Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse
| Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1988 | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | nnsb.net (no) | ||
| Opphørt | 21. århundre | ||
Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse (NNSB) var en organisasjon som baserte seg på den nazistiske ideologien[1]. Gruppen ble etablert i 1987 under navnet Zorn 88 og skiftet navn til NNSB i1998.[2][3] De hadde et ukjent antall medlemmer. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste er eller var det marginalt. De beundret Adolf Hitler og Vidkun Quisling,[4] med holocaustfornektelse og antisemittisme som ingredienser.[1][2] Oddvar Høidal beskriver NNSB som en meget liten fraksjon innenfor et fragmentert miljø på 1990-tallet.[5] Det var en hierarkisk organisasjon basert på førerprinsippet og hadde kvinneavdeling kalt Kvinnehirden. En utbrytergruppe kalte seg Riksfronten.[3] De hadde forbindelser med Erik Blücher.[6][7] Organisasjonen ga ut tidsskriftet Gjallarhorn og andre høyreesktreme reagerte sterkt da tidsskriftet trykket artikler av Varg Vikernes. Antirasistisk senter beskriver NNSB som veteraner blant norsk nynazister og som nokså ekstreme i sin ideologi. NNSB står for konservativ hitlerisme og driver holocaust-benektelse. Det har forekommet at de har lagt ned krans på Vidkun Quislings grav og ved minnesmerket for falne tyske soldater på Alfaset.[8] NNSB gjorde lite av seg og drev ikke med vold og aktivisme i gatene. Noen av lederne i Zorn 88 og NNSB hadde bakgrunn fra Nasjonal ungdomsfylking som var forbundet med "gammelnazistene" i Nasjonal Samling og dømte frontkjempere; Nasjonal ungdomsfylking ble omdannet til Norsk Front i 1975 under Blüchers ledelse.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Bjørgo, Tore (2. februar 2024). «nynazisme». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2024.
- ^ a b Søderlind, Didrik (30. mars 2005). «Holocaust-benektelse på norsk». www.forskning.no. Besøkt 24. februar 2024.
- ^ a b Fangen, Katrine (2001). bok om nynazister. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8215000827.
- ^ Jørstad, Runar Henriksen (23. oktober 2007). «Nazi-miljø på Hadeland». NRK. Besøkt 24. februar 2024.
- ^ Høidal, Oddvar (2002). Quisling. Oslo: Orion. ISBN 8245805289.
- ^ VESTVIK, RONNY S. CARLSSON, ARNE FRØKEDAL OG EINAR (10. april 2002). «Nazisekt adresse Haugesund». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 24. februar 2024. C1 control-tegn i
|tittel=på plass 10 (hjelp) - ^ «Fører i nytt nazi-nettverk?». VG (på norsk). 2. juni 1999. Besøkt 24. februar 2024.
- ^ Rikets tilstand. Oslo: Antirasistisk Senter. 1999. ISBN 8290789270.
- ^ Bjørgo, Tore (2018). Høyreekstremisme i Norge. Oslo: Politihøgskolen. ISBN 9788278081389.