Norsk universitetshistorie
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Norsk universitetshistorie er et historisk tilbakeblikk på universitetene i Norge.
Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811 som Det Kgl. Frederiks Universitet med intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena. Universitetet hadde fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren Christopher Hansteen og historikeren P. A. Munch. Dessuten var Anton Martin Schweigaard både professor og stortingsmann.
Ved Universitetsreformen av 1905 ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl.a. Waldemar Brøgger erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap. Debatten fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet var innbitt mellom grundtvigianere og de liberale. Etterhvert tapte nasjonalromantikken terreng, og det folkelige preget i skolen ble borte til fordel for faglige krav. Mange så på universitetet som en intellektuell elite.
Etter den annen verdenskrig ble det samfunnsvitenskapelige fakultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi.
Siden 2018 har Norge følgende universiteter:[1]
- Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt i 1811.
- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim er en fortsettelse av NTH, som ble grunnlagt i 1910.
- Universitetet i Bergen (UiB) ble grunnlagt i 1946, med utgangspunkt i Bergens Museum (etablert i 1825).
- Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet ble åpnet i 1972
- Universitetet i Stavanger (UiS) fikk universitetsstatus i 2005, og har røtter i Rogaland Distriktshøgskole fra 1969 og flere eldre profesjonshøgskoler.
- Universitetet for miljø- og biovitenskap (UiMB) på Ås ble universitet i 2005. Det het tidligere Norges landbrukshøgskole, som ble opprettet i 1859 som landets andre høyere undervisningsinstitusjon. Det endret navn til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i 2014.
- Universitetet i Agder (UiA) ble universitet fra 1. september 2007 ved omdanning av Høgskolen i Agder.
- Nord universitet ble etablert 1. januar 2016 ved en sammenslåing av Universitetet i Nordland (som het Høgskolen i Bodø frem til 1. januar 2011), Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.[2]
- Oslomet – storbyuniversitetet ble universitet etter å slå sammen Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Sosialhøyskolen i Oslo 12. januar 2018.
- Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble universitet fra 4. mai 2018 ved omdanning av Høgskolen i Sørøst-Norge.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rune Slagstad: Universitetet som dannelsesinstitusjon. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Statlige Universiteter og høyskoler» (på norsk). Besøkt 22. februar 2022.
- ^ NRK. «– Vi er fornøyde med det nye navnet». NRK (på norsk). Besøkt 8. februar 2017.