Norges statsgjeld
Norges statsgjeld er offentlig gjeld tatt opp av staten. Staten låner ved å opprette gjeldsbrev kalt statsobligasjoner (løpetid over 1 år) som i hovedsak kjøpes av banker.
Statsgjelden var 2. kvartal 2022 på 708 milliarder kr.[1]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Det danske riksgjeldskontoret ble opprettet i 1789. Da Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814 tok Norge på seg ansvar for en del av Danmark/Norges felles statsgjeld.
Hvorfor har den norske stat gjeld?
[rediger | rediger kilde]Innenlandsgjeld
[rediger | rediger kilde]Den norske stat hadde 31. mars 2017 rundt 7 867 milliarder kroner stående på konto i statens pensjonsfond utland.[2] Når staten likevel velger å ha gjeld, er det hovedsakelig av tre grunner:[3]
- Staten må dekke daglige betalinger. Disse varierer veldig og det er vanskelig å beregne innbetalingene av skattene. Dermed må staten ha en viss likviditetsreserve, noe som finansieres ved hjelp av lån.
- Staten sørger for å regulere likviditeten i banksystemet ved å utstede – eller kjøpe tilbake statsobligasjoner/statskasseveksler. Hvis staten utsteder en statsobligasjon mottar staten penger fra kjøper som havner på konto i Norges Bank. Disse pengene holdes i utgangspunktet utenfor bankenes system, noe som medfører at bankenes totale overskuddsreserver på foliokonto i Norges Bank minker tilsvarende. Med andre ord kan staten redusere likviditeten ved å selge statsobligasjoner. I motsatt tilfelle kan staten kjøpe tilbake statsobligasjoner, og dermed redusere innehavende konto i Norges Bank, noe som øker likviditeten i banksystemet på samme måte.
- Statens opplåning har også som mål å bidra til å opprettholde og utvikle fungerende og effektive finansmarkeder i Norge. Ved å tilby statsobligasjoner og statskasseveksler, sørger staten for en risikofri avkastningskurve for plasseringer med fra om lag 1 måned til om lag 10 års løpetid.
Under finanskrisen i 2008 var bankenes utlånsvillighet svært lav. Staten nærmest doblet sin totale gjeld, slik det fremkommer av tabellen lenger nede (SSB). Dette reduserte derimot ikke pengemengden i banksystemet i sin helthet, fordi staten utstedte statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), med en ramme på inntil 350 milliarder kroner.[4] Aktivabalansen ble dermed justert opp tilsvarende som passivabalansen (statsgjelden økte like mye som fordringene), og likviditeten i banksystemet ble dermed uendret. Grunnen til at staten likevel ville utstede statsobligasjoner var fordi bankene som byttet til seg statspapirene fikk sikrere papirer som var lettere å omsette i markedet, sammenlignet med OMFene. Utover dette kjøpte Norges Bank opp en del av de eksisterende statsobligasjonene, noe som forbedret likviditeten i hele banksystemet. Norges Bank er den eneste kilden som kan tilføre banksystemet likviditet når tilbudet for øvrig er gitt.
Opptak av statsgjeld skjer etter råd fra og forvaltes av Norges Bank, men sentralbankloven forbyr Norges Bank fra å selv låne til staten. Dette er fordi sentralbanken er statseid.
Utenlandsgjeld
[rediger | rediger kilde]Norsk offentlig sektor har per 2. kvartal 2012 en utenlandsgjeld på 332 milliarder kroner, som var en nedgang på 24 milliarder kroner fra 1. kvartal 2012. Dette i kontrast til Norges samlede offentlige og private utenlandsgjeld som er på 3 700 milliarder kroner, brorparten lånt inn av banker[5]
Historiske tall
[rediger | rediger kilde]Tall over statsgjelden publiseres av Finansdepartementet fire ganger i året. Før 1996 ble tallene bare publisert årlig. Historiske tall er samlet av Statistisk sentralbyrå og går tilbake til 1965.
| Årstall | Statsgjeld (millioner kroner) |
|---|---|
| 2022 | 708 589 |
| 2021 | 522 000 |
| 2020 | 530 000 |
| 2019 | 452 000 |
| 2018 | |
| 2017 | 522 047 |
| 2016 | 515 617 |
| 2015 | 482 817 |
| 2014 | 485 453 |
| 2013 | 604 045 |
| 2012 | 617 245 |
| 2011 | 557 412 |
| 2010 | 653 247 |
| 2009 | 627 665 |
| 2008 | 349 973 |
| 2007 | 265 348 |
| 2006 | 269 363 |
| 2005 | 334 132 |
| 2004 | 320 754 |
| 2003 | 339 832 |
| 2002 | 291 027 |
| 2001 | 278 681 |
| 2000 | 285 908 |
| … | … |
| 1990 | 164 867 |
| … | … |
| 1980 | 106 903 |
| … | … |
| 1970 | 18 879 |
| 1969 | 15 823 |
| 1968 | 14 722 |
| 1967 | 13 792 |
| 1966 | 12 143 |
| 1965 | 11 448 |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ SSB - Statsgjelden
- ^ «1. kv. 2017 Kvartalsrapport». www.nbim.no (på norsk). Besøkt 16. juli 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. november 2011. Besøkt 26. oktober 2011.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2013. Besøkt 26. oktober 2011.
- ^ SSB.no – Norges utenlandsgjeld, etter sektor og finansobjekt. Millioner kroner (Besøkt 21. desember 2012)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- 'Money as Debt' på Google Video - Animasjonsfilm som forklarer pengesystemet.
- Norges Statsgjeld - fra Statistisk sentralbyrå
- SSBs oversikt over Norges statsgjeld