrzeichen des Glaubens und der Kultur. Bertelsmann-Lexikon-Verlag, Gütersloh 1978, ISBN 3-570-02676-0, s. 41–56.
  • Alain Erlande-Brandenburg: Notre-Dame de Paris. Les Editions Nathan, Paris 1991.
  • Dieter Kimpel, Robert Suckale: Die gotische Architektur in Frankreich 1130–1270. Hirmer Verlag, München 1985, ISBN 3-7774-4040-X, s. 148–162, 410–421, 527–528.
  • Pascal Tonazzi: Florilège de Notre-Dame de Paris (anthologie). Editions Arléa, Paris 2007, ISBN 2-86959-795-9.
  • André Trintignac, Marie-Jeanne Coloni: Découvrir Notre-Dame de Paris. Editions du Cerf, Paris 1984, ISBN 2-204-02087-7.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Notre-Dame&oldid=24852332»