Norges Fiskarlag

Norges Fiskarlag
Org.form	Forening/lag/innretning
Org.nummer	938500290
Stiftet	16. juli 1926
Land	Norge
Hovedkontor	Trondheim
Nettsted	fiskarlaget.no (no); fiskarlaget.no (en)

Antall medlemmer
År	Bef.	±%
1947	43 005	—
1950	31 350	−27,1%
1955	28 264	−9,8%
1966	22 737	−19,6%
1970	22 565	−0,8%
1978	20 852	−7,6%
1980	22 097	+6,0%
Kilde: ^[2]

Norges Fiskarlag ble stiftet i 1926 og er både fagforening og arbeidsgiverforening for norske yrkesfiskere. Laget organiserer enefiskere, lottakere (som kan være fisker, fangstmann, kokk eller maskinist^[3]) og fiskebåtredere. Laget er en organisasjon av arbeidstakere, arbeidsgivere, og enkeltmannsforetak. Kåre Heggebø er styreleder og Sverre Johansen er generalsekretær^[4].

Historie

Norges Fiskarlag ble dannet i Bodø 16. juli 1926. Ifølge verket I kamp for havets verdier av Pål Christensen og Abraham Hallenstvedt (2005), var stiftelsen av Fiskarlaget resultatet av en lang prosess, der også utenforstående grupper så behovet for å organisere fiskerne. Slik sett kan en si at det startet helt tilbake til 1870 med opprettelsen av Selskapet til Fremme av Fiskeriet innenfor Drøbak. Det første kjente tiltaket fra fiskernes egen side på å organisere seg, kom omkring århundreskiftet (Uthaug Fiskarlag,1899), og utviklingen gikk gjennom flere faser før man fikk etablert en nasjonal organisasjon med formål å organisere alle yrkesfiskere i landet. Det målet kan ikke sies å være endelig oppnådd før i 1936.

På høsten 1989 vedtok laget den såkalte Trålstigen - et vedtak «som i røynda handla det om langsiktig fordeling av totalkvotenane mellom ulike fartøygrupper, og vedtaket var laget sitt råd til styresmaktene om korleis den burde vere. Vedtaket kom utan høyring i organisasjonen, det var gjort i eit sterkt splitta styre med ei stemmes overvekt. Å leggje ei så viktig sak framfor landsmøtet vart det heller ikkje tid til. «Trålstigen» vart mest omstridd når det gjald fordelinga av torsk mellom kystflåten og trålarane. I snitt, og grovt rekna, gjev den cirka 25 prosent til trålarane og resten til kystflåten. Stigen har også ein glideskala som gjev aukande andel til kystflåten når totalkvoten er liten, og tilsvarende meir til trålarane når kvoten er auka. Dette skjedde på trappene til torskekrisa i 1990 med historisk låge torskekvotar. Fiskarlaget sitt vedtak utløyste raseri i Nord-Noreg. Troms Arbeiderparti ville ha trålerane ut av norsk fiske» (...) På landsmøta kom det til flere harde omkampar der kystflåten kom med krav til omfordeling. Havfiskeflåten møtte med motkrav og trugsmål om å lage sine egne faglege og økonomiske organisasjonar om dei ikkje fekk det som dei ville. Resultatet vart skjøre kompromiss som fekk mange fiskarar til å vende laget ryggen».^[5]

Organisasjon

Norges Fiskarlag bygd opp med basis i lokale fiskarlag som er samlet i regionale fiskarlag. I tillegg kommer to gruppeorganisasjoner. Regionlagene representere i hovedsak fiskere innenfor kystflåten, mens Fiskebåt organiserer fartøy fra havfiskeflåten.Med utgangspunkt i denne organisasjonsstrukturen er det også etablert tarifforganisasjoner for medlemmene, som tilfredsstiller Arbeidstvisteloven krav . Avtaleverket omfatter medlemmene på fartøy/redersida og de som er mannskap ombord, og er forpliktende for de som er medlemmer på begge sider.

Hovedadministrasjon til Norges Fiskarlag ligger i Trondheim, og de syv regionlagene (tidligere fylkesfiskarlag) og to gruppeorganisasjonene er:

Norges Fiskarlag er en demokratisk oppbygd organisasjon, Lagets høyeste beslutningsorgan er landsmøtet som samles annethvert år. På landsmøtet har regionlagene 50 utsendinger, Fiskebåt 17 og Sør-Norge Notfiskarlag 2 utsendinger. Landsmøtet velger Landsstyret som består av 14 medlemmer, fordelt med 10 på regionlagene og 4 til Fiskebåt.

Formålsparagraf

Hensikten med Norges Fiskarlag er nedfelt i formålsparagrafen, der det blir slått fast som følger:

"Norges Fiskarlag er en politisk uavhengig faglig landsorganisasjon for fiskere som helt eller delvis ernærer seg ved fiske og fangst, sammensluttet i medlemslag og faglige landsomfattende gruppeorganisasjoner.

Laget har til formål å samle landets fiskere i en organisasjon for derigjennom å skape enhet og kraft i arbeidet for å fremme fiskernes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.

Norges Fiskarlags hovedoppgave er å være fag- og interesseorganisasjon for norske fiskere, og næringsorganisasjon for fangstleddet i den norske fiskerinæringen.

Disse målene søkes nådd ved:

a. i tilslutning til det særskilt vedtatte arbeidsprogram å arbeide for å gjennomføre fiskerens krav overfor myndighetene og andre. Norges Fiskarlag skal være myndighetenes fremste premissleverandør og samarbeidspartner i utformingen av norsk fiskeripolitikk.

b. å bruke alle de til rådighet stående midler for å fremme organisasjonen blant fiskerne.

c. å utvikle og ivareta fiskernes økonomiske organisasjoner og fremme samarbeid i de forskjellige greiner i fiskerinæringa.

d. å utvikle og drive en serviceorganisasjon for også slik å fremme medlemmenes interesser på en mest mulig fordelaktig måte.

På Fiskarlagets landsmøte 2011, ble i dessuten følgende arbeidsområder vedtatt gitt særlig prioritet som grunnlag for det videre arbeid:

Lønnsomhet - nasjonale og internasjonale rammebetingelser
Miljø og klima
Konkurrerende bruk av havet
Matvaretrygghet
Rekruttering av arbeidskraft til flåteleddet
Forskning og utvikling

Litteratur

Pål Christensen og Abraham Hallenstvedt: I kamp om havets verdier. Norges Fiskarlags historie. Trondheim: Norges Fiskarlag 2005 ISBN 82-303-0558-7 400s.

Referanser

^ GRID-ID grid.458566.c^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 250. ISBN 8200056287.
^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-193-l-20122013/id735755/?ch=5
^ «Organisasjonen». Norges Fiskarlag. Besøkt 29. september 2023.
^ Gunnar Grytås (30. april 2016). «Gjer som Røkke: Gravlegg pliktene». Klassekampen, s. 23

Eksterne lenker

[hash-775dc497640fd4441272f86e3314b0cce1d3bd42-1] GRID-ID grid.458566.c^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 250. ISBN 8200056287.

[3] ttps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-193-l-20122013/id735755/?ch=5

[4] «Organisasjonen». Norges Fiskarlag. Besøkt 29. september 2023.

[5] Gunnar Grytås (30. april 2016). «Gjer som Røkke: Gravlegg pliktene». Klassekampen, s. 23

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]